Disputas om risikofaktorer for selvmordsatferd

Psykolog Bergljot Gjelsvik ved Psykologisk institutt, UiO, har i sin doktoravhandling undersøkt to kjennetegn ved selvmordsatferd som har betydning for vurdering av selvmordsrisiko: Hvilken tilgang pasienter som forgifter seg selv har til forskrevne medikamenter som kan brukes i forgiftninger, og hvorvidt pasientene selv betrakter forgiftningen som et selvmordsforsøk.

Doktorgradsavhandlingen baserer seg på en stor undersøkelse Gjelsvik gjennomførte av 198 pasienter innlagt på sykehus etter å ha forgiftet seg selv. Pasientene ble intervjuet mens de var innlagt på sykehus, og deretter fulgt opp etter 3 og 12 måneder. Spørreskjemadata ble koblet med data fra Reseptbasert Legemiddelregister og Dødsårsaksregisteret.

Gjelsviks studie viser at pasienter innlagt på sykehus etter å ha forgiftet seg hadde tilgang på store mengder forskrevne medikamenter forut for forgiftningen, og langt mer enn befolkningen forøvrig. Flertallet brukte disse medikamentene i forgiftningsepisoden, og de fleste hadde dem tilgjengelig i lang tid før episoden. Til tross for at det er velkjent at pasienter som har forgiftet seg ofte forgifter seg igjen, fant Gjelsvik at de fleste fikk forskrevet flere medikamenter i året etter forgiftningsepisoden enn de hadde fått året før. Resultatene understreker behovet for en mer gjennomtenkt avveining av det behov deprimerte eller på andre måter sårbare pasienter har for å få utskrevet medikamenter, og faren for at de bruker nettopp disse medikamentene til å forgifte seg igjen.

Et uventet funn fra undersøkelsen var at pasientenes egne vurderinger av om hensikten med handlingen var å ta sitt eget liv hadde liten sammenheng med hvor alvorlig forgiftningen ble vurdert medisinsk sett. Funnene utfordrer den etablerte oppfatningen at dersom pasienter har til hensikt å dø, så vil skadene de påfører seg selv være mer alvorlige. Videre viser Gjelsvik at mange senere bagatelliserte alvoret av forgiftningene når de hadde det bedre. Funnene viser at begrepet ‘selvmordsforsøk’ er en overforenkling av et langt mer komplekst fenomen: Pasienter kan ha andre hensikter med handlingen enn å dø, og i hvilken grad de ønsker å dø har liten sammenheng med hvor farlige forgiftningene er. I vurdering av selvmordsrisiko må klinikere ta høyde for at pasienters gjenfortelling av tidligere kriser tolkes utifra hvordan de har det nå.

Publisert 5. nov. 2013 12:16 - Sist endret 5. nov. 2013 12:16