Hvordan morslykke og parforholdstilfredshet påvirkes av å få et barn med hjertefeil

De fleste velger å få barn i en periode av livet når de er lykkelige og fornøyde med parforholdet. Men hva skjer med morslykken og parforholdet når barnet har medfødt hjertefeil, spør Maria Teresa Grønning Dale i sin doktorgrad.

Medfødt hjertefeil er den vanligste organfeilen hos nyfødte, og hvert år fødes 500 til 600 barn med hjertefeil i Norge. Store framskritt de siste tiårene innenfor hjertekirurgiske teknikker og diagnostikk gjør at flertallet av barn med medfødt hjertefeil nå overlever og vokser opp. Dermed trenger mange ”hjertebarn” omfattende omsorg og oppfølging fra sine foreldre. Dale har i sin avhandling kartlagt ”hjertemødres” tilfredshet med livet og parforholdet fra graviditet og gjennom barnets tre første leveår.

- Det er flere overraskende funn i studien, sier Dale. For det første fant vi at mødre til barn med hjertefeil viste like høy grad av opplevd livskvalitet, det vil si tilfredshet med livet generelt og følelser av lykke, som mødre av barn uten hjertefeil frem til barnet var seks måneder gammelt. Dette er spesielt, da de første månedene etter fødsel er en kritisk fase hvor de fleste medisinske intervensjoner blir utført og dødsrisikoen er betydelig for de mest alvorlige tilstandene. Samtidig ga mødre til barn med alvorlig hjertefeil også mer utrykk for sinne og frustrasjon enn andre mødre. Etter hvert fant vi mer støtte for at mødre til barn med alvorlig hjertefeil utgjorde en sårbar gruppe. Fra seks måneder til barnets tredje leveår rapporterte denne gruppen lavere livskvalitet på alle livskvalitetsmål, det vil si mindre grad av opplevd lykke, flere negative følelser og redusert livstilfredshet. Funnet støtter tidligere forskning som sier at disse mødrene er mer utsatt for negative reaksjoner som angst og depresjon. Vi fant også at milde og moderate hjertefeil hos barn ikke hadde en virkning på morslykken.

Et annet interessant funn var at hele utvalget vi studerte – mødre av både friske og syke barn – hadde en betydelig nedgang i parforholdstilfredsheten fra barnet er 18 måneder til tre år. Det å ha et barn med hjertefeil forsterket ikke denne nedgangen. Dette var et oppsiktsvekkende funn, da tidligere forskning antyder at parforholdene til foreldre med kronisk syke barn er mer konfliktfylte. Det er heller ikke høyere skilsmisserate blant foreldre til barn med hjertefeil sammenlignet med foreldre til barn uten hjertefeil. 

I sin avhandling har Dale benyttet en unik kobling av data fra Den norske mor- og barnundersøkelsen (MoBa) og Oslo universitetssykehus’ landsdekkende pasientregister over hjertesyke barn. 

Publisert 21. nov. 2012 09:53