Mot felles interesser?


Mot felles interesser?

Vi har til nå konsentrert oss om hvordan politiske deltagelse varierer etter alder uten hensyn til det politiske innholdet. Selv om vi har avkreftet at alderdom skaper politisk disengasjement, har vi ikke fått noe grep om det foreligger et potensiale for politisk mobilisering på bakgrunn av eldres situasjon. Vi skal derfor se om vi kan spore økende politisk ensartethet blant eldre, og vil se på dette i forhold til partipreferanse og hvilke saker som var avgjørende for partivalget.

Partipreferanse

En analyse av sammenhengen mellom alder og partipolitiske identitet konkluderte at slike identiteter varierer over livsløpet. Unge har en dragning mot Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mens eldre foretrekker Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet (Berglund 2002). I de senere årene har andelen som oppgir at de identifiserer seg med partier vært synkende, noe som gjør det interessant å se etter aldersforskjeller i stemmegivningen. Heller ikke eldre borgere holder fast ved opparbeidede identifikasjoner lenger. Spørsmålet er om dette gir seg utslag i endret stemmegivning. Det kan tenkes at de fortsatt stemmer på de samme partiene, og at det bare er entusiasmen for partiene som har forsvunnet på veien.

Tabell 4 viser korrelasjoner mellom stemmegivning og alder. Positivt fortegn betyr at oppslutningen om partier øker med alderen, mens negativt fortegn innebærer at oppslutningen om partiet synker med alderen. Tallene gir ikke overveldende støtte i retning av at eldre foretrekker bestemte partier, men gir uttrykk for noen viktige endringstendenser som er verdt å trekke frem.

Tabell 4. Alder og partivalget. Pearson’s r.


1965
1969
1973
1977
1981
1985
1989
1993
1997
2001
SV
-,08
-,08
-,11
-,10
-,10
-,08
-,10
-,09
-,10
-,09
Arbeiderpartiet
-,01
-,02
-,01
,06
,12
,10
,12
,07
,09
,09
Venstre
,00
-,01
-,01
-,03
-,05
-,06
-,03
,00
-,03
,00
KrF
,06
,11
,09
,13
,13
,11
,14
,13
,11
,10
Senterpartiet
,00
,03
-,01
,01
,02
,09
,03
,01
,04
,05
Høyre
,01
-,01
,07
-,01
-,02
-,05
-,04
,01
,00
,00
Fremskrittspartiet


-,07
-,05
-,11
-,08
-,08
-,03
-,01
,07

Stort sett er alder irrelevant for Venstre, Senterpartiet og Høyre. Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremstår som de klareste ’alderspartiene,’ hvor de unge går til SV, de eldre til KrF. Selv om sammenhengene ikke er veldig sterke, er det verdt å merke seg at den er svært stabil. En slutning vi kan trekke ut av det er at aldringsprosessen trekker borgerne bort fra SV, mens samme prosess bringer dem inn i Kristelig Folkeparti. Men, det betyr selvsagt ikke at den enkelte borger beveger seg fra SV til KrF gjennom livsløpet.

Mer interessant i denne sammenhengen er utviklingen for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. For disse er det nemlig tydelige tendenser til at oppslutningen etter alder endrer seg over perioden. Frem mot åttitallet skaper ikke alder forskjell i oppslutningen om Arbeiderpartiet, mens partiet deretter har større tiltrekningskraft på eldre borgere. Tallene bærer likevel ikke bud om økende aldersforskjeller. Siden oppslutningen om Arbeiderpartiet har vært på hell de seneste valg, innebærer det at partiet mister popularitet i alle aldersgrupper. Det betyr at selv om partiet fremdeles er mer populært blant eldre enn blant de unge, er oppslutningen dalende også blant de eldre.

For Fremskrittspartiet går tendensen i motsatt retning. På åttitallet har partiet samme aldersprofil som Sosialistisk Venstreparti, mens de på nittitallet forsyner seg likt fra alle aldersgrupper. Ved valget i 2001 endrer mønsterer seg igjen, og Fremskrittspartiet har nå større appell blant eldre enn unge. Partiet har de senere år endret politisk profil. Frem til begynnelsen av nittitallet profilerte partiet seg med en markert markedsliberalistisk politikk, mens de senere har lagt sterkere vekt på sosiale forhold og vært særlig opptatt av situasjonen til eldre og pleietrengende. På dette punktet har nok partiets nåværende nestleder, John Alvheim, vært viktig. Som mangeårig talsmann i disse sakene har han gitt partiet troverdighet i slike saker, og gjort sitt til at partiet ikke bare blir assosiert med økonomi og innvandring. Men, det er selvsagt ikke mulig å avgjøre om det er dette som har gjort partiet mer attraktivt for eldre velgere. Sosial- og helsepolitikk er imidlertid en mulig innfallsvinkel til å forstå den politiske dreiningen, og bringer oss over til siste punkt i analysen, eldre og politisk dagsorden.

Dagsorden

Fra og med valget i 1977 har velgerne blitt bedt om å oppgi en eller to saker som var viktige for deres stemmegivning.[2] Man har ikke oppgitt hvilke saker som var fremme i valgkampen, da det vil kunne gi føringer på hvilke saker velgerne oppfatter var viktigst. Et generelt trekk er at saker angående helse, sosialpolitikk og eldreomsorg har blitt viktigere med årene, altså saker som er høyst relevante for eldre. Det er likevel ikke gitt at det er de eldre som er mest opptatt av disse spørsmålene. Det er for eksempel ikke usannsynlig at det er barna til de eldre som er mest opptatt av foreldrenes situasjon. Tabell 5 viser sammenhengen mellom alder og saker som har kommet høyt opp på velgernes saksagenda ved etter eller flere valg (for en oversikt over andelen som oppga en bestemt sak ved, se Aardal 2003: tabell 1.4). Vi gjengir altså ikke bare saker vi kan forvente har størst appell til eldre borgere, men også saker som vi ikke kan forvente at eldre er spesielt opptatt av. På den måten kan vi få inntrykk av hvor eldre skiller seg ut med hensyn til saker som relaterer seg til egen situasjon. Positive fortegn indikerer at saken nevnes oftere av eldre enn yngre, negative fortegn at yngre oppfatter saken viktigere enn eldre.

Tabell 5. Alder og viktige saker. Pearson’s r.

Viktigste eller nest viktigste sak.
1977
1981
1985
1989
1993
1997
2001
Eldreomsorg

0,16
0,29
0,22
0,24
0,17
0,23
Helse


0,04
0,10
0,13
0,11
0,11
Pensjoner





0,26
0,12
Sysselsetting
0,00
0,00
-0,08
-0,06
-0,01
-0,04
-0,01
Skatter og avgifter
-0,05
-0,09
-0,12
-0,10
0,01
-0,06
-0,08
Skole
0,01
-0,03
-0,08
-0,09
-0,08
-0,10
-0,10
Barne- og familiepolitikk


-0,00
-0,05
-0,07
-0,03
-0,08
Miljøvern
-0,03
-0,08
-0,08
-0,20
-0,07
-0,12
-0,04
Sosial utjevning


0,05
0,07
0,02
0,03
0,01

To forhold er interessante for vår problemstilling. For det første synes aldersforskjellene å ha bakgrunn i at enhver aldersgruppe står seg selv nærmest. Borgere i yrkesaktiv alder er opptatt av skatter og avgifter, yngre av skole og utdanning, barnefamilier av familiepolitikk, mens det er de eldre som er mest opptatt av eldreomsorg, helse og pensjoner. Miljøvern har ikke samme umiddelbare kobling til alder, men er en sak vi vet engasjerer yngre mer enn eldre borgere (Aardal & Valen 1995: kap. 8). Viktigheten av sosial utjevning og sysselsetting varierer ikke signifikant mellom aldersgrupper. Generelt synes altså ulike oppfatninger mellom aldersgruppene i spørsmålet om hvilke saker som er viktige å ha en ’naturlig’ forklaring.

For det andre bør vi huske at det er mange som er opptatt av ’eldresakene,’ og slik har det vært siden midten av åttitallet. Med unntak for valget i 1993, hvor EU-saken dominerte, har rundt halvparten av velgerne nevnt eldreomsorg eller helse som en viktig sak for egen stemmegivning. Når vi så kan vise at dette er saker som særlig opptar eldre velgere, så er det klart at det blir viktig for partiene å gjøre en god figur på dette feltet. Dette gjør det interessant å granske sammenhengen mellom alder, viktigste sak og partivalg nærmere. Sammenhengen mellom alder og stemmegivning hadde bare endret seg for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, og analysen under begrenser seg til disse to partiene. Teknikken som er benyttet er regresjonsanalyse, og koeffisientene kan tolkes som endret sannsynlighet for å stemme på gjeldende parti. (Dvs. at tilbøyeligheten til å stemme på Arbeiderpartiet i 1985 er 14 prosentpoeng høyere blant dem som mener eldreomsorg er en viktig sak enn dem som ikke mener denne saken er viktig.)

Tabell 6. Partivalg etter alder og viktige saker. Regresjonskoeffisienter



1981
1985
1989
1993
1997
2001
Arbeiderpartiet







Alder

,06
,03
,04
,01
,04
,03
Eldreomsorg

,02
,14
,12
,14
,09
,03
Helse

-
,20
,07
,12
,00
,08








Fremskrittspartiet







Alder

-,13
-,01
-,03
-,01
,02
,01
Eldreomsorg

,03
,00
,03
,04
,08
,12
Helse


-,02
,00
,00
,08
-,01

Når vi tar hensyn til hvilke saker velgerne anser viktige for eget partivalg, viser disse analysene at aldersforskjeller spiller en mindre rolle enn tabell 4 ga inntrykk av. Det innebærer at aldersforskjellene i tabell 4 delvis har bakgrunn i ulikt syn på hvilke saker man mener er viktige for eget partivalg. Etter denne tilnærmingen er det oppfatningen om at eldreomsorg er en viktig politisk sak som gjør at velgerne foretrekker Fremskrittspartiet, ikke hvor gamle de er.

Vi registrerer at forholdet mellom eldreomsorg og partivalg vender på nittitallet. For Arbeiderpartiet synes dette å være en sterk sak frem til 1997. På dette området konkurrerer de delvis med Fremskrittspartiet, som begynner å få et grep velgerene via denne saken i 1993. Deretter fester de grepet, og i 2001 ser det ut til at de har utkonkurrert Arbeiderpartiet. Det er selvsagt for tidlig å avgjøre om utslaget er tilfeldig for dette valget, men tidligere analyser tyder på at Fremskrittspartiet har velgernes tillit på dette området, noe Arbeiderpartiet ikke har (Narud & Valen 2001). Denne analysen antyder at forholdet har endret seg over tid, og at Arbeiderpartiet har mistet velgernes tillit i forhold til eldreomsorgen, mens Fremskrittspartiet har vunnet tillit på området. Arbeiderpartiet ser imidlertid ut til å ha en del å hente blant velgere som mener helsepolitikk er viktig, og her er ikke konkurransen fra Fremskrittspartiet så stor. Ennå.


[2] Spørsmålsformuleringen: La oss se tilbake på valget nå i høst. Kan De nevne en eller to saker som var spesielt viktige for Deres stemmegivning?


Publisert 25. nov. 2010 13:52