WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:05.000 [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.] 00:00:12.991 --> 00:00:20.991 Kjære alle sammen. Velkommen til årets Schweigaardforelesning. Den blir holdt hvert år av en tidligere student ved Økonomisk institutt. 00:00:27.115 --> 00:00:35.115 Hensikten med denne forelesningen, det er å styrke forståelsen av økonomifaget og hvordan det kan anvendes og inspirere våre 00:00:39.458 --> 00:00:47.458 studenter. Dette er en forelesningsrekke som har lang tradisjon på Økonomisk institutt. Den er oppkalt etter professor og 00:00:51.945 --> 00:00:59.945 stortingsrepresentant Anton Martin Schweigaard for å gi honnør til hvordan han kombinerte fag og praktiske virke. I år har vi da invitert 00:01:05.981 --> 00:01:13.981 finansminister Jens Stoltenberg til å holde forelesningen. Og jeg tror ikke han trenger særlig mer introduksjon. Vi gleder oss til en 00:01:17.187 --> 00:01:23.250 veldig spennende forelesning om økonomifagets rolle i den økonomiske politikken. Vær så god. 00:01:32.438 --> 00:01:40.438 Tusen hjertelig takk. Det er veldig hyggelig å være her. Så skal jeg innrømme at det sier jeg uansett hvor jeg er og holder tale. Men det er 00:01:41.025 --> 00:01:49.025 ekstra sant i dag. Og det skyldes i hvert fall to ting. Det ene det skyldes er at jeg føler meg veldig hjemme på Blindern på et arrangement i regi av det jeg fortsatt 00:01:50.933 --> 00:01:58.933 kaller Sosialøkonomisk Institutt. Men som jeg nå skjønner, heter bare Økonomisk Institutt. Ja. Ok, i hvert fall hjemme. Og det er fordi jeg har 00:02:01.519 --> 00:02:09.519 et sånt tapt kjærlighetsforhold til dette stedet, til dette instituttet. Fordi, som flere av dere vet, spesielt på første rad her, 00:02:10.603 --> 00:02:18.478 så hadde jeg egentlig bare gjort ett bevisst yrkesvalg i mitt liv, og det er at jeg skulle ikke bli politiker. Fordi politikk er litt 00:02:18.538 --> 00:02:26.538 overfladisk, omtrentlig, konfronterende, kranglende, uvitenskapelig. Jeg skulle bli forsker, vitenskapsmann. Og etter å ha surra litt frem og 00:02:29.025 --> 00:02:37.025 tilbake i politikken og i AUF, kom jeg meg tilbake til Blindern og gjorde ferdig eksamenene mine. Og så var jeg veldig i tvil om jeg skulle begynne 00:02:37.230 --> 00:02:43.000 å jobbe her. Altså det vil si "peker mot Økonomisk institutt". 00:02:43.432 --> 00:02:51.432 Eller nede på Statistisk sentralbyrå. Og Steinar Strøm som sitter der sa at hvis jeg begynte på instituttet, så ville jeg få en Toshiba-PC som bare var min. Og det var så 00:02:55.362 --> 00:02:56.362 vanvittig fristende. 00:02:59.865 --> 00:03:07.865 Ja, den har jeg fortsatt ikke fått. Men poenget var at jeg valgte en slags komboløsning. Jeg begynte i forskningsavdelingen i Statistisk 00:03:09.333 --> 00:03:17.333 sentralbyrå. Men jeg foreleste på Blindern. Og ikke bare foreleste jeg, men jeg gikk på doktorgradskurs med en som het Erik Bjørn. I noe sånn avansert 00:03:22.141 --> 00:03:30.141 matematikk for at jeg skulle bli professor. Og da kanskje komme tilbake hit. Og så endte jeg da ikke der. Jeg endte da i politikken. "Det er ikke forsent å snu". 00:03:38.210 --> 00:03:46.210 Ja, det er ikke for seint? Det har jeg tenkt på! Kalle Moene var veilederen min på den oppgaven jeg skrev, og det var også veldig fristende å fortsette å jobbe med han. 00:03:48.819 --> 00:03:56.819 Det er ikke for seint å snu, sier Kalle. Det har jeg tenkt mye på i det siste for jeg er i den litt underlige situasjonen hvor de fleste mennesker går fremover i livet. Nye jobber, nye 00:03:57.366 --> 00:03:59.708 oppgaver. Jeg rykker tilbake. 00:04:02.590 --> 00:04:10.590 Jeg er nå tilbake til den jobben jeg hadde for 29 år siden. Jeg var overrasket over at Jonas spurte, jeg var overrasket at jeg svarte ja. 00:04:13.149 --> 00:04:20.951 Han kom hjem til meg i skidress og hadde sett en åpenbaring ett eller annet sted ved Kobberhaughytta. Han spurte om jeg ville bli finansminister, og jeg sa 00:04:21.791 --> 00:04:27.193 det går ikke for jeg har så mange andre fine jobber jeg skal begynne på om en ukes tid. I München-sikkerhetskonferanse og et sånt 00:04:27.833 --> 00:04:34.572 investeringsgreie om klima og masse greier. Men det som var problemet med den samtalen er at jeg greide ikke å skjule. 00:04:34.690 --> 00:04:42.690 Han er en klok mann. Han så jo at det lyste glede ut av øynene mine. Og så sa jeg at hvis du snakker med kona mi, og senere på lørdagskvelden ble det ja. Men når du går tilbake til en jobb du hadde for 29 år siden 00:04:48.010 --> 00:04:56.000 Så kan jeg gå tilbake til en jobb jeg hadde for 35 år siden. Foreleser på Sosialøkonomisk institutt. Så hvem vet? 00:04:57.000 --> 00:05:05.000 Så jeg er genuint glad i Blindern. Og ikke bare i sosialøkonomi og samfunnsøkonomi. Men jeg er glad i stedet i Blindern. Og etter sånne 00:05:11.126 --> 00:05:19.126 partilederdebatter... NRK er der? Beklager at jeg roter så veldig. Ja, der, ja. Så hendte det veldig mange ganger i mitt forrige politiske liv 00:05:21.650 --> 00:05:29.650 at jeg var så sliten og så utblåst at det jeg gjorde da... Jeg gikk. Vaktene mine og bilene fulgte etter, men jeg gikk gjennom Blindern. Og så 00:05:31.250 --> 00:05:39.250 drømte jeg om et bedre liv. Så hvis du har sett en litt eldre mann romse rundt på Blindern, så er det meg som lengter tilbake til det livet jeg 00:05:42.020 --> 00:05:50.020 kunne ha levd. Og ser du, noen av de gamle gutta og jentene er her fortsatt. Det er poeng nummer én. At jeg faktisk er glad i... 00:05:53.022 --> 00:06:01.022 Glad i faget, glad i instituttet, glad i Blindern. Og selv om da jeg ikke ble forsker, iallfall foreløpig ikke har blitt forsker, så har jeg hver 00:06:06.070 --> 00:06:14.070 eneste dag i jobben min i politikken hatt glede av det jeg lærte på Blindern. Så jeg er dypt takknemlig for alt jeg fikk her, all kunnskapen. Og jeg sier ikke at sosialøkonomi 00:06:16.885 --> 00:06:24.885 gjelder samfunnsøkonomi, som det heter. Det er ikke sånn at alle svar på alle verdens problemer ligger der. Men det er noe med den metodiske tenkningen, 00:06:27.127 --> 00:06:35.127 noe økosirk, noen sammenhenger i økonomien. At alt har en kostnad, en alternativkostnad. At vi skal sløse, at vi skal ha paretoptimale 00:06:35.709 --> 00:06:39.670 løsninger... Altså, ja... Hvordan er det at ingen skal kunne ...? Altså! 00:06:44.508 --> 00:06:52.508 Nei. Men det er at ingen skal få det verre. Du må bevege deg på den ytterste kurven, sånn at det ikke er mulig. Ikke noe sløsing, da - for å si det kort og godt. Kanskje jeg ikke helt 00:06:56.295 --> 00:07:04.295 besto den muntlige der. Jeg så Steinar Holden her og. Hvor er han hen? Nå skal jeg snart begynne å snakke om foredraget. Jeg begynte å ta 00:07:08.563 --> 00:07:16.563 forberedende matematikk på Sosialøkonomisk institutt med en som heter Knut Sydsæter høsten 1978. Og det var så dårlig progresjon på meg. For 00:07:18.980 --> 00:07:26.980 jeg tok militær et år, så var jeg ansatt i Arbeiderpartiet et år og ble AUF-leder. Så Steinar studerte jeg sammen med, og så var han sensoren 00:07:28.142 --> 00:07:29.682 min da jeg var ferdig. 00:07:33.703 --> 00:07:41.703 Det er ikke bra progresjon, for å si det sånn. Nei. Men jeg prøver nå å holde poenget at det jeg lærte her, har jeg bruk for. Den tenkningen jeg 00:07:44.083 --> 00:07:52.083 har hatt glede av uansett hvilken jobb jeg har hatt, i Miljøverndepartementet, i Nærings- og energidepartementet, på Statsministerens kontor og i 00:07:52.150 --> 00:08:00.150 Finansdepartementet, og jeg har hatt gleden av å jobbe med masse fremragende økonomer i alle de stedene. I Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Statsministerens kontor. 00:08:02.010 --> 00:08:10.010 Hans Henrik, som har vært med meg overalt, omtrent - eller jeg har fulgt han rundt omkring. Og mange andre har jeg jobbet med. Så hvorfor sier jeg det? Jo, for det har ikke vært bortkasta. 00:08:15.246 --> 00:08:23.246 Selv om jeg ikke endte opp med faget som hovedbeskjeftigelse. Så takk til faget og takk til alle de som jeg har fått lov til å jobbe med som da har tatt 00:08:25.255 --> 00:08:33.255 vare på faget, enten det har vært på instituttet, Statistisk sentralbyrå eller de ulike departementene. Men det var bare grunn én til at jeg er glad for å være her. Grunn to er at 00:08:37.946 --> 00:08:45.946 denne Schweigaard, som jeg ikke vet så veldig mye om, men han heter Knut Anton... Nei, han heter Anton Martin! Anton Martin Schweigaard. 00:08:52.619 --> 00:09:00.619 Jeg tror ikke vi har så mye felles, bortsett fra at han var akademiker og politiker. Han var professor og stortingsrepresentant. Sånn sett har vi det felles at vi har vært i 00:09:08.085 --> 00:09:16.085 det brytningslandet mellom fag og politikk. Han drev litt lenger enn meg i akademia, men til gjengjeld vesentlig kortere i politikken. Så vi har en 00:09:18.530 --> 00:09:26.530 paradisitet der. Og det jeg da skal snakke litt om, som jeg tror er et tema for foredraget, 00:09:26.829 --> 00:09:34.829 er nettopp forholdet mellom fag og politikk. Nå må du hente veska mi, den sorte. Den er i bilen. Det er veldig dumt, for der har jeg noen 00:09:36.736 --> 00:09:44.736 rekvisitter. Det kommer, det bare gled dere. 00:09:45.566 --> 00:09:53.566 Utgangspunktet der er jo at det lærte vi om... Og det er igjen mange her som har lært det samme, ikke alle. Det lærte vi om på... Vi het jo 00:09:54.112 --> 00:10:02.112 første annenavdeling den gangen. Det var bare to avdelinger ferdig. Men hvorfor sier jeg det? For da hadde vi Ragnar Frischs innledning til 00:10:03.519 --> 00:10:11.519 produksjonsteorien. Der var det etter mine vurderinger en veldig god drøfting av forholdet mellom faget økonomi, som er et samfunnsfag som handler om politiske spørsmål, og 00:10:13.637 --> 00:10:21.637 oppgaven til politikerne. Økonomene skulle beskrive alternativene, valgene, kostnader, fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, og så 00:10:23.606 --> 00:10:31.606 skulle politikerne velge der. Selv om jeg ikke tror han brukte det begrepet, så var jo hele poenget at vi skulle velge blant de gode, 00:10:33.030 --> 00:10:41.030 rasjonelle løsningene. Det lærte vi. Og det likte jeg godt. Den tanken på at fagfolka gir alternativene, og politikerne gjør valg. Og så 00:10:44.160 --> 00:10:49.860 velger de mellom gode løsninger med ulike vektlegging og ulike hensyn. 00:10:49.870 --> 00:10:57.870 Men han fikk jo Nobelprisen han Ragnar Frisch. Og så var det Leif Johansen som skulle ha fått Nobelprisen hvis han hadde levd litt lenger. Han døde tidlig i 50-årene, tror jeg. 00:11:01.835 --> 00:11:09.835 Og skal også vite at dette instituttet har to nobelpriser. Det er ikke mange andre institutter som har det. Ragnar Frisch og Trygve Hovemo. Og 00:11:13.762 --> 00:11:21.762 så skulle kanskje Leif Johansen ha fått det. Men det er fordi at den andre Leif Johansen skrev en bok som vi nå snart får, som handler om noe annet. 00:11:25.669 --> 00:11:29.489 Der ligger det to bøker. Du får ta dem ut. 00:11:31.611 --> 00:11:39.611 Dette er ikke innøvd, altså. Det lover jeg! Det er bra! Dette er Ragnar Frisch, 'Innledning til produksjonsteorien'. Jeg har fått den av Hans Fredrik. 00:11:39.919 --> 00:11:47.919 Der står det om sak og vurdering. Men dette er etter min vurdering, det er litt vondt å si det - en bedre bok. Altså om beslutninger. For det er Leif Johansen. Kriser og 00:11:51.605 --> 00:11:59.605 beslutningssystemer i samfunnsøkonomien. Det er om spillteori, om forhandlinger og om at politikken er et mye mer gråsonet, tåkete 00:12:00.487 --> 00:12:08.487 landskap. Der du må kompromisse, velge en nest best og tredd best-løsninger. Og han skriver mye om det. Mange gode setninger, men 00:12:10.549 --> 00:12:18.549 han har én setning hvor han sier at... At forhandlinger er den måten vi tar beslutninger på i Norge. Det er gjennom forhandlinger. Jeg mener 00:12:23.430 --> 00:12:31.430 dette er riktig. Trygve Slagsvold Vedum er kanskje ikke helt enig. Og så må jeg og han bli enige. Eller Kristin Halvorsen eller... De er bra folk, de to, men de er ikke alltid enig med meg. 00:12:39.338 --> 00:12:47.338 Forhandlinger har en iboende tendens til å eliminere den potensielle gevinsten som er forhandlingenes gjenstand. Det er Leif Johansens 00:12:51.300 --> 00:12:53.941 beslutningsteorier. 00:12:54.860 --> 00:13:02.860 Nå skal jeg snart gå på sak, men poenget er at jeg tror de fleste politikere føler at de kanskje bruker 10-20 % av tida si på å finne ut hva de vil, hva som er riktig 00:13:06.728 --> 00:13:14.728 Da kan vi gå til fagfolk, og dere kan forklare oss, og vi skjønner at dere har rett. Men så bruker vi 80-90 % av tida vår til å få flertall for det som 00:13:19.395 --> 00:13:24.798 er riktig. Det er mye vanskeligere! 00:13:24.838 --> 00:13:32.838 Ragnar Fisch skrev da Arbeiderpartiet styrte aleine, og Gerhardsen var sjefen. Da var det sånn. Vi er ikke der. Nå er det kompromisser 00:13:35.224 --> 00:13:43.224 overalt hele tiden. Og da er det ikke mulig å få til løsninger uten å gå på akkord med noen av de tinga. 00:13:47.767 --> 00:13:55.767 Dere har allerede svart på noen spørsmål om hvorfor jeg ikke mener det. Men det er fordi jeg må ta hensyn til den forhandlingssituasjonen. Men 00:13:58.731 --> 00:14:06.731 også for å gi dere litt glede i følgende. Gitt at det er så mye forhandlinger, så mye kompromisser, så mye vanskelige kroker vi må gå 00:14:09.915 --> 00:14:17.915 for å få til noe, så må jeg bare si at samfunnsøkonomifaget... Har seiret i Norge siden 1945. Det er utrolig hvordan faget har gitt sitt preg på 00:14:22.577 --> 00:14:30.577 norsk politikk og norsk samfunn. Og Norge har blitt et bedre land fordi dette faget har hatt en dominerende rolle i samfunnsutviklingen. Carl Joachim Hambro så det allerede i 00:14:33.562 --> 00:14:41.562 1947 og advarte mot alle canneconene som inntok statsorganisasjonen. De kom. Jeg er tilhørt et parti som har hentet mye 00:14:44.465 --> 00:14:52.465 fra dette faget. Enten det er konjunkturpolitikk og Keynenisanisme, eller i mer moderne tid klimapolitikk og reformer i offentlig sektor. Andre partier har 00:14:54.191 --> 00:15:02.191 også hentet. Pengepolitikk og mange reformer. Det jeg da skal snakke om ...Uff a meg, nå ser jeg på klokka... 00:15:06.640 --> 00:15:14.640 Eksempler på at dette faget har hatt innflytelse og betydning for norsk økonomi. Det handler om ting jeg har vært med på. Det kan jeg ta fra mitt eget liv. 00:15:19.969 --> 00:15:27.969 Jeg skal dele litt med hva som har fungert bra og ikke så bra. Og litt med utfordringer i framtida for forholdet mellom fag og politikk. Jeg 00:15:31.500 --> 00:15:39.500 jobba jo i gruppe for miljø- og ressursøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Og jeg hadde lest en bok av Steinar Strøm og Finn Førsund om miljøøkonomi. 00:15:41.200 --> 00:15:49.200 Den var skrevet på 70 tallet kanskje, tidlig 80-tallet. Norske økonomer mener at klima- og miljøproblemer kan løses ved å sette en pris på klimaproblemet. Det er 00:15:50.506 --> 00:15:58.506 ganske enkelt. Det er en eksternalitet som skal prissettes, og gjør du det så går forurensningen ned. Det har vært tydelig for økonomer lenge. Men da jeg 00:16:02.773 --> 00:16:10.773 ble statssekretær høsten 1990, var det null klimapriser i Norge. Null! Det var ikke én klimaavgift! Så den figuren har jeg tegnet. Det er slik! 00:16:19.332 --> 00:16:27.332 Der var vi. På tross av at alle disse lærebøkene og økonomene som sa det var helt irrasjonelt og ikke prise forurensning, så var det ikke én pris på klima. Så... Nå 00:16:34.527 --> 00:16:42.527 skal jeg ikke overdrive min rolle. Men fordi det var mange som bidro til det... Men det er to ting som skjer. Gro Harlem Brundtland blir 00:16:43.796 --> 00:16:51.796 statsminister. Og Svein Harald Øygard, som liker å bli nevnt i denne sammenheng hadde lært om klimaprising. Jeg hadde ledet et utvalg i Arbeiderpartiet om 00:16:53.103 --> 00:17:01.103 klimaprising. Og ikke bare klimaprising folkens - det var ikke bare CO2 avgifter. Det var også dette som klimakvoter. Det ble sett på som noe helt tåkefyrste sosialøkonomisk greier. Å handle 00:17:04.933 --> 00:17:12.933 utslipp var helt utenkelig å drive med det. Deler av miljøbevegelsen var skeptiske, for det var uetisk å betale seg fri. Og uetisk å handle med klimakvoter. 00:17:17.694 --> 00:17:22.715 Og så kom den første klimaavgiften, 1.1.1991. 00:17:23.275 --> 00:17:31.275 Fordi vi fikk det inn i statsbudsjettet for 1991 den høsten. Fordi Svein Harald Øygard var en pådriver. Jeg støttet han i miljødepartementet. Og Gro Harlem Brundtland måtte 00:17:33.020 --> 00:17:37.360 vise at hun var skikkelig miljøminister, hun hadde ledet den klimakommisjonen. 00:17:37.370 --> 00:17:45.370 Det mest omstridte var at det kom på olje og gass. Det var allerede forslag på bordet om bensin, men det var olje og gass som var kontinentalsokkelen. Jeg tror Norge er det eneste landet i verden som har CO2-agifter på utslipp fra olje- og gassektoren. 00:17:51.010 --> 00:17:59.010 Og så har det kommet år etter år, ulike regjeringer, at nå er vi her. Det er ikke perfekt, men det er ufattelig mye bedre! 00:18:07.965 --> 00:18:15.965 Og det er knapt noe annet land som har puttet de sosialøkonomiske lærebøkene inn i statsbudsjettene og priset klimaet mer enn oss. Det er 00:18:17.469 --> 00:18:23.451 det enkelttiltaket som har ført til de største utslippskuttene. Det som er mest innovasjon og teknologiutvikling, det er dette. Pris på 00:18:23.491 --> 00:18:31.491 CO2. Og det som er mest fantastisk, er jo egentlig det her at vi har fått ...Ikke bare klimaavgifter, men vi har fått et kvotesystem som 00:18:36.429 --> 00:18:41.171 fungerer og som er en del av det europeiske markedet. Det er 00:18:41.211 --> 00:18:49.211 også svakheter og mangler, og noen kompensasjoner. Jeg har ikke tid til å gå inn i det, men jeg er klar over at dette ikke er perfekt. Men det er på et 00:18:51.694 --> 00:18:59.694 sted vi kunne ikke forestille oss da vi startet å innføre klimaavgifter i Norge. 85 % av norske utslipp er prisa. Jeg kommer tilbake til de som 00:19:01.453 --> 00:19:09.453 ikke er prisa. Og de gir effekt. Så det er... Fordi jeg må videre, så var det eksempel nummer én. Det var eksempel nummer én. Eksempel nummer to 00:19:16.520 --> 00:19:24.520 henger sammen med eksempel nummer én. Norge er et foregangsland på klimaprising og klimapolitikk. Det underlige er at vi også er et foregangsland på olje. 00:19:25.479 --> 00:19:33.479 Vi har jo det paradokset at vi er gode på å pumpe opp olje og fange karbon og få den ned igjen. 00:19:34.940 --> 00:19:42.940 Der har økonomene også gitt oss gode råd på hvordan vi skal forvalte oljeinntektene våre. Da jeg ble, jeg skal ikke si statssekretær for for første gang, men finansminister første gang... Vet dere hvor mye penger som var på Pensjonsfondet det året? 00:19:55.287 --> 00:20:00.770 Null kroner! Nå er det 20 000 milliarder kroner. 00:20:04.652 --> 00:20:12.652 Det er en reise som ingen andre land har gjort. Jeg sier ikke at den bare skyldes samfunnsøkonomene, men vi har vært en vesentlig del av den 00:20:13.400 --> 00:20:21.400 reisen. Samfunnsøkonomene sa tidlig allerede på 70-tallet at dette ikke er en inntekt, men det er en formue, en formuesomplassering - at vi må skjønne det. 00:20:23.013 --> 00:20:31.013 Jeg lærte om det her på instituttet. Vi hadde en bok som het 'Olje og gass i norsk økonomi'.Det var da jeg jobbet i Statistisk sentralbyrå som student. 00:20:31.935 --> 00:20:39.935 Hele poenget var dette. Det er ikke inntekt, det er formue. Den skal omplasseres fra olje i bakken til finanskapital i banken. 00:20:42.157 --> 00:20:50.157 Nå er det blitt 20 000 milliarder. Og vi kan ikke bruke den formuesomplasseringen, for det er jo sparepengene våre, det er ikke inntekt. Men vi kan 00:20:50.735 --> 00:20:58.735 bruke realavkastningen, som er estimert til 3 %. 3 % av 20 000 mrd. er mye mer enn 3 % av null. Hvis dere skjønner hva jeg prøver å si. Eller det lille 00:21:01.720 --> 00:21:09.720 greiet som var i begynnelsen der. 3 % av 20 000 mrd. er nesten 15 % av BNP, fastland. 00:21:11.080 --> 00:21:19.080 Det er det vi kan bruke hvert år og holde oss innenfor handlingsregelen. Uten å gå løs på selve fondet. Og vi har til og med realavkastning, vi tar ikke med det nominelle. 00:21:20.320 --> 00:21:28.320 Så når folk spør hva er det skal vi leve av etter oljen? Så er en vesentlig del av svaret - jo, oljefondet. Avkastning av oljefondet. Så lenge vi holder oss innenfor den regelen. Du kan si at det 00:21:34.646 --> 00:21:42.646 er flaks at vi finner olje. Men det er ikke flaks at vi greier å forvalte de oljeinntektene så klokt som vi har gjort. Det er resultatet av politiske 00:21:43.670 --> 00:21:51.670 beslutninger, og til tider omstridte politiske beslutninger. For det er tre tunge beslutninger som har gjort dette mulig. For å få et sånt oljefond 00:21:54.900 --> 00:22:02.900 for 20 000 mrd. må du bestemme hva du skal sette inn på fondet. Og svaret er alle oljeinntektene. Det er nedfelt i loven om pensjonsfondet. Men du 00:22:08.412 --> 00:22:16.056 må også sørge for fellesskapet for inntektene. Så den poltiske beslutningen er at staten eier ressursene på norsk sokkel. At vi har tung statlig 00:22:16.096 --> 00:22:19.856 eierandel i olje- og gassvirksomheten. Og at det som ikke er statlig eid, skattlegges med 78 %. 00:22:22.559 --> 00:22:26.599 Oljeselskapene ber om stabile rammevilkår. Jeg sier 78 % er stabilt. Og det har gått overraskende bra. 00:22:31.027 --> 00:22:39.027 Så det ene er... Vi må sette inn... Beslutning nummer én er statlig eierskap og pengene inn på fondet. Beslutning nummer to er hva vi skal 00:22:41.209 --> 00:22:49.209 plassere pengene i. Og det som jo... Nei, fanken, det var feil. Det som skjedde her, var at det mest omstridte jeg var med på da jeg ble 00:22:51.112 --> 00:22:59.112 finansminister den våren, og da var det første innskuddet og kom i mai. Da var Sigbjørn Johnsen finansminister, jeg var energiminister, men der på høsten ble jeg finansminister i 1996. 00:23:01.255 --> 00:23:09.255 Og gjennom den høsten og den våren 1997 så tok vi en omstridt beslutning. Og det er litt omstridt i dag. Og vi sa at disse pengene skal ikke bare være i 00:23:10.780 --> 00:23:18.780 obligasjoner, i banken med rente, men de skal være i aksjemarkedene. 40 %. Det var motstand i Stortinget. 00:23:20.375 --> 00:23:28.375 Folk mente det var usikkerhet, men også relevant nok i dag. Etisk-diplomatisk å eie selskaper som gjør ting vi ikke liker. Det fikk 00:23:29.042 --> 00:23:37.042 vi på plass den høsten. Finansministeren etter meg var mot det. Jeg skal ikke nevne navnet på han, men han var et parti som... Ja. Det kan dere 00:23:39.530 --> 00:23:46.840 google. Men vi måtte få på plass den... Arbeiderpartiet hadde funnet på det utrolig fine tallet, 36.9 00:23:46.846 --> 00:23:54.846 Vi fikk utrolig bra valgresultat, men bestemte oss for å gå av. Og da vi skjønte det.. Så i perioden mellom valget og vi gikk av, fikk vi forskrift på plass og begynte å kjøpe aksjer. 00:23:56.610 --> 00:24:04.610 Det er vel noe av det mest lønnsomme Norge noensinne har gjort. Men kanskje enda mer her, da vi gikk fra 40 til 60. Hadde vi ikke gått til 60 hadde det redusert fondet med 3000 mrd. kr idag. De 20 000 milliardene her... Nei, faen ikke det. De 20 000 milliardene her... 00:24:19.808 --> 00:24:27.808 11 800 milliarder av dem er ikke oljeinntekter. Det er avkastning av aksjeplasseringene og de andre plasseringene i fondet. Så det der er 00:24:28.779 --> 00:24:36.779 ikke et oljefond, det er et aksjefond. Og vi har fått mer inntekter fra aksjegevinster enn fra olje. Men igjen, dette sto i boka. Det sto i... 00:24:41.144 --> 00:24:49.144 Det var som olje og gass i norsk økonomi. At vi måtte omplassere i finanskapital. Jeg lærte til og med om risikokorrigerte avkastningsrater fra Steinar på 00:24:53.047 --> 00:25:01.047 noe som het makroøkonomisk planlegging. Så... Hvorfor sier jeg det? Nei, fordi... Det er den andre beslutninga. Plassere aksjer. Og 00:25:09.198 --> 00:25:17.198 omstridt også, da vi gikk til 60 %. Den tredje beslutningen er jo hvor mye du skal gi inn av alle pengene. Og den tredje beslutningen er hva mye du 00:25:19.621 --> 00:25:21.181 skal ta ut. Og det er handlingsregelen. 00:25:23.863 --> 00:25:31.863 Og den sier at vi over tid skal ta ut den forventede realavkastningen 3 %. Og så holder vi oss til det, så er dette fondet evigvarende. Så jeg... Og 00:25:36.046 --> 00:25:44.046 det er igjen, altså. Det er liksom... Det er dette faget som ikke er gjort aleine. Tenkningen i den handlingsregelen står også i Leif Johansens 00:25:49.430 --> 00:25:57.430 bok om makroøkonomisk planlegging. Det er de modellene og den metoden som har vært anvendt på en konkret oppgave i Norge, og som har vært vesentlig bidragsytere for å få det her til. 00:26:00.243 --> 00:26:08.243 Jeg har gått ut på tid, men jeg skal bare ta én... Jeg kommer til å snakke litt over tid, for å si det sånn. For det tredje eksempelet er fortsatt 00:26:12.373 --> 00:26:20.373 Ja, dette må jeg si. Jeg hyller økonomene. De har gjort mye bra for karbonprising og sånn, men de er ikke alltid på merket. Det var noe som 00:26:26.810 --> 00:26:34.810 het Tempoutvalget i 1980-tallet. Der det satt masse flinke økonomer og en økonom jeg har stor respekt for, Hermod Skånland. Han var visesentralbanksjef og satt i samtidig i 00:26:35.890 --> 00:26:39.610 Arbeiderpartiets økonomiske utvalg, så jeg ble kjent med han der. Det var enklere den gangen. 00:26:42.395 --> 00:26:50.395 Så hvorfor sier jeg det? Nei, for de ble bedt om hvor mye olje de skulle utvinne. Og da de anbefalte lavt oljetvinningstempo... Ikke av 00:26:52.885 --> 00:26:53.885 klimagrunner! 00:26:56.234 --> 00:27:04.234 Men fordi de trodde ikke at hvis politikerne fikk tilgang til så mye penger, så ville de ikke bruke alle sammen. Så Hermod Skånland han messa! 00:27:04.519 --> 00:27:12.519 Nei, nei, nei! Kan ikke politikerne så mye penger? Vi har fått alle penga og mye mer enn han drømte om, og vi har ikke brukt dem. Til nå. Så kan jeg 00:27:18.606 --> 00:27:26.606 gjerne få rett. Det var det. Så er det det tredje eksempelet jeg skal ha. Det er arbeidsmarked. Eller altså... Noe økonomene har ment lenge før 00:27:32.893 --> 00:27:40.893 vi greide å gjøre noe med det, og det er pensjon. De fleste økonomer og de som er nedfelt i offentlige utvalg, har vært bekymret for at du har hatt 00:27:43.341 --> 00:27:51.341 et pensjonssystem som ikke er bærekraftig, og som ikke har lagt til rette for arbeid. Jeg husker jeg lærte tidlig at da vi innførte 00:27:51.450 --> 00:27:55.660 folketrygden i 1967, 00:27:55.668 --> 00:28:03.668 Så var aldersgrensen for å ta ut alderspensjon i folketrygden 70 år. Forventet levealder for menn var 71 år. Da holder du utgiftene nede. 00:28:13.031 --> 00:28:21.031 Ja... Nå har vi senket aldersgrensen i folketrygden til 62 år. Og forventet levealder blant menn er 82 år. Og for kvinner 85. 00:28:28.962 --> 00:28:33.304 Jon Vislie sitter her og. Han har lært meg mye om arbeidsmarkedet som dette egentlig handler om. 00:28:34.725 --> 00:28:38.347 Det er så mange her som har lært meg, så jeg kan ikke begynne å nevne alle. 00:28:40.708 --> 00:28:46.451 Derfor startet vi, det jeg var statsminister for første gang, pensjonsreformen. Vi fikk den på plass i 2011. Andre gang jeg var statsminister. 00:28:47.452 --> 00:28:55.452 Det er masse å si om den, men hovedpoenget er at man gjør to ting. Man gjør hele pensjonssystemet mer bærekraftig ved å innføre 00:28:56.036 --> 00:29:04.036 levealdersjustering. Og leveladersjustering er kort og godt hvis folk lever lenger, må de jobbe lenger for å få samme pensjon. Dette viser 00:29:07.914 --> 00:29:15.914 innsparinger. Flere tok ut pensjon tidlig. Men innen 2040 så tror vi at vi kommer totalt til å styrke budsjettbalansen på grunn av pensjonsreformen alene med 00:29:17.615 --> 00:29:25.615 nesten 160 mrd. kr. I år, 2025, som er vel omtrent her, så er det 58 mrd. Kr. Det mørkeblå skyldes i all hovedsak levealdersjusteringen og noe som 00:29:31.377 --> 00:29:39.377 heter indekseringen, jeg går ikke inn på det. Resten er det lyseblå, som er de store gevinstene. Det skyldes at folk jobber mer. Den pensjonsreformen 00:29:43.810 --> 00:29:51.810 gjorde det som økonomene var opptatt av. For det første gjør det mer bærekraftig levealdersjustering, og det er faktisk mer for bærekraften enn innsparingene. Men for det andre, vi sa at du skal få mer pensjon for hver år du jobber. Før var det ikke sånn. 00:29:57.620 --> 00:30:05.620 Du fikk ikke mer pensjon hvis du jobbet lenger. Gjør det lønnsomt å jobbe, så blir det ulønnsomt å ikke-jobbe, det er det som er utfordringen. 00:30:06.285 --> 00:30:13.547 Og vi sa en annen ting i pensjonsreformen, det fikk ikke offentlig sektor tilgang til pensjonsreformen fordi de stemte den ned. Men i alle som er innenfor det 00:30:13.588 --> 00:30:21.588 nye pensjonssystemet nå, da er det sånn at du kan ha full pensjon og jobbe fullt ved siden av. Så vi har hatt en enorm økning i sysselsetting blant eldre. De som går 00:30:24.930 --> 00:30:32.930 av med pensjon og er 62 år, der har jeg tallet her... Der er det over 70 % som jobber ved siden av. Så nå er det å ta ut pensjon og det å slutte å jobbe to 00:30:39.060 --> 00:30:47.060 forskjellige beslutninger. Jeg husker vi jobbet med det her og vi skulle legge økonomiske insentiver til at de som er 62, 63, 64, 65 og oppover, kunne ha pensjon og jobbe ved siden av. 00:30:48.010 --> 00:30:56.010 Før var det sånn at hvis du jobbet så mistet du pensjon, du fikk avkorting. Nå kan du ha full pensjon og full jobb og null avkorting. Da var det mange som sa at de 63-, 64- og 65-åringene er så utslitte. Så det er ikke noe arbeidsevne i dem. Det viser seg at disse 62-, 65- og 66-åringene har restarbeidsevne. 00:31:11.114 --> 00:31:15.757 Det er der den største økningen i yrkesdeltakelse i Norge har skjedd. 00:31:19.178 --> 00:31:27.178 Så det er også, mener jeg, en slags gullstandard for samfunnsøkonomien inn i politikken. Og som jeg har fått lov til å være med på, de tre der - 00:31:31.525 --> 00:31:32.525 klimaprising, 00:31:34.627 --> 00:31:42.627 oljefondet, altså handlingsregelen, Og pensjonsreformen er tre ting hvor jeg har tatt faget inn i politikken. Og selv om det ikke har blitt 00:31:42.788 --> 00:31:50.788 akkurat sånn, så har det blitt veldig mye bra. Jeg vet at det er langt over tiden. Dette har vært en litt hyggelig fortelling, men jeg må også avslutte med to utfordringer som 00:31:54.135 --> 00:31:56.695 jeg føler vi sliter med når jeg er litt spent på hva som kommer. 00:31:59.174 --> 00:32:07.174 Demografi er også et samfunnsøkonomifag. Befolkningen har vokst jevnt og trutt. Den eneste befolkningen som vokser nå, er den over 67 år. 00:32:10.400 --> 00:32:18.400 Vi må få flere i jobb. Og hvis jeg veldig kort, og det blir litt avbrutt, Si at det er to ting faget må bli bedre på. Eller samspillet mellom fag og politikk. For dere har gode forslag. Det ene er hvordan legge mer til rette for arbeid. 00:32:25.900 --> 00:32:33.900 Vi må ikke bare få pensjonistene inn i jobb, vi må få yngre mer i jobb. Yrkesdeltakelse i Norge er ikke lenger på topp. Vi har et forsøk med arbeidsfradrag som vi kommer til å legge inn i statsbudsjettet. Jeg håper intenst at vi får gjort det forsøket fordi ulike økonomer har ulike meninger om det vil virke eller ikke. Vi må teste det. Jeg tror på kunnskapsbasert politikkutvikling. 00:32:45.023 --> 00:32:49.206 Og derfor skal vi teste det. 00:32:49.446 --> 00:32:53.249 Og må få flertall for det. 00:32:54.069 --> 00:33:01.335 Hvordan kan vi få flere som er utafor arbeidsmarkedet, inn? Det er en svær oppgave. Den nye pensjonsreformen for en ny gruppe mennesker. Og det andre er 00:33:01.355 --> 00:33:09.355 fordeling. Jeg opplever at økonomifaget er litt forenklet. Vi har veldig mange redskaper i verktøykassa for effektivitet. Vi har færre 00:33:10.587 --> 00:33:18.587 redskaper i verktøykassa for fordeling. Og jeg tilhører en tradisjon som tror på å skape og dele. Men jeg tror også sammenhengen går den andre 00:33:19.532 --> 00:33:27.532 veien. At hvis vi er gode til å fordele, så blir vi også gode til å skape. Der forskjellene ikke er for store... Der du lykkes i 00:33:29.783 --> 00:33:37.783 integreringspolitikken... Det er ikke bare et mer rettferdig samfunn Jeg er for rettferdighet, men det er også et mer produktivt samfunn. 00:33:38.490 --> 00:33:46.490 Jeg føler at faget kan gi oss mer redskap når det gjelder fordelingspolitikk. Jeg skal avslutte med å si det - et område hvor vi ser det, er at alle økonomer jeg kjenner er for handel 00:33:53.232 --> 00:34:01.232 Fordi handel gjør land rikere. Men handel gjør ikke alle grupper internt i alle land rikere. Jeg er helt sikker på at en grunn til at vi nå sliter med 00:34:01.416 --> 00:34:09.416 store tollsatser, er at i USA har ikke gevinstene ved handel blitt rettferdig fordelt. Mens i de skandaviske landene har lykkes med det 00:34:11.460 --> 00:34:19.460 mye bedre. Fordi vi har høy skatter, sterke fagforeninger og stor offentlig sektor. Da sier vi oss for handel, som det bør være. Så må det 00:34:20.585 --> 00:34:24.065 også være virkemidler for å fordele gevinsten av handel. Eller så blir det ikke handel! 00:34:27.657 --> 00:34:35.657 Så mitt avsluttende budskap... Jeg har mista kollen på tida. Men det er at et fantastisk fag forandret Norge, gjorde Norge til et bedre land. 00:34:38.404 --> 00:34:46.404 Gjort meg til et bedre menneske. Og gitt meg masse glede og veiledning i livet. Men jeg mener at vi har en felles jobb å gjøre i forhold til den nye, 00:34:49.070 --> 00:34:55.180 store reformen for å sikre flere inn i arbeidsmarkedet og hvordan vi skal sikre fordeling. 00:34:55.190 --> 00:35:03.190 Og så vil jeg helst takke Michael Hoel for han... Jo, du har lært meg mye om klima. Det er så mange jeg ser her nå, som jeg må takke alle sammen. De jeg ikke har nevnt er ikke glemt! Jeg er takknemlig for alle sammen! 00:35:08.010 --> 00:35:15.000 Og hvis dere ser en mann rusle rundt på Blindern på kveldstid, så er det meg. Takk.