Selvmord hos unge tilsynelatende velfungerende menn

Når unge tilsynelatende velfungerende menn på vei inn i voksenlivet plutselig tar livet sitt, spør de etterlatte seg: Hvordan kunne dette skje?

Psykolog Mette Lyberg Rasmussen ved Folkehelseinstituttet har intervjuet mødre, fedre, søsken, venner og tidligere kjærester til unge menn som plutselig har tatt livet sitt og som ikke tidligere hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller gjort selvmordsforsøk, og funnet at nære etterlatte ikke så tegn på alvorlig psykisk lidelse før selvmordet. I stedet knyttes selvmordet til hvordan de unge mennene ikke lenger klarte å leve opp til sitt idealbilde av egne prestasjoner og av hvordan de skulle være som person.

Undersøkelsens hovedfunn avdekker en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål. I slike situasjoner oppstår det en sterk følelse av skam og av å være fanget i sitt eget sinne. Dette utvikler seg til uutholdelige tanker som den sårbare personen ikke er i stand til å regulere eller håndtere og fører til en følelse av å ikke være verd å skulle leve. Den tidligere strategien, som innebar kompensasjon ved stadig å øke sine prestasjoner, fungerer ikke lengre, og selvmordet blir en vei ut av en situasjon med uutholdelig psykisk smerte.

Før prosjektet, som Rasmussens doktorgrad er en del av, har ingen studert hvorfor tilsynelatende velfungerende unge menn tar livet sitt.

-Funnene utfordrer den etablerte oppfatningen om at selvmord primært er et symptom på psykisk lidelse og at forebygging er et hovedanliggende kun for psykiatrien, sier Rasmussen.

De unge mennene ga ikke uttrykk for direkte planer eller intensjoner om å ta livet sitt før selvmordet. I stedet beskriver nære etterlatte noen indirekte tegn i perioden før selvmordet, hvor den unge mannen uttrykker desperasjon over ugjenkallelige feilhandlinger, og hvor døden omtales som en trussel men også som et etterlengtet mål.

- Rasmussen understreker at pårørende og nære personer her kan ha en viktig rolle i å møte disse unge mennene i deres fortvilelse og desperasjon, ettersom profesjonell hjelp ikke synes å være et alternativ slik de unge mennene fremstår før selvmordet.

Unikt datamateriale

Undersøkelsen baserer seg på et unikt kvalitativt materiale av bestående av 61 dybdeintervjuer og 6 avskjedsbrev relatert til selvmord hos 10 unge menn mellom 18 og 30 år, som ikke tidligere har vært i kontakt med psykisk helsevern eller gjort selvmordsforsøk. Rasmussen analyserte – i hvert selvmord – 4-8 dybdeintervjuer med nære etterlatte om hvordan avdøde fremsto for dem og hvordan de forsto selvmordet, samt avdødes avskjedsbrev.

Publisert 4. des. 2013 10:20 - Sist endret 4. des. 2013 10:21