Torun Marie Vatne

Samtaler med barn om alvorlig kronisk sykdom; et område med store muligheter for forbedring

Kronisk syke barn kan utrykke både fysiske og psykiske plager, men gjør det ofte på andre måter enn voksne. Voksne er ikke flinke til å benytte anledningene som oppstår i samtaler på sykehuset til å snakke med barna om deres sykdomsrelaterte opplevelser. Bruk av ”Sisom”, et interaktivt symptomrapporteringsverktøy for barn, gjør at barna blir mer involvert i samtaler med helsepersonell og at flere potensielle problemer vies oppmerksomhet. Dette kommer frem i Torun Marie Vatnes doktorgradsavhandling.

Avhandlingen bygger på tre studier med barn i alderen seks til 13 år, med kreft- eller hjertefeil, gjennomført i perioden 2005-2011. Sentralt i avhandlingen er utprøvingen av det interaktive symptomrapporteringsverktøyet ”Sisom” som hjelper barn med å beskrive plagene sine og danner en rapport av plagene for bruk av helsepersonell.

Den første studien viste at barn har uttrykk for fysiske plager, at de sjelden bruker medisinske uttrykk og at kronisk syke har et mer variert vokabular enn friske. Studien viste også at barn ofte føler ansvar for eksistens og behandling av sykdomsrelaterte symptomer og at kronisk syke barn føler mindre tiltro til at fysiske plager kan behandles. Den andre studien viste at barn uttrykker negative følelser under medisinske konsultasjoner. Disse følelsene uttrykkes hovedsakelig som hint som er vanskelige å oppdage. Den tredje studien ble delt i to delstudier: Den første viste at foreldre og helsepersonell hovedsakelig unnlater å utforske det barn finner emosjonelt vanskelig under medisinske konsultasjoner og at de svært ofte ignorerer barnets følelsesuttrykk fullstendig.  Den andre delstudien viste bruk av “Sisom” fører til at barn deltar mer i den medisinske dialogen og at flere problemer vies oppmerksomhet under konsultasjonene.

Vatne konkluderer med at det i kommunikasjon mellom kronisk syke barn, foreldre og helsepersonell finnes et stort forbedringspotensial: Barn har forutsetningen for å kunne delta i den medisinske dialogen og bør i større grad involveres. Voksne bør rette oppmerksomheten mot de signaler barna sender om at noe er vanskelig og i større grad utforske de følelsene og tankene de har knyttet til sykdommen. ”Sisom” kan være et nyttig hjelpemiddel i denne prosessen.

Publisert 16. aug. 2011 14:34