FORORD


Spørsmålene omkring det politiske demokratiet er blitt sentrale forskningstema igjen, aktualisert av den synkende oppslutningen om valg og partier, og den endrede mediesituasjonen som har skapt nye rammer for utøvelsen av politikken. Innstillingen fra Valglovutvalget (NOU 2001:3 s. 63 og 70) går langt i å hevde at samfunnsborgerne er blitt mer selvstendige i forhold til partier og andre organisasjoner, samtidig som de er mer kunnskapsrike, aktive og engasjerte. Det er en oppfatning som trenger nyansering.

Denne rapporten handler om utviklingen av den politiske deltakelsen og sammenhengen mellom tilgang på politiske ressurser og politisk aktivitet i Norge fra 1969 til 2001. Den er basert på en rekke landsomfattende undersøkelser fra 1969 til 2001, som det redegjøres for i selve teksten og i tre vedlegg: Et spørreskjema, en oversikt over oppbyggingen av samlemål for en rekke variable, og en beskrivelse av undersøkelsene rapporten er basert på. Spørreskjemaet ligger til grunn for den norske Makt- og demokratiutredningens medborgerundersøkelse fra 2001, og indekskonstruksjonene bygger på denne undersøkelsen og på den norske valgundersøkelsen i 1969.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD, har stilt materiale fra medborgerundersøkelsen i 2001 og valgundersøkelsene i 1981, 1989 og 1997 til disposisjon. De øvrige undersøkelsene som ligger til grunn, er gjennomført av undertegnede. NSD hefter ikke for noe som står i denne rapporten. Jeg vil takke Anders Todal Jenssen og Ola Listhaug for verdifulle kommentarer til en tidligere utgave av rapporten.

Trondheim, desember 2002.

Willy Martinussen


Publisert 25. nov. 2010 13:52