Metakognitiv trening for ungdommer med anoreksi

En ny behandlingsform med lav dropout og høy pasienttilfredshet

Stipendiat Camilla Lindvall Dahlgren ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser, Oslo Universitetssykehus, har funnet ut at metakognitiv trening (Cognitive Remediation Therapy) er en velegnet behandlingsform for ungdommer som er i behandling for anoreksi (AN), og at det å fokusere på kognitive vansker som rigiditet og detaljfokus er et viktig bidrag i behandlingen av sykdommen. Behandlingen fikk gode tilbakemeldinger fra pasienter, foreldre og behandlere. Alle pasienter som deltok i studien fullførte behandlingsopplegget, og majoriteten fullførte både psykologisk og nevropsykologisk testing før og etter behandling.  Dette er en behandlingsform som tidligere ikke har vært utprøvd hos unge med anoreksi.

Ved starten av Lindvall Dahlgrens doktorgradsprosjekt spurte hun: Er det gjennomførbart å bruke metakognitiv trening som et tilleggstilbud i behandlingen av ungdommer med anoreksi? Mer spesifikt, hvordan er gjennomførbarheten i forhold til:

  1. Behandlingsoppleggets innhold, struktur og implementering
  2. Rekruttering og frafall
  3. Evalueringsmaterial- og metoder

Det ble utviklet et 10 sesjoners individuelt treningsprogram der målet var  å identifisere, evaluere og forbedre problematiske tankemønstre, spesielt i forhold til rigiditet (vs. kognitive fleksibilitet) og detaljfokus (vs. sentral koherens). Utfallsmålene som ble brukt var psykologisk og nevropsykologisk funksjon hos pasientene, og et utvalg av tester og spørreskjemaer ble administrert før og etter behandling. Alle pasientene som deltok i studien var i behandling for anoreksi ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser eller ved Barnesenteret på Ullevål Sykehus.

Etter å ha behandlet og testet 20 ungdommer i alderen 13-18 år, har Lindvall Dahlgren publiserte tre artikler der hovedkonklusjonen er at det kognitive treningsprogrammet er gjennomførbart i alle ledd. Tilbakemeldingene har utelukkende vært positive, både fra fagfolk som jobbet med pasientene, pasientene selv og deres foreldre.

I doktorgraden har Lindvall Dahlgren også studert hvordan ungdommer med AN presterer på nevropsykologiske mål, og hvordan pasientene og deres foreldre evaluerer sin egen/sitt barns eksekutive funksjoner (prosesser som har å gjøre med vurdering og utføring av handlinger). På gruppenivå var pasientenes resultater innenfor aldersnormen, men på individuelt nivå var det noen av pasientene som hadde en avvikende kognitiv profil. Videre var det store forskjeller mellom hvordan pasientene og foreldrene vurderte pasientenes eksekutive funksjoner. Pasientene vurderte gjennomgående at de hadde bedre eksekutiv funksjoner enn det foreldrene mente. Også her var det store forskjeller innad i gruppen.

At pasienter med anoreksi stiller seg så positive til behandling er uvanlig, og særlig innen behandling av spiseforstyrrelser er det sjelden at frafallet er så lavt som i denne studie. Det er også gode nyheter at det kognitive treningsopplegget kan implementeres for både inneliggende og polikliniske pasienter.

Samlet peker resultatene på meget god gjennomførbarhet, og er et første steg der kunnskap om nevropsykologisk funksjon hos pasienter kan overføres til klinisk praksis. Resultatene fra studien danner grunnlag for å kunne gjennomføre en randomisert kontrollert studie i denne pasientgruppe, og gir viktig informasjon om hvordan behandlingen kan evalueres.

Publisert 21. mai 2014 09:41