Helene Amundsen Nissen-Lie

Hva kjennetegner gode og mindre gode psykoterapeuter?

Psykologisk samtaleterapi eller psykoterapi har vist seg svært effektiv ved en rekke psykiske plager og lidelser, men et gjennomgående funn fra flere tiår med forskning på feltet har vært at ulike terapeutiske metoder gir nokså like resultater. Imidlertid har det vist seg at forskjeller mellom enkeltterapeuter har større betydning enn tidligere antatt for hvordan det går med pasienter som blir behandlet gjennom psykoterapi. Dette vil mange mene er intuitivt forståelig, ja nærmest selvsagt, men psykoterapiforskningsfeltet har lenge neglisjert denne problemstillingen og fokusert mest på forskjeller mellom metoder eller teknikker, og mellom pasientgrupper når effekten av psykoterapi har blitt studert.

Variasjonen mellom terapeuter med betydning for pasienters utbytte av terapi blir omtalt som ”terapeuteffekten” og Helene A. Nissen-Lies doktorgradsarbeid utforsker omfang og innhold av denne effekten. Avhandlingen bygger på prosjektet ”Norsk Multisenterprosjekt for Prosess og Utfall av Psykoterapi” som omfatter et stort utvalg av voksne polikliniske pasienter og deres behandlere fra offentlig psykisk helsevern. Spesifikt har Nissen-Lie undersøkt hvorvidt ulik selvforståelse hos terapeutene (hvordan terapeutene vurderer seg selv og beskriver sine opplevelser som terapeut) har betydning for pasientens opplevelse av terapien (prosessen) og utbyttet av terapien, dvs. endring i plager, problemer og fungering.

Ett av funnene var at terapeuters selvrapporterte vanskeligheter i arbeidet som terapeut, kalt ”Profesjonell selv-tvil” ganske uventet viste seg å påvirke pasientens vurdering av den terapeutiske alliansen og endring i mellommenneskelige problemer på en positiv måte. Med andre ord, jo mer terapeuter oppgir at de tviler på sin egen kompetanse, desto høyere allianseskårer oppnår de fra sine pasienter og desto mer rapporterer pasientene en nedgang i problemer i relasjoner til andre mennesker. Et annet funn viste at jo mer terapeutene opplevde at de strevde med å like, respektere eller følelsesmessig tåle pasientene, desto lavere var kvaliteten på alliansen mellom pasient og terapeut. Oppsummert kan man si at flere av funnene tyder på at terapeutens subjektive opplevelser og selvforståelse preger terapien de gir sine pasienter og får betydning for pasientens utbytte av behandlingen.

Publisert 21. nov. 2011 09:31 - Sist endret 21. nov. 2011 09:59