Jan Egil Nordvik

Kan man bygge opp hjernens nervebaner (kommunikasjonslinjer) etter hjerneslag? Flere forskningsstudier har de siste årene vist at hjernens mikrostrukturer endrer seg når friske personer jobber intenst for å lære seg noe nytt. Men kan denne nye kunnskapen brukes til å hjelpe personer som rammes av hjerneslag?

I Norge får omtrent 15 000 personer diagnosen hjerneslag hvert år. For mange av dem tar livet en helt ny kurs etter dette bl.a. ved at de ikke klarer å utføre samme oppgaver som før slaget, verken i arbeidslivet eller familielivet. Ny forskning på hjernens plastisitet (formbarhet) i kombinasjon med moderne behandlingsmetoder har gitt økt optimisme for at personer som rammes av hjerneslag, kan trene opp noe av den kognitive (mentale) kapasiteten de opplever har endret seg etter skaden.

I denne doktorgraden er en slagpasient fulgt opp gjennom et og et halvt år hvor han gjennomgått flere perioder med intensiv databasert kognitiv trening. Mellom hver periode har han gjennomgått tester av hans kognitive funksjoner, men også vært undersøkt med avanserte hjerneavbildingsteknikker som viser en mulig sammenheng mellom treningen han har gjennomført og et antatt mål på effektiviteten til nervefibrene i hjernen hans. Et slikt funn har ikke tidligere vært vist i internasjonal forskning, og kan gi økt håp om at enkelte typer vansker etter hjerneslag kanskje i framtiden kan behandles mer effektiv.

Publisert 19. okt. 2011 12:34