Lars Roar Frøyland

• Frøyland, Lars Roar (2021). Problematferd - avvik eller vanlig ungdomsliv? In Ødegård, Guro & Pedersen, Willy (Ed.), UNGDOMMEN. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-73299-8. doi: 10.23865/noasp.142.ch12.
• Stefansen, Kari; Frøyland, Lars Roar & Øverlien, Carolina (2020). Incapacitated sexual assault among youths: beyond the perpetrator tactics framework. Journal of Youth Studies. ISSN 1367-6261. doi: 10.1080/13676261.2020.1844172.
• Frøyland, Lars Roar; Bakken, Anders & von Soest, Tilmann (2020). Physical Fighting and Leisure Activities among Norwegian Adolescents—Investigating Co-occurring Changes from 2015 to 2018. Journal of Youth and Adolescence. ISSN 0047-2891. doi: 10.1007/s10964-020-01252-8. Full text in Research Archive Show summary

  After many years of decline in violent behavior among adolescents in several Western countries, recent official statistics indicate a possible trend change. So far, knowledge on how this change is related to co-occurring changes in leisure time activities is limited. Using two cross-sectional surveys from Oslo, Norway, this study found substantial increases in the prevalence of physical fighting from 2015 (N = 23,381; 51.6% girls) to 2018 (N = 25,287; 50.8% girls) in junior and senior high school. The rise in fighting was related to co-occurring changes in several leisure activities, including increasing time spent unsupervised by adults, rising digital media use, and rising cannabis use. The study emphasizes the importance of considering leisure time activities when addressing adolescent misbehavior.

• Stefansen, Kari; Løvgren, Mette & Frøyland, Lars Roar (2019). Making the case for ‘good enough’ rape-prevalence estimates Insights from a school-based survey experiment among Norwegian youths. In Heinskou, Marie Bruvik; Stefansen, Kari & Skilbrei, May-Len (Ed.), Rape in the Nordic Countries: Continuity and Change. Routledge. ISSN 9780429467608. doi: 10.4324/9780429467608.
• Frøyland, Lars Roar & Von Soest, Tilmann (2019). Adolescent boys’ physical fighting and adult life outcomes: Examining the interplay with intelligence. Aggressive Behavior. ISSN 0096-140X. 46(1), p. 72–83. doi: 10.1002/ab.21871. Show summary

  Although it is well known that adolescent delinquent behavior is related to poor outcomes in adulthood, longitudinal research on specific acts of delinquency and their interplay with important individual characteristics in predicting future outcomes is scarce. We aimed to examine how physical fighting—one of the most common acts of violent delinquency among adolescent boys—is related to adult life success in several domains, and how intelligence influences these associations. The study used data from 1,083 boys that participated in the population‐based longitudinal Young in Norway Study, following adolescents from 1992 to 2015, by combining self‐reports at four time points with comprehensive information from registers. Results showed that adolescent boys’ physical fighting was associated with poor adult outcomes in the domains of employment, education, and criminal behavior. Associations remained significant even after controlling for conduct problems in general—which isolated the effects of fighting from other delinquent acts—as well as from a variety of other potential confounders. Detailed analyses on the interplay of physical fighting and intelligence showed that some parts of the associations between adolescent boys’ fighting and several adverse adult outcomes could be ascribed to lower intelligence among the fighters. Moreover, intelligence moderated the relationship between physical fighting and adult education. Adolescent fighting was not related to educational attainment among boys with high intelligence, whereas boys with lower intelligence experienced detrimental effects of adolescent fighting. The analyses show the importance of considering adolescent boys’ physical fighting as a potential risk factor for future social marginalization.

• Bakken, Anders; Andersen, Patrick Lie; Frøyland, Lars Roar & Abebe, Dawit Shawel (2019). Response-order effects in youth surveys. Results from a split-ballot experiment. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 3(1), p. 66–82. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-01-05. Show summary

  An important question in the method literature is whether the response-order in surveys affects respondents’ answers. However, such response-order effects are not well understood. Few studies have examined results from screen-based surveys among adolescents, including whether such effects depend on the youth’s background characteristics. In this article, we thus ask: Do the response-order effects have impacts on the observed prevalence of mental health problems (i.e., depressive symptoms) among adolescents – and, are such response-order effects dependent on adolescents’ characteristics such as sex, age, academic performance and total survey response time? To answer these research questions, we utilize a split-ballot experiment that was part of the survey Young in Oslo 2015, in which we analyzed responses from 17,832 adolescents aged 13–19 years. The analyses show that the response order is of some importance when measuring mental health problems among adolescents in an electronic survey. Respondents more frequently report symptoms when the options indicating problems options are left-aligned, than right-aligned. The results thus provide support for previous studies that found similar primacy effects. Measured by the effect size, the difference in the occurrence of depressive symptoms between the two experimental groups is relatively limited, which indicates that it is primarily other factors that affect how young people respond. Nevertheless, the effect is important since the prevalence of depressive symptoms is 3.3 percentage points higher if the bothered options are left-aligned, than if they are right-aligned. The analyses also show that the order effect is independent of gender, age and the amount of time spent to complete the questionnaire. On the other hand, this effect clearly varies according to the youth’s academic performance. The effect is strongest among those with low school grades, while there is no effect at all among those with the highest grades.

• Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2017). Trends in the Perpetration of Physical Aggression among Norwegian Adolescents 2007-2015. Journal of Youth and Adolescence. ISSN 0047-2891. p. 1–14. doi: 10.1007/s10964-017-0793-2.
• Abebe, Dawit Shawel; Frøyland, Lars Roar; Bakken, Anders & von Soest, Tilmann (2016). Municipal-level differences in depressive symptoms among adolescents in Norway: Results from the cross-national Ungdata study. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 44(1), p. 47–54. doi: 10.1177/1403494815604764. Show summary

  Aim: This study aimed to investigate municipal-level variations and individual- and municipal-level predictors of high levels of depressive symptoms among Norwegian adolescents. Methods: We used data from the Norwegian cross-national Ungdata study. We included 77,424 adolescents from 171 municipalities attending junior high school (grades 8-10; age 13-16 years) from 2011 to 2013. Multilevel (two-level) logistic regression models were applied for the data analyses. Results: The study revealed that 11% of adolescents reported high levels of depressive symptoms. The median odds ratio without adjusting for any individual- or municipal-level predictors was 1.24, indicating a small between municipalities variability for high levels of depressive symptoms. All individual-level factors, such as gender, school grade, family income, substance use behaviours, bullying and dissatisfaction with different aspects of life, were significantly associated with high levels of depressive symptoms (p < 0.05). As to municipal-level factors, a low annual budgets for municipal health services was the sole significant predictor of high levels of depressive symptoms between municipalities. Municipal-level factors and variables related to survey characteristics explained a moderate proportion of the variation in high levels of depressive symptoms between municipalities. Conclusions: The cluster heterogeneity in high levels of depressive symptoms was small between municipalities in Norway. Further research should examine the geographic clustering of mental health problems at the school and neighbourhood level.

• Brunborg, Geir Scott; Mentzoni, Rune Aune & Frøyland, Lars Roar (2014). Is video gaming, or video game addiction, associated with depression, academic achievement, heavy episodic drinking, or conduct problems? Journal of Behavioral Addictions. ISSN 2062-5871. 3(1), p. 27–32. doi: 10.1556/JBA.3.2014.002. Full text in Research Archive Show summary

  While the relationships between videogame use and negative consequences are debated, the relationships between videogame addiction and negative consequences are fairly well established. However, previous studies suffer from methodological weaknesses that may have caused biased results. There is need for further investigation that benefits from the use of methods that avoid omitted variable bias. Two wave panel data was used from two surveys of 1,928 Norwegian adolescents aged 13 to 17 years. The surveys included measures of videogame use, videogame addiction, depression, heavy episodic drinking, academic achievement, and conduct problems. The data was analyzed using first-differencing, a regression method that is unbiased by time invariant individual factors. Videogame addiction was related to depression, lower academic achievement, and conduct problems, but time spent on videogames was not related to any of the studied negative outcomes. The findings were in line with a growing number of studies that have failed to find relationships between time spent on videogames and negative outcomes. The current study is also consistent with previous studies in that videogame addiction was related to other negative outcomes, but it made the added contribution that the relationships are unbiased by time invariant individual effects. However, future research should aim at establishing the temporal order of the supposed causal effects. Spending time playing videogames does not involve negative consequences, but adolescents who experience problems related to video games are likely to also experience problems in other facets of life.

• Frøyland, Lars Roar & Sletten, Mira Åboen (2012). Mindre problematferd for de fleste, større problemer for de få? En studie av tidstrender i problematferd: 1992, 2002 og 2010. Tidsskrift for ungdomsforskning. ISSN 1502-7759. 12(2), p. 43–66. Full text in Research Archive

View all works in Cristin

• Frøyland, Lars Roar (2021). Uønskede seksuelle opplevelser på digitale medier.
• Frøyland, Lars Roar (2021). Trender i vold og kriminalitet blant barn og unge.
• Frøyland, Lars Roar (2021). Normbrudd og småkriminalitet i smarttelefonens tid.
• Frøyland, Lars Roar & Ødegård, Guro (2021). Problematferd - avvik eller vanlig ungdomsliv? [Internet]. Podcastserien Ti teser om ungdommen (ep. 9).
• Frøyland, Lars Roar & Nilsen, Mia (2021). Utviklingen av vold blant unge. [Radio]. P4.
• Frøyland, Lars Roar & Fladberg, Karin Lillian (2021). Vold og trusler i Osloskolen: Eksplosiv økning i rapporterte hendelser siden 2016. [Newspaper]. Dagsavisen.
• Frøyland, Lars Roar (2021). Ungdom og voldsbruk.
• Frøyland, Lars Roar; Hegg, Kaja & Senje, Vilde Graff (2021). Pix Politikk: Grooming og overgrep på nett. [Internet]. Oslo Pix Digital Filmfestival. Show summary

  Fanget av nettet gir et dystert bilde av hvordan det kan være for barn og unge å delta i det digitale livet på internettet. Barn og unges liv preges i stor grad av en digital hverdag. Hvordan kan vi som voksne beskytte denne gruppen mot det de møter på nettet, og hvordan ser egentlig lovverket ut? Hvem er det som blir utsatt for overgrep i Norge, og hvem er de som utfører disse overgrepene? Og hvordan arbeider staten og organisasjoner med å sikre barn og unge en trygg, digital hverdag hvor det også er plass til å utforske sunn seksualitet mellom jevnaldrende? Med i samtalen er Kaja Hegg, som jobber som spesialrådgiver med barns rettigheter og internett i Redd Barna, og Vilde Graff Senje, seniorrådgiver og teamleder for seksualundervisning i Sex og politikk. Samtalen ledes av Lars Roar Frøyland, som forsker på vold og overgrep ved Seksjon for ungdomsforskning på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet.

• Frøyland, Lars Roar; Ertzeid, Heidi & Dyb, Halvard Naterstad (2021). Hvorfor øker ungdomsvolden? [Internet]. forskning.no.
• Frøyland, Lars Roar & Ertzeid, Heidi (2021). Slik blir barn og unge utsatt for seksuelle overgrep på nett. [Internet]. forskning.no.
• Frøyland, Lars Roar (2021). Seksuelle overgrep mot barn og unge via digitale medier. En kunnskapsoppsummering.
• Taraku, Sylo & Frøyland, Lars Roar (2021). Fra utenforskap til kriminelt fellesskap – Hvordan forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet. [Business/trade/industry journal]. Tankesmien Agenda notat 03/2021.
• Vik, Ingvild & Frøyland, Lars Roar (2021). Sindres oppgjør med gjengvolden. [Internet]. VG.
• Frøyland, Lars Roar (2020). Bokmelding: Johannes Lunneblad (red.): Policing Schools: School Violence and the Juridification of Youth. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). ISSN 2535-8162.
• Stefansen, Kari; Frøyland, Lars Roar & Øverlien, Carolina (2019). Incapacitated sexual assault (ISA) among teenagers: Situational dynamics and cultural drivers.
• Frøyland, Lars Roar (2019). Trends in Adolescent Violence. Concurrent Changes in Leisure Time Activities.
• Frøyland, Lars Roar & Stefansen, Kari (2019). Voldsutøvelse og voldsutsatthet blant ungdom. Trender, kjennetegn og fenomenforståelse.
• Frøyland, Lars Roar & Haugsbø, Håkon (2019). Svenske tilstander - trøyst eller trussel? [Radio]. NRK P2.
• Frøyland, Lars Roar & Aasheim, Anette (2019). De truet, ranet eller banket opp til sammen 16 andre ungdommer på Oslo vest. Slik endte seks gutter opp som kriminelle. [Newspaper]. Aftenposten A-magasinet.
• Frøyland, Lars Roar (2019). Trends in Adolescent Violence. Concurrent Changes in Leisure Time Activities.
• Frøyland, Lars Roar & Strander, Stine (2019). Stor økning i vold blant jenter. [Radio]. P4.
• Frøyland, Lars Roar & Svendsen, Christine (2019). Det har blitt mer vold blant tenåringsjenter. [Radio]. NRK.
• Steenbuch, Bethen & Frøyland, Lars Roar (2019). Slåss mer enn før: – Det er mye drama blant jenter. Bare et blikk kan være nok. [Newspaper]. Aftenposten.
• Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2018). Adolescent Physical Fighting and Adult Life Success – The Interplay with Intelligence.
• Bakken, Anders; Andersen, Patrick Lie; Frøyland, Lars Roar & Abebe, Dawit Shawel (2018). Hvilke konsekvenser har svaralternativenes rekkefølge for svar om psykisk helse? Resultater fra et split-ballot eksperiment i en spørreundersøkelse blant ungdom .
• Frøyland, Lars Roar & Stefansen, Kari (2018). The Domestic Violence Research Program.
• Stefansen, Kari; Øverlien, Carolina & Frøyland, Lars Roar (2018). The gendered aspects of incapacitated sexual assault (ISA) among teenagers (Paper).
• Frøyland, Lars Roar & Busterud, Kjersti (2018). Ungdom er mer fredelig. [Newspaper]. Bergensavisen.
• Løvereide, Elise & Frøyland, Lars Roar (2018). Både jenter og gutar slåst mindre enn før. [Internet]. kjonnsforskning.no.
• Frøyland, Lars Roar (2018). Trender i kriminalitet og voldsbruk blant ungdom.
• Frøyland, Lars Roar & Schwencke, Morten (2018). Mangler kjellerstuer. [Internet]. Vårt Land.
• Frøyland, Lars Roar & Lein, Marthe (2018). Mindre vold blant ungdom. [Internet]. NHI.no.
• Dyb, Halvard Naterstad; Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2018). Norsk ungdom har blitt mindre voldelige. [Newspaper]. forskning.no.
• Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2018). Ungdomsvold halvert på åtte år. Mindre alkohol og mer skjermbruk kan være forklaringer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Kolås, Hannah & Frøyland, Lars Roar (2018). Ungdomsvold øker etter flere års nedgang. [Radio]. P4.
• Frøyland, Lars Roar (2017). Time trends among Norwegian adolescents in violence perpetration.
• Frøyland, Lars Roar & Knudsen, Olivia (2016). Ber unge spille med god samvittighet. [Newspaper]. Budstikka.
• Frøyland, Lars Roar; Steinum, Sigurd; Lysvold, Susanne & Jacobsen, Håkon (2015). Philip (16): - Press fra alle kanter. [Internet]. NRK.no.
• Lindgren, Hilde Martine & Frøyland, Lars Roar (2015). Ungdata. [TV]. NRK Østlandssendingen.
• Frøyland, Lars Roar (2014). Ungdata. Smakebiter på nasjonale tall og erfaringer med undersøkelsene så langt.
• Frøyland, Lars Roar (2014). Ungdata. Ungdom og psykisk helse.
• Frøyland, Lars Roar (2014). Norsk ungdom i 2013. Nasjonale tall og trender fra Ungdata.
• Kvile, Kjersti; Jansen, Kristin & Frøyland, Lars Roar (2013). Tenåringer strever seg psyke. [Newspaper]. Bergens Tidende.
• Hyggen, Christer; Sletten, Mira Åboen; Hegna, Kristinn & Frøyland, Lars Roar (2013). "Sykt" bra ungdom! Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Frøyland, Lars Roar; Solstad, Gerd Marie; Andersen, Patrick Lie; Tveito, Siri Berg; Folstad, Siri Hausland & Skilbrei, May-Len (2021). Seksuelle overgrep mot barn og unge via digitale medier. En kunnskapsoppsummering. NOVA, OsloMet. ISSN 978-82-7894-777-7. Show summary

  Rapporten presenterer en kunnskapsoppsummering om seksuelle overgrep mot barn og unge via digitale medier. Særlig vektlegger rapporten hva vi vet om de som utsettes for slike overgrep, de som utøver dette, hvordan det skjer, hvorfor det skjer og hvordan det norske samfunnet håndterer hendelsene. Rapporten viser at seksuelle overgrep via digitale medier innbefatter et bredt spekter av handlinger med ulike forståelsesrammer og ulike aktører involvert. Variasjonen har betydning for hvordan hendelsene kan forstås og bør behandles politisk.

• Frøyland, Lars Roar & von Soest, Tilmann (2020). Adolescent Physical Violence: Understanding Social Trends and Life Outcomes for Perpetrators. Universitetet i Oslo.
• Eriksen, Ingunn Marie & Frøyland, Lars Roar (2017). Levende drabantbyer : Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor . ISSN 978-82-7763-551-4. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten undersøkes unges deltagelse i organiserte frivillige fritidsaktiviteter i de tre drabantbyene Veitvet i Oslo, Fjell i Drammen og Saupstad i Trondheim. Basert på data fra ungdataundersøkelsene og intervjuer med lokale aktører, har vi undersøkt omfanget av unges deltakelse, og hvordan organisasjoner og lokale myndigheter arbeider for å rekruttere ungdommer til ulike fritidsaktiviteter i flerkulturelle boområder. Studien er en oppfølging av rapporten Rekruttering av barn og unge til frivillige organisasjoner – Barrierer, tiltak og institusjonelt samarbeid (Ødegård, Steen-Johnsen og Ravneberg, 2012). Studien viser at organisasjonsdeltagelsen i de tre lokalsamfunnene ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet. Særlig gjelder dette minoritetsungdoms generelt, og minoritetsjenter spesielt. Det er idretten som dominerer i alle tre lokalsamfunn.Fritidsklubbene er mer populære i de tre lokalsamfunnene enn de er i de respektive byene de befinner seg. Moskeer og bibliotek fremstår også som viktige arenaer for sosialisering og aktivitet. Når det gjelder arbeidet for å rekruttere og beholde ungdommer, finner vi en større grad av bevissthet om virkemidler og barrierer enn tidligere hos lokale aktører. For det første om at aktiviteter må koste lite eller ingenting og at informasjon må tilrettelegges. For det andre om at minoritetsforeldre også må inkluderes for at barna – særlig jenter – skal rekrutteres. For det tredje er det en økt bevissthet om betydningen av nettverksbygging, særskilt innenfor tradisjonelle organisasjoner, fritidsklubber, idretten og biblioteket. Nettverksbygging mellom tradisjonelle organisasjoner og innvandrerorganisasjoner er i mindre grad utviklet.

• Bakken, Anders; Frøyland, Lars Roar & Sletten, Mira Åboen (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene. NOVA. ISSN 978-82-7894-578-0. 2016(3).
• Brunborg, Geir Scott; Hansen, Marianne & Frøyland, Lars Roar (2013). Pengespill og dataspill: Endringer over to år blant ungdommer i Norge. NOVA. ISSN 978-82-7894-456-1. 2013(2).
• Gjerustad, Cay & Frøyland, Lars Roar (2012). Vennskap, utdanning og framtidsplaner. Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. ISSN 978-82-7894-422-6. 2012(5).
• Frøyland, Lars Roar (2011). Unges syn på deltakelse og innflytelse i skolen, lokalpolitikken og sivilsamfunnet. NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. ISSN 978-82-789-4399-1.
• Sletten, Mira Åboen & Frøyland, Lars Roar (2011). Ung i Stavanger. Endring, risiko og lokale forskjeller. NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. ISSN 9788278943762. 2011(7/11).
• Seippel, Ørnulf & Frøyland, Lars Roar (2011). Trening blant barn og unge i Oslo 2010. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
• Frøyland, Lars Roar; Hansen, Marianne; Sletten, Mira Åboen; Torgersen, Leila & von Soest, Tilmann (2010). Uskyldig moro? Pengespill og dataspill blant norske ungdommer. NOVA.
• Frøyland, Lars Roar; Hansen, Marianne; Sletten, Mira Åboen; Torgersen, Leila & von Soest, Tilmann (2010). Uskyldig moro? Pengespill og dataspill blant norske ungdommer. NOVA. ISSN 978-82-7894-358-8. 2010(18). Show summary

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra en landsdekkende skolebasert ungdomsundersøkelse om pengespill og dataspill, gjennomført våren 2010. Oppdragsgiver for prosjektet er Lotteri- og stiftelsestilsynet. I dag blir unge eksponert for pengespill og dataspill på en helt annen måte enn for bare ti til femten år siden. Rask utvikling av medie- og kommunikasjonsteknologi har ført ti l store endringer i hvordan ungdom bruker ulike typer spill i hverdagen, og særlig når det gjelder dataspill har det skjedd en stor endring i kvaliteten på sp illene som tilbys. Videre har statlige reguleringer på pengespillmarkedet de si ste årene begrenset tilgangen til flere typer pengespill, mens tilgangen til inte rnettbaserte pengespill er økende. Det er dessuten en tendens til at gren seoppgangen mellom pengespill og andre spill som tilbys over internett er mindre klar enn tidligere. På grunn av disse endringene i hvilke typer pengespill og dataspill som finnes, og hvordan de blir brukt av norsk ungdom, er ny ku nnskap nødvendig. I rapporten presen- terer vi oppdatert kunnskap om utbredel sen av pengespill og dataspill blant ungdom, og om omfanget av avheng ighet og andre mulige problemer knyttet til slik spilling. Vi undersøker videre om visse gru pper ungdom spiller mer enn andre, og mulige sammenhenger mellom spilling og andre aspekter i ungdommenes liv. Datagrunnlag og metode Analysene i rapporten er basert på da ta fra en landsdekkende spørreskjema- undersøkelse gjennomført på 89 skoler over hele landet (Ung i Norge 2010). For å dekke aldersspennet fra 12 til 17 år ble elever fra siste trinnet i barne- skolen, fra alle trinn i ungdomsskolen og fra de to første trinnene på videregående skole rekruttert til å de lta i undersøkelsen. De deltakende skolene ble valgt ut på en måte som sku lle sikre at utvalget var representativt for den norske ungdomsbefolkningen. El evene ved de deltakende skolene ble

• Bjerkan, Kristin Ystmark; Frøyland, Lars Roar; Winsvold, Aina & Mossige, Svein (2010). "Medievold avler vold" - reell frykt eller moralsk panikk? NOVA. ISSN 978-82-78-94348-9. 2010(8).

View all works in Cristin