Fortsatt depresjon etter flere år i Norge

Personer som har kommet til Norge som enslige mindreårige flyktninger har flere symptomer på depresjon enn norske ungdommer, selv etter å ha bodd flere år i landet. Samtidig rapporterer de like mye livstilfredshet.  

I doktorgradsavhandlingen sin har Karoline Brobakke Seglem undersøkt psykisk helse og betydningen av ulike bakgrunns- og miljøfaktorer for tilpasning blant unge enslige flyktninger etter bosetting i Norge. Ved ikke bare å fokusere på psykiske plager, men også livstilfredshet, bidrar avhandlingen til å gi oss et mer helhetlig bilde av unge enslige flyktningers psykiske helse enn det som hittil har vært vanlig.

Mens man ofte har en tendens til å tenke at unge enslige flyktningers psykiske plager skyldes traumatiske erfaringer før og under flukten, er et av funnene i avhandlingen at hverdagsstress synes å være vel så viktig. Problemer i hverdagen – sånn som bekymringer og konflikter med venner og familie, samt problemer knyttet til skoleprestasjoner og jobb – er en risikofaktor for både depresjon og mindre livstilfredshet. Over tid ser man at endringer i hverdagsproblemer og symptomer på depresjon følger hverandre. Det vil si at de som opplever en økning i hverdagsproblemer, også opplever en økning i symptomer på depresjon. 

Familiebånd og støtte er også viktig for tilpasning. Unge flyktninger som har kontakt med familiemedlemmer i Norge opplever en nedgang i antall depresjonssymptomer sammenlignet med de som står helt uten familie.

Generelt rapporterer unge enslige flyktninger like stor grad av livstilfredshet som et utvalg norske ungdommer, til tross for vanskelige hendelser tidligere i livet og nåværende livssituasjon.

– Det kan skyldes at tilfredshet med livet gjerne er sterkere knyttet til personlige egenskaper enn det som skjer rundt oss, forklarer Seglem. 

Avhandlingen øker vår forståelse av hvilke faktorer som kan forklare forskjeller i tilpasningen til unge enslige flyktninger.

– Dette er viktig fordi psykiske plager som depresjon kan ha store konsekvenser for integrering i samfunnet i form av oppretting av sosiale nettverk, utdanning og jobb, sier Seglem. 

Avhandlingen baserer seg på en stor undersøkelse ved Folkehelseinstituttet av unge enslige flyktninger som har fått innvilget opphold, og som nå bor i ulike kommuner over hele Norge. De hadde i gjennomsnitt vært bosatt i rundt fire år, da de deltok i undersøkelsen.  

Publisert 26. nov. 2012 14:12 - Sist endret 26. nov. 2012 14:32