Lav emosjonell stabilitet kan øke risiko for kriminalitet

Doktorgradsstipendiat Solveig Abrahamsen har funnet at personlighetstrekket emosjonell stabilitet kan være relatert til utvikling av kriminell atferd.

Abrahamsen har undersøkt personlighet, gener, og oppveksterfaringer hos politifolk, fengselsinnsatte, og en kontrollgruppe av bedriftsansatte og universitetsstudenter. Både gener og miljø ser ut til å påvirke utviklingen av personlighetstrekket.

Undersøkelsen viser at politifolkene er mest emosjonelt stabile, mens fengselsinnsatte skårer lavest. I tillegg viser resultatene at fengselsinnsatte er mindre spenningssøkende enn både politifolk og bedriftsansatte/studenter. Lav emosjonell stabilitet ser ut til å henge sammen med lav grad av spenningssøking. Lav spenningssøking hos de innsatte står i kontrast til tidligere forskning som har vist at kriminelle er spenningssøkere.

– Greier man å identifisere faktorer som øker risikoen for kriminelle handlinger, har man større mulighet til å jobbe effektivt både i forhold til forebygging og behandling, sier Abrahamsen.

Resultatene fra hennes doktoravhandling viser:

  • gener som er relatert til dopamin- og serotoninnivå kan ha betydning for utvikling av kriminell atferd
  • individer som er emosjonelt stabile har lavere risiko for å engasjere seg i kriminell atferd
  • både genetiske og miljømessige faktorer ser ut til å påvirke grad av emosjonell stabilitet

Ettersom politifolkene er den mest emosjonelt stabile gruppen, tyder resultatene på at det å øke emosjonell stabilitet kan gi dobbel gevinst: I tillegg til å virke kriminalitetsforebyggende, gir høynet emosjonell stabilitet økt sjanse for engasjement i prososialt, risikofylt arbeid.

Samlet viser resultatene at psykologiske, biologiske, og sosiale faktorer er viktige i utviklingen av kriminell atferd, og at det er viktig å fokusere på samspillet mellom disse.

Publisert 20. mars 2014 10:56 - Sist endret 20. mars 2014 11:22