Lars Roar Frøyland

• Frøyland, Lars Roar; Bakken, Anders & von Soest, Tilmann (2020). Physical Fighting and Leisure Activities among Norwegian Adolescents—Investigating Co-occurring Changes from 2015 to 2018. Journal of Youth and Adolescence.  ISSN 0047-2891. . doi: 10.1007/s10964-020-01252-8 Show summary

  After many years of decline in violent behavior among adolescents in several Western countries, recent official statistics indicate a possible trend change. So far, knowledge on how this change is related to co-occurring changes in leisure time activities is limited. Using two cross-sectional surveys from Oslo, Norway, this study found substantial increases in the prevalence of physical fighting from 2015 (N = 23,381; 51.6% girls) to 2018 (N = 25,287; 50.8% girls) in junior and senior high school. The rise in fighting was related to co-occurring changes in several leisure activities, including increasing time spent unsupervised by adults, rising digital media use, and rising cannabis use. The study emphasizes the importance of considering leisure time activities when addressing adolescent misbehavior.

• Bakken, Anders; Andersen, Patrick Lie; Frøyland, Lars Roar & Abebe, Dawit Shawel (2019). Rekkefølgeeffekter i spørreundersøkelser blant ungdom. Resultater fra et split-ballot-eksperiment. Norsk sosiologisk tidsskrift.  ISSN 2535-2512.  3(1), s 66- 82 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-01-05 Show summary

  Et viktig spørsmål i metodelitteraturen er om svaralternativenes rekkefølge har betydning for hva respondentene svarer i spørreskjemaundersøkelser. Imidlertid pekes det på at svarrekkefølgeeffekter ikke er godt nok forstått, at få har undersøkt dette i skjermbaserte undersøkelser blant ungdom og at få studier undersøker om slike effekter varierer med ungdoms bakgrunnskjennetegn. I denne artikkelen spør vi: Har rekkefølgen på svaralternativene betydning for omfanget av psykiske helseplager som måles – og varierer eventuelle rekkefølgeeffekter mellom respondenter med ulike kjennetegn, som kjønn, alder, skolekarakterer og hvor lang tid de bruker på undersøkelsen? For å besvare dette, benytter vi oss av et split-ballot eksperiment som var del av spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015, hvor vi analyserer svar fra 17 832 ungdommer i alderen 13–19 år. Analysene viser at når man måler psykiske helseplager blant ungdom i en elektronisk basert undersøkelse, har det en viss betydning hvilken rekkefølge svaralternativer presenteres i. Flere krysser av for svaralternativer som indikerer plager når disse står til venstre enn når de står til høyre. Resultatene gir dermed støtte til tidligere studier som har funnet lignende primacy-effekter. Målt ut fra effektstørrelsen er forskjellen i forekomst av psykiske symptomplager mellom de to eksperimentgruppene relativt begrenset, noe som tyder på at det først og fremst er andre forhold som påvirker hvordan ungdom svarer. Likevel er effekten av betydning, siden det er 3,3 prosentpoeng flere som rapporterer om mange symptomplager når plaget-alternativene står til venstre enn når de står til høyre. Analysene viser for øvrig at rekkefølgeeffekten er uavhengig av ungdommenes kjønn, alder og hvor lang tid de brukte på spørreskjemaet. Derimot varierer rekkefølgeeffekten tydelig etter ungdommenes karakterer. Effekten er størst blant de med dårlige karakterer, mens det ikke er noen effekt i det hele tatt blant de med aller best karakterer.

• Frøyland, Lars Roar & Von Soest, Tilmann (2019). Adolescent boys’ physical fighting and adult life outcomes: Examining the interplay with intelligence. Aggressive Behavior.  ISSN 0096-140X.  46(1), s 72- 83 . doi: 10.1002/ab.21871 Show summary

  Although it is well known that adolescent delinquent behavior is related to poor outcomes in adulthood, longitudinal research on specific acts of delinquency and their interplay with important individual characteristics in predicting future outcomes is scarce. We aimed to examine how physical fighting—one of the most common acts of violent delinquency among adolescent boys—is related to adult life success in several domains, and how intelligence influences these associations. The study used data from 1,083 boys that participated in the population‐based longitudinal Young in Norway Study, following adolescents from 1992 to 2015, by combining self‐reports at four time points with comprehensive information from registers. Results showed that adolescent boys’ physical fighting was associated with poor adult outcomes in the domains of employment, education, and criminal behavior. Associations remained significant even after controlling for conduct problems in general—which isolated the effects of fighting from other delinquent acts—as well as from a variety of other potential confounders. Detailed analyses on the interplay of physical fighting and intelligence showed that some parts of the associations between adolescent boys’ fighting and several adverse adult outcomes could be ascribed to lower intelligence among the fighters. Moreover, intelligence moderated the relationship between physical fighting and adult education. Adolescent fighting was not related to educational attainment among boys with high intelligence, whereas boys with lower intelligence experienced detrimental effects of adolescent fighting. The analyses show the importance of considering adolescent boys’ physical fighting as a potential risk factor for future social marginalization.

• Stefansen, Kari; Løvgren, Mette & Frøyland, Lars Roar (2019). Making the case for ‘good enough’ rape-prevalence estimates Insights from a school-based survey experiment among Norwegian youths, In Marie Bruvik Heinskou; Kari Stefansen & May-Len Skilbrei (ed.),  Rape in the Nordic Countries: Continuity and Change.  Routledge.  ISBN 9780429467608.  5.
• Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2017). Trends in the Perpetration of Physical Aggression among Norwegian Adolescents 2007-2015. Journal of Youth and Adolescence.  ISSN 0047-2891.  s 1- 14 . doi: 10.1007/s10964-017-0793-2
• Abebe, Dawit Shawel; Frøyland, Lars Roar; Bakken, Anders & von Soest, Tilmann (2016). Municipal-level differences in depressive symptoms among adolescents in Norway: Results from the cross-national Ungdata study. Scandinavian Journal of Public Health.  ISSN 1403-4948.  44(1), s 47- 54 . doi: 10.1177/1403494815604764 Show summary

  Aim: This study aimed to investigate municipal-level variations and individual- and municipal-level predictors of high levels of depressive symptoms among Norwegian adolescents. Methods: We used data from the Norwegian cross-national Ungdata study. We included 77,424 adolescents from 171 municipalities attending junior high school (grades 8-10; age 13-16 years) from 2011 to 2013. Multilevel (two-level) logistic regression models were applied for the data analyses. Results: The study revealed that 11% of adolescents reported high levels of depressive symptoms. The median odds ratio without adjusting for any individual- or municipal-level predictors was 1.24, indicating a small between municipalities variability for high levels of depressive symptoms. All individual-level factors, such as gender, school grade, family income, substance use behaviours, bullying and dissatisfaction with different aspects of life, were significantly associated with high levels of depressive symptoms (p < 0.05). As to municipal-level factors, a low annual budgets for municipal health services was the sole significant predictor of high levels of depressive symptoms between municipalities. Municipal-level factors and variables related to survey characteristics explained a moderate proportion of the variation in high levels of depressive symptoms between municipalities. Conclusions: The cluster heterogeneity in high levels of depressive symptoms was small between municipalities in Norway. Further research should examine the geographic clustering of mental health problems at the school and neighbourhood level.

• Brunborg, Geir Scott; Mentzoni, Rune Aune & Frøyland, Lars Roar (2014). Is video gaming, or video game addiction, associated with depression, academic achievement, heavy episodic drinking, or conduct problems?. Journal of Behavioral Addictions.  ISSN 2062-5871.  3(1), s 27- 32 . doi: 10.1556/JBA.3.2014.002 Full text in Research Archive. Show summary

  While the relationships between videogame use and negative consequences are debated, the relationships between videogame addiction and negative consequences are fairly well established. However, previous studies suffer from methodological weaknesses that may have caused biased results. There is need for further investigation that benefits from the use of methods that avoid omitted variable bias. Two wave panel data was used from two surveys of 1,928 Norwegian adolescents aged 13 to 17 years. The surveys included measures of videogame use, videogame addiction, depression, heavy episodic drinking, academic achievement, and conduct problems. The data was analyzed using first-differencing, a regression method that is unbiased by time invariant individual factors. Videogame addiction was related to depression, lower academic achievement, and conduct problems, but time spent on videogames was not related to any of the studied negative outcomes. The findings were in line with a growing number of studies that have failed to find relationships between time spent on videogames and negative outcomes. The current study is also consistent with previous studies in that videogame addiction was related to other negative outcomes, but it made the added contribution that the relationships are unbiased by time invariant individual effects. However, future research should aim at establishing the temporal order of the supposed causal effects. Spending time playing videogames does not involve negative consequences, but adolescents who experience problems related to video games are likely to also experience problems in other facets of life.

• Frøyland, Lars Roar & Sletten, Mira Åboen (2012). Mindre problematferd for de fleste, større problemer for de få? En studie av tidstrender i problematferd: 1992, 2002 og 2010. Tidsskrift for ungdomsforskning.  ISSN 1502-7759.  12(2), s 43- 66 Full text in Research Archive.

View all works in Cristin

• Frøyland, Lars Roar (2020). Bokmelding: Johannes Lunneblad (red.): Policing Schools: School Violence and the Juridification of Youth. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU).  ISSN 2535-8162. . doi: https://doi.org/2535-8162-2020-02-06
• Frøyland, Lars Roar (2019). Trends in Adolescent Violence. Concurrent Changes in Leisure Time Activities.
• Frøyland, Lars Roar (2019). Trends in Adolescent Violence. Concurrent Changes in Leisure Time Activities.
• Frøyland, Lars Roar & Aasheim, Anette (2019, 08. november). De truet, ranet eller banket opp til sammen 16 andre ungdommer på Oslo vest. Slik endte seks gutter opp som kriminelle.  Aftenposten A-magasinet.
• Frøyland, Lars Roar & Haugsbø, Håkon (2019, 17. november). Svenske tilstander - trøyst eller trussel?. [Radio].  NRK P2.
• Frøyland, Lars Roar & Stefansen, Kari (2019). Voldsutøvelse og voldsutsatthet blant ungdom. Trender, kjennetegn og fenomenforståelse.
• Frøyland, Lars Roar & Strander, Stine (2019, 31. mai). Stor økning i vold blant jenter. [Radio].  P4.
• Frøyland, Lars Roar & Svendsen, Christine (2019, 31. mai). Det har blitt mer vold blant tenåringsjenter. [Radio].  NRK.
• Steenbuch, Bethen & Frøyland, Lars Roar (2019, 31. mai). Slåss mer enn før: – Det er mye drama blant jenter. Bare et blikk kan være nok.  Aftenposten.
• Stefansen, Kari; Frøyland, Lars Roar & Øverlien, Carolina (2019). Incapacitated sexual assault (ISA) among teenagers: Situational dynamics and cultural drivers.
• Bakken, Anders; Andersen, Patrick Lie; Frøyland, Lars Roar & Abebe, Dawit Shawel (2018). Hvilke konsekvenser har svaralternativenes rekkefølge for svar om psykisk helse? Resultater fra et split-ballot eksperiment i en spørreundersøkelse blant ungdom.
• Dyb, Halvard Naterstad; Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2018, 09. februar). Norsk ungdom har blitt mindre voldelige.  forskning.no.
• Frøyland, Lars Roar (2018). Trender i kriminalitet og voldsbruk blant ungdom.
• Frøyland, Lars Roar & Busterud, Kjersti (2018, 26. august). Ungdom er mer fredelig.  Bergensavisen.
• Frøyland, Lars Roar & Lein, Marthe (2018, 06. mars). Mindre vold blant ungdom. [Internett].  NHI.no.
• Frøyland, Lars Roar & Schwencke, Morten (2018, 19. mars). Mangler kjellerstuer. [Internett].  Vårt Land.
• Frøyland, Lars Roar & Stefansen, Kari (2018). The Domestic Violence Research Program.
• Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2018). Adolescent Physical Fighting and Adult Life Success – The Interplay with Intelligence.
• Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2018). Ungdomsvold halvert på åtte år. Mindre alkohol og mer skjermbruk kan være forklaringer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Kolås, Hannah & Frøyland, Lars Roar (2018, 09. februar). Ungdomsvold øker etter flere års nedgang. [Radio].  P4.
• Løvereide, Elise & Frøyland, Lars Roar (2018, 26. juni). Både jenter og gutar slåst mindre enn før. [Internett].  kjonnsforskning.no.
• Stefansen, Kari; Øverlien, Carolina & Frøyland, Lars Roar (2018). The gendered aspects of incapacitated sexual assault (ISA) among teenagers (Paper).
• Eriksen, Ingunn Marie & Frøyland, Lars Roar (2017). Levende drabantbyer : Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-1. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne rapporten undersøkes unges deltagelse i organiserte frivillige fritidsaktiviteter i de tre drabantbyene Veitvet i Oslo, Fjell i Drammen og Saupstad i Trondheim. Basert på data fra ungdataundersøkelsene og intervjuer med lokale aktører, har vi undersøkt omfanget av unges deltakelse, og hvordan organisasjoner og lokale myndigheter arbeider for å rekruttere ungdommer til ulike fritidsaktiviteter i flerkulturelle boområder. Studien er en oppfølging av rapporten Rekruttering av barn og unge til frivillige organisasjoner – Barrierer, tiltak og institusjonelt samarbeid (Ødegård, Steen-Johnsen og Ravneberg, 2012). Studien viser at organisasjonsdeltagelsen i de tre lokalsamfunnene ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet. Særlig gjelder dette minoritetsungdoms generelt, og minoritetsjenter spesielt. Det er idretten som dominerer i alle tre lokalsamfunn.Fritidsklubbene er mer populære i de tre lokalsamfunnene enn de er i de respektive byene de befinner seg. Moskeer og bibliotek fremstår også som viktige arenaer for sosialisering og aktivitet. Når det gjelder arbeidet for å rekruttere og beholde ungdommer, finner vi en større grad av bevissthet om virkemidler og barrierer enn tidligere hos lokale aktører. For det første om at aktiviteter må koste lite eller ingenting og at informasjon må tilrettelegges. For det andre om at minoritetsforeldre også må inkluderes for at barna – særlig jenter – skal rekrutteres. For det tredje er det en økt bevissthet om betydningen av nettverksbygging, særskilt innenfor tradisjonelle organisasjoner, fritidsklubber, idretten og biblioteket. Nettverksbygging mellom tradisjonelle organisasjoner og innvandrerorganisasjoner er i mindre grad utviklet.

• Frøyland, Lars Roar (2017). Time trends among Norwegian adolescents in violence perpetration.
• Bakken, Anders; Frøyland, Lars Roar & Sletten, Mira Åboen (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene. NOVA Rapport. 3.
• Frøyland, Lars Roar & Knudsen, Olivia (2016, 03. oktober). Ber unge spille med god samvittighet.  Budstikka.
• Frøyland, Lars Roar; Steinum, Sigurd; Lysvold, Susanne & Jacobsen, Håkon (2015, 29. november). Philip (16): - Press fra alle kanter. [Internett].  NRK.no.
• Lindgren, Hilde Martine & Frøyland, Lars Roar (2015, 20. mai). Ungdata. [TV].  NRK Østlandssendingen.
• Frøyland, Lars Roar (2014). Norsk ungdom i 2013. Nasjonale tall og trender fra Ungdata.
• Frøyland, Lars Roar (2014). Ungdata. Smakebiter på nasjonale tall og erfaringer med undersøkelsene så langt.
• Frøyland, Lars Roar (2014). Ungdata. Ungdom og psykisk helse.
• Brunborg, Geir Scott; Hansen, Marianne & Frøyland, Lars Roar (2013). Pengespill og dataspill: Endringer over to år blant ungdommer i Norge. NOVA Rapport. 2.
• Hyggen, Christer; Sletten, Mira Åboen; Hegna, Kristinn & Frøyland, Lars Roar (2013). "Sykt" bra ungdom!. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Kvile, Kjersti; Jansen, Kristin & Frøyland, Lars Roar (2013, 24. oktober). Tenåringer strever seg psyke.  Bergens Tidende.
• Gjerustad, Cay & Frøyland, Lars Roar (2012). Vennskap, utdanning og framtidsplaner. Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. NOVA Rapport. 5.
• Frøyland, Lars Roar (red.) (2011). Unges syn på deltakelse og innflytelse i skolen, lokalpolitikken og sivilsamfunnet. NOVA Notat. 7/11.
• Seippel, Ørnulf & Frøyland, Lars Roar (2011). Trening blant barn og unge i Oslo 2010.
• Sletten, Mira Åboen & Frøyland, Lars Roar (2011). Ung i Stavanger. Endring, risiko og lokale forskjeller. NOVA Rapport. 7/11.
• Bjerkan, Kristin Ystmark; Frøyland, Lars Roar; Winsvold, Aina & Mossige, Svein (2010). "Medievold avler vold" - reell frykt eller moralsk panikk?. NOVA Rapport. 8.
• Frøyland, Lars Roar; Hansen, Marianne; Sletten, Mira Åboen; Torgersen, Leila & von Soest, Tilmann (2010). Uskyldig moro? Pengespill og dataspill blant norske ungdommer. NOVA Rapport. 18. Show summary

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra en landsdekkende skolebasert ungdomsundersøkelse om pengespill og dataspill, gjennomført våren 2010. Oppdragsgiver for prosjektet er Lotteri- og stiftelsestilsynet. I dag blir unge eksponert for pengespill og dataspill på en helt annen måte enn for bare ti til femten år siden. Rask utvikling av medie- og kommunikasjonsteknologi har ført ti l store endringer i hvordan ungdom bruker ulike typer spill i hverdagen, og særlig når det gjelder dataspill har det skjedd en stor endring i kvaliteten på sp illene som tilbys. Videre har statlige reguleringer på pengespillmarkedet de si ste årene begrenset tilgangen til flere typer pengespill, mens tilgangen til inte rnettbaserte pengespill er økende. Det er dessuten en tendens til at gren seoppgangen mellom pengespill og andre spill som tilbys over internett er mindre klar enn tidligere. På grunn av disse endringene i hvilke typer pengespill og dataspill som finnes, og hvordan de blir brukt av norsk ungdom, er ny ku nnskap nødvendig. I rapporten presen- terer vi oppdatert kunnskap om utbredel sen av pengespill og dataspill blant ungdom, og om omfanget av avheng ighet og andre mulige problemer knyttet til slik spilling. Vi undersøker videre om visse gru pper ungdom spiller mer enn andre, og mulige sammenhenger mellom spilling og andre aspekter i ungdommenes liv. Datagrunnlag og metode Analysene i rapporten er basert på da ta fra en landsdekkende spørreskjema- undersøkelse gjennomført på 89 skoler over hele landet (Ung i Norge 2010). For å dekke aldersspennet fra 12 til 17 år ble elever fra siste trinnet i barne- skolen, fra alle trinn i ungdomsskolen og fra de to første trinnene på videregående skole rekruttert til å de lta i undersøkelsen. De deltakende skolene ble valgt ut på en måte som sku lle sikre at utvalget var representativt for den norske ungdomsbefolkningen. El evene ved de deltakende skolene ble

• Frøyland, Lars Roar; Hansen, Marianne; Sletten, Mira Åboen; Torgersen, Leila & von Soest, Tilmann (2010). Uskyldig moro? Pengespill og dataspill blant norske ungdommer.

View all works in Cristin