Egen sykdom og funksjonsnedsettelse henger sammen med dårligere psykisk helse hos partner og barn

En ny doktorgrad av Ingrid Borren ved Folkehelseinstituttet viser at sykdom eller funksjonshemming hos en partner kan ha negative konsekvenser for den psykiske helsen til den andre partneren. I tillegg kan ungdommer med sterkt hørselshemmede mødre ha risiko for dårligere psykisk helse enn andre ungdommer.

Borren har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), der man har spørreskjemaer fra to anledninger over en 11-årsperiode for partnere. HUNT omfatter også en undersøkelse med hørselsmåling hos voksne, samt en ungdomsundersøkelse med spørreskjemaer fra ungdom mellom 13 og 19 år.

Sammenheng mellom fysisk og psykisk helse hos partnere

Borrens avhandling viste at partnere til personer med en eller flere av tilstandene kreft, slag, angina, hjerteinfarkt eller funksjonshemming, hadde noe dårligere psykisk helse enn partnere av friske personer, også undersøkt over tid. Av disse så funksjonshemming ut til å ha størst effekt.

– Funnene våre viser at som et befolkningsgjennomsnitt er partners sykdom relatert til noe dårligere psykisk helse hos ektefelle, men ikke så mye som man kanskje kunne frykte. Det er likevel viktig å påpeke at det for enkelte kan utgjøre en stor belastning, sier Borren.

Sammenhengen mellom sykdom og partnerens psykiske helse ble også påvirket av den syke partnerens egen psykiske helse.

– Det betyr at hvordan pasienten tar det kan være viktigere enn hvordan han eller hun har det. Er pasienten glad og fornøyd tross sykdom så ser det ut til å gå bedre også med partneren, sier Borren.

Hørselshemming hos foreldre og psykisk helse hos barn

Selv om denne delstudien hadde relativt få mødre med sterk hørselshemming, viste resultatene at deres tenåringsbarn hadde klart dårligere psykisk helse enn barn av normalt hørende mødre. Den samme effekten ble ikke funnet for sterkt nedsatt hørsel hos far, kun en svakere effekt av mildere, selvrapportert hørselstap.

Publisert 10. mai 2013 09:21