5.3 Migrasjonsstudie i Syria
I juli 1998 sendte Fafo en ny søknad til UD, denne gang om finansiering av migrasjonsstudien som skulle utføres i samarbeid med Universitetet i Damaskus og det syriske statistiske sentralbyrået. Søknadsbeløpet var på litt over NOK 7 millioner.
Søknaden førte til diskusjon mellom de ulike avdelingene i embetsverket om hvor pengene skulle hentes fra. Seksjonen for menneskerettigheter og humanitær bistand (”MR-Hum-seksjonen”, tidligere 2. politiske kontor) var den avdelingen som først fikk Fafos søknad til behandling. Seksjonen protesterte mot at denne saken hørte til hos dem og framholdt at tildelingen på NOK 1.6 millioner til Fafos forskningssamarbeid med Universitetet i Damaskus året før hadde vært en engangsstøtte. Seksjonen hadde ikke vært innforstått med at Fafo ville framlegge den nye søknaden.
Seksjonen presiserte videre at den disponerte begrensede budsjettmidler til humanitært arbeid i Midtøsten. Midlene ble brukt til grunnleggende humanitære behov, som mat, telt og helsetiltak blant annet i Irak, Libanon, de palestinske områdene og Algerie. Det hadde for inneværende år (1998) vært stor etterspørsel etter disse budsjettmidlene, noe som hadde gjort det nødvendig å be Stortinget om ytterligere 19.7 millioner til humanitært arbeid i Irak. Det syntes ikke riktig å disponere denne typen midler til å dekke kostnader ved det foreliggende prosjektet som var mer forskningsorientert, mente MR-Hum-seksjonen. Seksjonen konkluderte med at den på bakgrunn av dette ikke hadde anledning til å prioritere støtte til Fafos søknad og oversendte den til Midtøsten-desken for videre vurdering der.[210]
Midtøsten-desken gikk inn for at søknaden skulle få støtte. Notatet var påført følgende kommentar fra avdelingsdirektør Geir O. Pedersen: “Fafos engasjement har hele tiden skjedd i nær forståelse med politisk ledelse (først under Godal, senere med Vollebæk/Haaland Matlary). Prosjektet er faglig solid og politisk meget interessant. Et avslag vil kunne få negative følger for vår kontakt med Syria.”[211]
Notatet inneholdt videre følgende påtegning fra politisk rådgiver Olav Kjørven (KrF): “Etter konsultasjon med statsråden og statssekretær Lunde anbefaler jeg støtte til dette prosjektet over kap. 191 under forutsetning av at det ikke foreligger formelle begrensninger på bruken av midler fra dette kapitlet til et slikt formål. Prosjektet er meget interessant, men det at det allerede nå er behov for “omfordeling” for å finne midler viser at vi bør bli flinkere til å dosere ut Midtøsten-pengene våre.”[212]
Søknaden gikk deretter tilbake til MR-Hum-seksjonen, som igjen motsatte seg at seksjonens midler skulle benyttes til prosjektet. Den trakk ikke i tvil Fafos kvaliteter og egnethet for gjennomføring av prosjektet og så også verdien av at det ble gjennomført samarbeidsprosjekter mellom norske og syriske fagmiljøer. Seksjonen framholdt på den annen side at prosjektet hadde som mål å styrke empirisk samfunnsforskning i Syria gjennom å skape arenaer for læring mellom Universitetet i Damaskus, det statistiske sentralbyrået i Syria og Fafo. Prosjektet måtte dermed defineres som et forskningsprosjekt og falt som sådan utenfor MR-Hum-seksjonens kjernemandater som var nødhjelp, menneskerettigheter, fredstiltak m.m. Dersom dette prosjektet skulle få støtte, måtte nødhjelpspregede tiltak skyves til side. Til sammenligning ville søknadsbeløpet kunne benyttes til drøye 1000 familietelt, knappe 450 tonn hermetisk fisk, eller 145.000 ulltepper i forbindelse med nødhjelpsarbeidet i Irak. Seksjonen konkluderte med at prosjektet falt utenfor de budsjetter som den disponerte og oversendte søknaden til Bistandspolitisk seksjon.[213]
Den 16. desember 1998 ble søknaden innvilget av UD ved utviklings-minister Hilde Frafjord Johnson (KrF).
[210] UD 831.4, internt notat fra MR-Hum-seksjonen til Midtøsten-desken, 2. september 1998.
[211] Geir O. Pedersen var på denne tiden avdelingsdirektør ved utenriksledelsens sekretariat. Han hadde vært en sentral aktør i de hemmelige Oslo-forhandlingene i 1993 sammen med Jan Egeland, Terje Rød-Larsen og Mona Juul. I perioden 1993-1995 hadde han permisjon fra UD for å fylle stillingen som avdelingsleder for Fafos internasjonale avdeling.
[212] UD 831.4, internt notat fra Midtøsten-desken til MR-Hum-seksjonen, 30. oktober 1998.[]
213 UD 831.4, internt notat fra MR-Hum-seksjonen til Bistandspolitisk seksjon, 10. desember 1998.