Sammenfatning
Utgangspunktet for artikkelen var at den senere tids hendelser på eldrefronten antyder at ’eldre’ er i ferd med å konstituere en politisk gruppe med en felles interesseagenda, og at det finnes et potensiale for politisk mobilisering med bakgrunn i at borgerne har passert en viss alder. Dagens eldre skulle dermed vise seg mer interessante som politiske subjekter enn tidligere, da ’eldre’ i langt større grad ble behandlet som politisk objekt. Seniorsakens motto ’Vi er eldre. Vi er mange. Vi er farlige, vent og se’ spiller på dette, et scenario som er motsatt av det tradisjonelle synet på alderdom og politisk engasjement. Dette synet legger nemlig opp til at borgerne trekker seg tilbake til den private sfære når de blir tilstrekkelig gamle. Alderdom blir dermed forbundet med avtagende engasjement. Med fokus på endringer over tid har vi undersøkt hvordan dette forholder seg til deltagelse ved stortingsvalg, i konvensjonell og ukonvensjonell politisk deltagelse. Vi undersøkte dessuten om det politiske engasjementet til eldre har endret retning over perioden ved å studere partipreferanse og hvilke saker de oppfatter som viktige for egen stemmegivning.
Vi finner noe støtte for disengasjementshypotesen siden det ved hvert valg ble avdekket en svak nedgang i valgdeltagelsen blant borgerne som har passert sytti. En kontroll for andre relevante egenskaper viser at nedgangen har bakgrunn i sivil status og utdanning, og ikke med alder som sådan. Det forelå ingen forskjeller mellom yrkesaktive og pensjonister. Av de egenskaper vi har tatt hensyn til er det således bare endringer i sivil status som bidrar til å minke interessen for å delta i valg.
I forhold til ukonvensjonell politisk deltagelse er det entydig slik at interessen for slike aktiviteter synker med alderen. Men, siden nedgangen inntrer i en tidlige fase av livet, gir funnet ikke støtte til disengasjementshypotesen. Sammenhengen er stabil over tid, og innebærer at det heller ikke er noe økende engasjement blant eldre slik scenariet til Seniorsaken legger opp til. Konvensjonell politisk deltagelse utenom valgkanalen har ikke sammenheng med alder i det hele tatt.
I forhold til partipreferanser indikerer analysen at en det er en dreining på gang. Analysen antyder nemlig at eldre er på vei bort fra Arbeiderpartiet, og at stadig flere eldre beveger seg i retning Fremskrittspartiet. Vi finner ingen påtagelige endringer når det gjelder alder og politisk dagsorden, men setter vi dette i sammenheng med partivalg, fremtrer interessante mønstre. Det ser nemlig ut til at Fremskrittspartiet har lykkes å opparbeide tillit i forhold til eldreomsorgen. Velgere som oppfatter at dette er en viktig stemte tidligere på Arbeiderpartiet, mens de ved siste valg gir stemmene sine til Fremskritts-partiet.
Totalinntrykket er likevel at det meste er ved det gamle når det gjelder sammenhengen mellom alder og politikk, samtidig som analysen antyder at det vil være smart for partiene å holde seg inne med eldre velgere i tiden fremover. Blant annet fordi det er mange som mener de eldres situasjon er en viktig politisk sak, og fordi organisasjoner som Seniorsaken innebærer at det foreligger et apparat som kan mobilisere eldre til felles dyst.