Om data


Om data

Vi skal i det følgende ta for oss Medborgerundersøkelsen 2001. Dette er en større surveyundersøkelse om politisk deltagelse i ulike deler av samfunnet, samt medborgerskap. De mest sentrale validitets og reliabilitetsproblemene knyttet til materialet vil bli omtalt i det følgende[5].

Det totale antall respondenter i undersøkelsen er 2297, som tilsvarer netto svarprosent på 45.9. Dersom det er systematisk over- eller underrepresentas-jon av visse grupper av respondenter, representerer frafallet et problem. Medborgerundersøkelsen 2001 er en omfattende og krevende undersøkelse, noe som har ført til at det er en overrepresentasjon av høyt utdannede i materialet. Det er rimelig å tro at respondenter med gode akademiske evner og høyt sosialt engasjement vil være overrepresentert, og at man har fanget opp de relativt ressurssterke brukerne av helsevesenet.

Frafallet blant kvinner over 75 år er høyere enn blant de andre gruppene. Vi har på bakgrunn av det store frafallet valgt å begrense analysene til personer under 75 år (Skjåk 2001). Dette fordi vi på grunn av frafallet ikke hadde kunne si noe sikkert om deres opplevelse av møtet med helsevesenet.

Helseinstitusjonens brukere er definert som; personer som de siste 12 måneder har søkt medisinsk behandling for en mindre alvorlig eller alvorlig sykdom/lidelse, vært pasient på sykehus eller annet behandlingssted og/eller kommet i kontakt med helsevesenet fordi en nær pårørende hadde behov for medisinsk behandling. 60% av utvalget oppgir at de har vært brukere av helsevesenet siste 12 måneder (Andreassen og Skjøld Johannsen 2002). I analysene tar vi for oss personer som har vært i kontakt med primærlege og spesialist, sykehus eller annet medisinsk behandlingssted (som for eksempel legevakt eller psykiatrisk institusjon), poliklinikk, fysioterapeut, psykolog eller personer som har vært pårørende til noen som har hatt behov for medisinsk behandling.

Siden vi kun tar for oss personer under 75 år innbefatter analysene ikke brukere av syke- og aldershjem. På den andre siden åpner spørsmålsformuleringen for at pårørende til beboere på syke- og aldershjem har svart. Videre vil vi heller ikke fange opp terminale pasienter[6], men også her er det nærliggende å anta at deres pårørende har svart. Det endelige utvalget de følgende analysene bygger på er 1367 respondenter.

Brukernes tilfredshet er målt ved spørsmålet: I løpet av de siste 12 måneder, i hvilken grad har du hatt grunn til å føle deg misfornøyd i forbindelse med den medisinske behandlingen du eller din pårørende mottok? Tjenestene evalueres langs en skala fra 00 til 10. For enkelhets skyld omtales vurderingsskårene 0-2 som ”misfornøyd”, 3-5 ”nokså misfornøyd”, 6-8 ”nokså fornøyd”, og tilsvarende er skårene 9-10 ”fornøyd”, selv om disse definisjonene ikke er benyttet i spørreskjemaet.

Undersøkelsen måler altså brukernes subjektive opplevelse og vurdering. Kvalitetsdimensjonen uttrykker brukernes egen evaluering av helsetjenesten de har mottatt. Vurderingen er med andre ord basert på egne erfaringer, sett i forhold til de forventningene vedkommende har til tjenestene. Subjektiv kvalitet er derfor et mål som går ut over informasjonen man får ved bruk av objektive kvalitetsindikatorer.

Vi ønsker å studere brukernes innflytelsesmuligheter i helsevesenet. Innenfor helsevesenet er det begrenset hva brukerne kan påvirke. Brukerne kan kun påvirke helsetjenestene innenfor stramme rammer. Dersom man først har valgt å ta imot behandlingstilbudet har man samtidig godtatt at det i stor grad er legen som legger premissene for behandlingen. Det vi omtaler som brukermakt vil derfor i mange tilfeller dreie seg om deltagelse i utformingen av tjenestene brukerne mottar.

Brukernes makt er målt ved spørsmålene: I løpet av de siste 12 måneder, har du gjort noe for å forbedre eller forhindre forverring i forbindelse med den medisinske behandlingen du eller din pårørende mottok? Svaralternativene er Ja og Nei. Ble dine ønsker i hovedsak oppfylt? Alternativene er Ja, Nei og Fremdeles usikkert.

Medborgerundersøkelsen 2001 gir oss mål på brukernes subjektive vurderinger. Det er respondentene selv som definerer hva som regnes som initiativ og vurderer selv hvorvidt de har fått gjennomslag eller ei. Terskelen for å benevne noe som initiativ vil være ulik fra person til person. En handling som en bruker definerer som initiativ, defineres ikke nødvendigvis som initiativ av en annen bruker. Med brukermakt menes derfor brukernes opplevelse av å få gjennomslag for de initiativ de tar til å endre på forhold ved institusjonen.

Brukernes opplevelse av å bli rettferdig behandlet når de forsøkte å påvirke er målt ved spørsmålet: Hvis du ser bort fra utfallet, i hvilken grad mener du å ha blitt rettferdig behandlet i ditt forsøk på å påvirke situasjonen? Behandlingen vurderes på en skala fra 00-10. For enkelhets skyld omtales vurderingsskårene 0-5 som ”ikke rettferdig behandlet” og 6-10 ”rettferdig behandlet”, selv om disse definisjonene ikke er benyttet i spørreskjemaet.

Medborgerundersøkelsen er den eneste nasjonale undersøkelsen vi kjenner til som både dekker brukertilfredshet og brukermakt i helsevesenet. Brukertilfredshet er i utstrakt grad undersøkt tidligere. Eksempler er RESKVA-undersøkelsen fra 1996 (Pettersen og Veenstra 1999) og Norsk Gallups nasjonale befolknings- og brukerundersøkelse fra 2001. Når det gjelder brukermakt i helsevesenet kjenner vi ikke til norske studier på området.


[5] Dataenes validitet og reliabilitet blir grundig gjennomgått i en hovedoppgave skrevet ved universitetet i Oslo (Andreassen og Skjøld Johansen 2002: kapittel 3).

[]

6 Terminale pasienter er pasienter i livets sluttfase


Publisert 25. nov. 2010 13:52