Psykiske plager hos familiemedlemmer av alkoholmisbrukere

Barn av mødre som misbruker alkohol har flere psykiske plager enn andre barn. Overraskende nok viste resultatene derimot ingen klar effekt av fars alkoholmisbruk på barnas psykiske helse. Videre er alkoholproblemer hos en partner forbundet med psykiske plager hos den andre. Dette viser stipendiat Kamilla Rognmo i en ny doktorgradsavhandling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Rognmo og medarbeiderne har undersøkt hvorvidt barn i ungdomsårene og partnere av mennesker som drikker for mye har dårligere psykisk helse enn andre. Resultatene viser at barn av mødre som misbruker alkohol har høyere skåre på psykiske plager, mens fars alkoholmisbruk gir lite utslag.

En mulig forklaring på dette kan være at mor innehar en viktigere omsorgsgiverrolle enn far, men vi kan heller ikke utelukke at manglende påvist effekt av fars alkoholproblemer skyldes statistisk usikkerhet, sier Rognmo.

Videre ser man at partnere av mennesker som har opplevd alkoholproblemer har flere psykiske plager enn andre. Likevel har partnere av mennesker med et høyt alkoholforbruk, men som ikke opplever å ha et alkoholproblem, bedre psykisk helse enn andre.

Å drikke mye gir økt risiko for selvopplevde problemer med alkohol. Men under kontroll for alkoholproblemer ser det høye forbruket ut til å henge sammen med god psykisk helse hos partneren. Videre ser det ut til å beskytte mot psykiske problemer at begge partnerne har et likt drikkemønster, selv når begge drikker nokså mye. Disse funnene kan kanskje forklares av at et høyt alkoholkonsum, i fravær av alkoholproblemer, er forbundet med andre positive egenskaper som kan beskytte mot psykiske plager, forklarer Rognmo. For eksempel er mennesker som drikker mye ofte sosiale.

Rognmo og medarbeiderne undersøkte også hvordan skilsmisse påvirker den psykiske helsen til par der minst den ene drakk mye under ekteskapet. Resultatene viser at kvinner som drakk mye før skilsmissen og deres partnere opplever en større forverring enn andre skilte par etter skilsmissen. Blant disse ser det også ut til at de psykiske plagene etter skilsmissen varer lenger enn blant andre som skiller seg.

Data

Den første studien undersøkte data fra omtrent 4000 familier med barn mellom 13 og 19 år som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT og UngHUNT). I den andre og tredje studien ble data fra omtrent 11 000 par som deltok i HUNT analysert.

Publisert 25. nov. 2013 14:10