5.2 Institusjonelle eiere i dagens verdipapirmarked
Det første norske aksjefondet ble etablert av selskapet Avanse i 1966. Tabellen under oppsummerer en rask gjennomgang av oversikten over ulike typer norske og utenlandske fond som daglig presenteres i norske finansaviser i 2002.
Tabell 5.2 Antall norske og utenlandsregistrerte fond som presenteres daglig i finansavisene
KATEGORI
|
|||||
ANTALL FOND
|
Aksje- og kombinasjonsfond
|
Obligasjonsfond
|
Pengemarkedsfond
|
Paraplyfond
|
TOTALT
|
457
|
90
|
54
|
88
|
689
|
Kilde: Dagens Næringsliv 8.oktober 2002
Utviklingen fra et enslig fond i 1966 til daglige oversikter over nesten 700 fond i 2002 sier noe om utviklingen i forvaltningsbransjen i den perioden vi ser på her. Selv om vi snakker om en periode på 36 år fra det første aksjefondet ble lansert i Norge, har mesteparten av denne veksten skjedd på 1980- og særlig fra begynnelsen av 1990-tallet. Forvaltningsmarkedet består imidlertid av mer enn bare fondsforvaltere, noe som ikke minst har sammenheng med at ulike former for aktiv forvaltning har hatt en betydelig vekst i Norge på 1990-tallet. Aktiv forvaltning dreier seg i hovedsak om forvaltning av store beløp, eller med andre ord om private investorer med tilgang til mer penger enn det en gjennomsnittlig fondssparer disponerer.
I Norge finnes det i dag 45 selskaper med konsesjon til aktiv forvaltning, hvorav 6 livselskaper med ekstern forvaltning, 20 profesjonelle forvaltere og 19 andre selskaper med ulike typer aktiv forvaltning. Disse selskapene forvalter om lag 100 milliarder kroner fordelt på norske aksjer, obligasjoner og pengemarked som vist i figur 5.2.
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Pensjon og Finans AS (2002)
Fig. 5.2 Aktiv forvaltning
OVERSIKT OVER FORVALTNINGSMARKEDET[48]
Den norske forvaltningsbransjen kan beskrives og avgrenses på ulike måter. Tabellen under gir en oversikt over livselskapenes, verdipapirfondenes og de aktive forvalternes investeringer i norske og utenlandske aksjer og obligasjoner, samt investeringer i pengemarkedet.
Tabell 5.3 Oversikt over det norske forvaltningsmiljøet (milliarder kroner)*
ESTIMAT
|
||||
LIV-SELSKAPER
|
VERDIPAPIR-FOND
|
AKTIV FORVALT-NING
|
TOTALT
|
|
Norske aksjer
|
27
|
32
|
20
|
79
|
Utenlandske aksjer
|
51
|
44
|
95
|
|
Norske obligasjoner
|
96
|
12
|
60
|
168
|
Utenlandske obl.
|
76
|
2
|
78
|
|
Pengemarked
|
28
|
42
|
20
|
90
|
TOTALT
|
278
|
132
|
100
|
510
|
* Kilde: Pensjon & Finans AS (2002)
Som det framgår av tabell 5.3, er totalmarkedet her anslått til 510 milliarder kroner, med livselskapene som den største kategorien forvaltere, fulgt av verdipapirfondene og aktive forvaltere. I det følgende skal vi se bort fra fenomenet aktiv forvaltning og konsentrere oss om livselskapene og verdipapirfondenes situasjon. Figur 5.3 viser hvordan de ulike forvalterkategoriene fordeler seg prosentvis på aksjer, obligasjoner og pengemarkedsplasseringer.
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Pensjon og Finans AS (2002)
Fig. 5.3 Fordelingen av norske forvaltere
Norske livselskaper
Det finnes seks livselskaper som driver separat forvaltning, hvorav fem norske og to gjensidige selskap. Det samlede forvaltningsvolumet ved utgangen av første halvår 2002 er anslått til 374 milliarder kroner, hvorav eiendomsinvesteringer utgjør 11 prosent, mens utlån og andre investeringer til sammen utgjør 15 prosent av volumet. Fordelingen på ulike investeringskategorier er som følgende:
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Pensjon og Finans AS 2002
Fig. 5.4 Fordelingen av norske livselskapers investeringer
Figur 5.5 viser den kapitaliserte verdien av norske aksjer og livselskapenes andel av aksjemarkedet i perioden 1995-2001. Institusjonelle investorer utgjør om lag 11 prosent av markedet, mens livselskapenes andel lå på 4 prosent i 2001.
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Pensjon og Finans AS (2002)
Fig. 5.5 Norske livselskapers investeringer i norske aksjer (milliarder kroner)
Figur 5.6 viser den utestående verdien av norske obligasjoner og livselskapenes andel av dette markedet. Institusjonelle investorer utgjør om lag 37 prosent av obligasjonsmarkedet. Som det framgår av figuren er imidlertid livselskapenes andel av obligasjonsmarkedet høyere enn for aksjemarkedet, og deres investeringer i obligasjoner utgjorde om lag 23 prosent av totalmarkedet i 2001.
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Pensjon og Finans (2002)
Fig. 5.6 Livselskapenes investeringer i norske obligasjoner (milliarder kroner)
Verdipapirfondenes situasjon
Som det framgår av tabell 5.4, som viser forvaltningskapital ved utgangen av august 2002 i ulike kategorier norske og utenlandsregistrerte fond, er de norskregistrerte aksjefondene i dag den største kategorien, tett fulgt av norskregistrerte pengemarkedsfond. Norskregistrerte fond har en samlet forvaltningskapital på 116,7 milliarder kroner, mens de utenlandsregistrerte fondene samlet forvalter 4,2 milliarder kroner. Totalt for både norske og utenlandsregistrerte fond dreier det seg om en samlet forvaltningskapital på 120,9 milliarder kroner.
Tabell 5.4 Forvaltningskapital i norske og utenlandsregistrerte fond 31.08.2002 (milliarder kroner)*
Norskregistrerte verdipapirfond
Utenlandsregistrerte verdipapirfond
|
KATEGORI
|
||||
Aksje fond
|
Kombinasjonsfond
|
Obligasjons fond
|
Pengemarkedsfond
|
TOTALT
|
|
54,2
3,6
|
2,9
0,1
|
12,4
0,1
|
47,2
0,4
|
116,7
4,6
|
|
TOTALT
|
57,8
|
3,0
|
12,5
|
47,6
|
120,9
|
* Kilde: Verdipapirfondenes Forening
Figur 5.7 viser veksten i antall norskregistrerte verdipapirfond i perioden 1995 til utgangen av første halvår 2002. Grafene viser antall fond ved utgangen av året i perioden.
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Verdipapirfondenes Forening
Fig. 5.7 Antall norskregistrerte verdipapirfond 1995-2002
Som det framgår av figuren, er det aksjefondene som har hatt den sterkeste absolutte veksten i antall fond, noe som kan virke overraskende med tanke på det urolige norske aksjemarkedet i perioden etter oktober 1997 (Asia-krisen) og sammenbruddet i IT-boblen sensommeren 2000. Forklaringen ser ut til å være at de ulike forvaltningsmiljøene lanserte nye internasjonale fond som et ledd i en strategi for å holde på og kapre nye andelseiere i urolige tider. Antallet norske og internasjonale aksjefond økte fra 87 i 1995 til 270 første halvår 2002, noe som er en økning på 210 prosent. Av samtlige aksjefond var økningen i de norske fondene på beskjedne 13,2 prosent (fra 68 til 77), mens antallet internasjonale fond økte fra 19 til 137, en økning på 621 prosent. Til sammenligning økte antallet kombinasjonsfond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond med henholdsvis 50, 32 og 22 prosent i den samme perioden. Mye av aksjefondenes sterke økning i perioden må derfor tilskrives økningen i internasjonale norskregistrerte aksjefond, en utvikling som tilsier at norske andelseiere i økende grad har skiftet fra norske til internasjonale fond i takt med økende ustabilitet på Oslo Børs.[49]
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Verdipapirfondenes Forening
Fig. 5.8 Antall kundeforhold i norskregistrerte verdipapirfond 1995-2002
Figur 5.8 viser veksten i antall kundeforhold i den samme perioden. Som det framgår av figuren, er økningen i antallet kundeforhold også sterkest for aksjefond, samtidig som omplasseringen til internasjonale fond og pengemarkedsfond vises klart fra 1999.[50] Totalt var det nesten 2,4 millioner kundeforhold i ulike fond ved utgangen av august 2002, fordelt på om lag 1 million andelseiere, en økning på 27,7 prosent fra 1995. I den samme perioden økte antallet kundeforhold i internasjonale norskregistrerte aksjefond med nærmere 83 prosent.
(Illustrasjon mangler)
Kilde: Verdipapirfondenes Forening
Fig. 5.9 Forvaltningskapital i norskregistrerte verdipapirfond 1995-2002 (milliarder kroner)
Figur 5.9 viser veksten i forvaltningskapitalen for norskregistrerte verdipapirfond fra 1995 til 2002. Som vi ser, økte den samlede forvaltningskapitalen fra 44,5 milliarder til 121 milliarder kroner, en økning på 172 prosent. Forvaltningskapitalen falt etter krakket i 1987 og sammenbruddet i IT-boblen våren 2000, samtidig som overflyttingen av penger til pengemarkedsfond er tydelig i 2001 og 2002.
[48] Dette avsnittet bygger på Caspar Holter Jr.: ”Benchmarking” - Norske vs. utenlandske miljøer, presentasjon på Rundebordskonferanse i regi av Finansnæringens Hovedorganisasjon, 26. august 2002.[]
49 Når vi her får ”russiske prosenter” for veksten i utenlandsfond, skyldes det selvfølgelig at veksten i disse verdipapirfondene starter fra et lavt nivå sammenlignet med norskregistrerte fond. De aktuelle prosentsatsene skal derfor ikke tillegges stor vekt, selv om det står fast at internasjonale verdipapirfond har hatt en sterkere vekst i denne perioden enn de norskregistrerte verdipapirfondene. []
50 I statistikken skilles det mellom antallet andelseiere og antall kundeforhold, hvor det sistnevnte betegner hvor mange fond den enkelte andelseier har andeler i hos ett eller flere forvaltningsselskaper.