Norad-jubileum: Må gjøre mer med miljøutfordringene knytta til skipsgjenvinning, mener sosialantropolog

Miljøutfordringene er fortsatt mange i Bangladesh, til tross for at Norad bidrar til tryggere og mer bærekraftig skipsgjenvinning, ifølge sosialantropolog Camelia Dewan: - Akkurat nå er lufta i disse industriområdene fylt med kreftfremkallende stoffer.

Bildet kan inneholde: himmel, handelsmann, arbeidstøy, tre, forurensing.

Farlig miljø: Arbeidere demonterer et skip på et opphuggingsverft i Chittagong, Bangladesh. Chittagong er et svært forurensa kystbelte på 20 km. Foto: REUTERS/Andrew Biraj/NTB

I 2022 er det femti år siden Norge anerkjente den nye staten Bangladesh og etablerte diplomatiske forbindelser til landet. Bangladesh er i dag en økende regional maktfaktor - der fattigdom reduseres, mens klimautfordringene står i kø.

Den norske ambassaden i Dhaka inviterer, i samarbeid med Norad og UD, til markering av jubileet. Representanter fra norsk utenrikstjeneste, forskning og næringsliv holder innlegg, deriblant sosialantropolog Camelia Dewan.

- Jeg skal snakke om hvordan Norad har bidratt til å gjøre skipsgjenvinning tryggere for arbeidere i Bangladesh, og hvordan de motiverer myndighetene til å gå fra skipsopphugging på strender til å overholde Hong Kong-konvensjonen for sikrere og mer miljøvennlig skipsgjenvinning, sier Dewan.

Utfordringene står i kø

På Sosialantropologisk institutt er Camelia Dewan tilknytta prosjektet Container Ships – som følger containerskipets livssyklus, fra verft til huggeri. Hun forteller at tendsene i skipsgjennvinningsnæringa gjerne trekkes fram når man snakker om den positive utviklinga mellom Norge og Bangladesh, ved siden av samarbeidet mellom Telenor og Grameen Phone.

Portrett av Camelia Dewan
Camelia Dewan: Gjorde feltarbeid i Bangladesh i 2020. Foto: UiO

Likefullt ønsker Dewan i sitt innlegg å framheve de sidene ved skipsgjennvinning i Bangladesh som fortsatt er problematiske.

- Mange av tiltakene som gjennomføres innafor Hong Kong-konvensjonen er ikke tilstrekkelige når det gjelder miljøgifter som forblir i vann og sedimenter. Her kan Norge bidra ved å bygge ut SENSREC (Norad-finansiert samarbeidsprosjekt for mer bærekraftig skipshuggeri, journ. anm.) og dermed øke antallet inspektører som skal sørge for at næringene holder seg innafor regelverket, sier hun.

Dewan mener at Norad også kan støtte og oppmuntre Bangladesh til å utvikle infrastruktur og kompetanse for sikker håndtering av giftig industriavfall, og også sørge for at brenning av avfall ikke forurenser lufta.

- Akkurat nå er lufta i disse industriområdene fylt med kreftfremkallende stoffer. Bangladesh trenger støtte til å utvikle laboratorier som kan analysere slikt giftig avfall. Høyere og internasjonale standarder for verneutstyr vil også være et godt bidrag, avslutter Dewan.

Av Erik Engblad
Publisert 28. okt. 2022 08:52 - Sist endret 28. okt. 2022 09:07