Data


Data

Data for analysen er som nevnt hentet fra de norske valgundersøkelsene, hvor representative utvalg av befolkningen har blitt spurt om ulike forhold knyttet til valget. For valgdeltagelse og partipreferanse foreligger sammenlignbare data for valgdeltagelse og partivalg fra 1965 til 2001, mens informasjon om alternativ former for politisk deltagelse er tilgjengelig fra valget i 1985. I spørsmål om dagsorden, vil spørsmål om hvilke politiske saker som var viktig for stemmegivningen benyttes, noe som er tilgjengelig for alle valg etter 1977 (for dokumentasjon av valgundersøkelsene, se SSB 1977, 1981, 1985; Waldahl et al. 1974; Aardal et al. 1995; Aardal et al. 1999)

Data for stemmegivning er manntallskontrollerte, det vil si at avgitte svar er kontrollert mot offisiell valgstatistikk. Dette blir gjort fordi det viser seg at en del svarer at de stemte, på tross at de ikke gjorde det. Manntallskontroll innebærer således en kvalitetssikring av data. Valgdeltagelsen er gjennom-gående høyere i valgundersøkelsene enn det reelle oppmøtet, noe som følger av undersøkelsens natur. Folk som ikke har stemt, er mindre lystne på å delta i en undersøkelse som dreier som om stemmegivning – en aktivitet de ikke har tatt del i. At nivået ikke er helt korrekt har likevel ikke så stor betydning så lenge det ikke foreligger systematiske forskjeller mellom aldersgrupper eller mellom samme aldersgruppe over tid.

I den empiriske tilnærmingen skiller vi mellom fire aldersgrupper: Yngre enn 30 år, de som 30 – 60, 60-69 og 70-80. En slik oppdeling gir en grov antydning om hvor lang velgerkarriere borgerne har bak seg. De yngste befinner seg i startfasen, de mellom 30 og 60 har bred erfaring fra valgene og som de er godt integrert i samfunnet med jobb og familie. Vi opererer dessuten med to grupper blant de eldste for å se om det er mulig å spore svekket engasjement blant de eldste. Den øvrige grensen følger av at byrået opererer med en øvre grense på 80 år når de trekker utvalgene. Vi har ikke forsøkt å måle den tredje alder via aldersvariabelen, men skal i stedet benytte informasjon om yrkesaktivitet for å fange opp dette. I praksis dreier dette seg om pensjonister, og ved å skille disse fra yrkesaktive burde vi få tak i borgere som har nådd den tredje alder. Borgere som har nådd den fjerde alder lar seg ikke identifisere i datamaterialet, men teller neppe mange i denne type utvalgsundersøkelser. Man kunne tenke seg at de eldste aldersgruppene er underrepresentert i slike utvalgsundersøkelser, og utvalgene ble derfor sammenlignet med befolkningsstatistikken. Siden den tredje alder er forbundet med pensjonister, er innslaget av pensjonister i utvalgene også interessant, og gjengis i tabell 1 sammen med aldersfordelingen.

Tabell 1. Fordeling av alder og pensjonister i utvalgene. Prosent.


1965
1969
1973*
1977
1981
1985
1989
1993
1997
2001
-30
16
19
12
22
26
25
26
24
22
20
30-59
60
57
59
55
50
51
53
55
58
58
60-69
15
15
16
15
14
13
12
12
11
12
70 +
8
9
13
8
10
10
9
8
9
10











Pensjonister
11
13
19
17
17
12
19
17
16
21











N (= 100 %)
1623
1589
1223
1700
1596
2180
2195
2194
2055
2341

* Ingen førstegangsvelgere er med i 1973-undersøkelsen, noe som skyldes at

utvalget den gang utelukkende besto av respondenter fra valgundersøkelsen i 1969. Dette forklarer den lave andelen yngre dette året, og tilsvarende høye andeler i de eldre. Det kommer også til syne i andelen pensjonister i 1973.

Aldersfordelingen i utvalget ble sammenlignet med de reelle befolknings-tallene fra Statistisk sentralbyrå (2002: tabell 57), og det foreligger ingen skjevheter av betydning mellom utvalg og populasjon. Samsvaret mellom utvalg og populasjon er jevnt over godt. Andelen pensjonister ble sammenlignet med tall fra Historisk statistikk (SSB 1994: tabell 7.4), og også her var det relativt godt samsvar mellom utvalg og populasjon. Tallene på dette området er noe vanskeligere å sammenligne fordi utvalgene ikke skiller mellom alders– og andre typer pensjoner.


Publisert 25. nov. 2010 13:52