Ole André Solbakken

I sitt doktorgradsprosjekt har Ole André Solbakken undersøkt og belyst betydningen av affektbevissthet for vår psykiske helse.

Affektbevissthet defineres som den funksjonelle integrasjon av følelser i kognisjon, motivasjon og atferd og reflekterer evnen til å benytte seg av sine følelser til konstruktive formål. Affektbevissthet er i forskningsøyemed operasjonalisert som graden av oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig uttrykksevne for i alt elleve spesifikke følelser.

Resultatene viser at affektbevissthet lar seg effektivt og pålitelig måle ved hjelp av semistrukturert intervjumetodikk og observatørbasert skåring, og at slike skårer korresponderer godt til den teoretiske modell de er basert på. Det er videre sterke sammenhenger mellom affektbevissthet og en rekke mål på psykisk helse, slik som psykiatriske symptomer, interpersonlige/relasjonelle problemer, generell psykologisk fungering, samt grad av personlighetsproblemer. Av særlig interesse synes å være at graden av bevissthet om forskjellige følelser har spesifikk betydning for hva slags type relasjonelle problemer som rapporteres, for eksempel er lav bevissthet om sinne knyttet til mer omfattende problemer med selvhevdelse, mens lav bevissthet om ømhet er knyttet til mer omfattende problemer med sosial tilbaketrekning. I en separat undersøkelse av affektbevissthets betydning for pasienters utvikling i affektfokuserte og psykodynamiske psykoterapier, der pasient og terapeut sammen avgjorde hvor langvarig behandlingen skulle være, viser det seg at lavere grad av affektbevissthet ved oppstart henger sammen med mer omfattende forbedringer i personlighetsproblemer, psykiatriske symptomer og interpersonlige problemer. Grad av affektbevissthet ved oppstart synes dermed å reflektere pasientenes bedringspotensiale innenfor disse terapeutiske rammene.

Alt i alt peker Solbakkens avhandling mot at affektbevissthet er en sentral dimensjon for å forstå både innholdet i og utviklingen av psykiske lidelser/problemer, og pasienters varierende respons på psykoterapi. Resultatene av avhandlingen vil kunne bidra til økt forståelse for de ulike problemer i håndteringen av følelser som kjennetegner mennesker som strever med psykiske lidelser, og dermed bidra til både bedre behandling og mulige forebyggingstiltak. 

Publisert 30. nov. 2011 11:26