4.2. Offentlig versus privat?
Både når det gjelder bruk av profesjonelle lobbyister og holdninger til profesjonell lobbyisme tyder resultatene på at det går et skille mellom offentlig og privat sektor. Det er først og fremst ledere i privat sektor, og ledere i privat næringsliv spesielt, som oppgir at de har brukt profesjonelle lobbyister. Ledere i offentlig sektor bruker profesjonelle lobbyister i mindre grad enn andre.
Den første hypotesen vår, om hvem som bruker profesjonelle lobbyister, sa ingenting om organisasjonssektoren. Den svenske demokratiutredningen fant imidlertid at det i tillegg til privat næringsliv var de store organisasjonene i arbeidslivet som i størst grad benyttet profesjonelle lobbyister (Hermansson m.fl. 1999:103). Resultatene fra den norske lederskapsstudien er ikke helt i tråd med de svenske erfaringene, men i grove trekk følger bruken av profesjonelle lobbyister det samme mønsteret i Norge som i Sverige. Storforbrukerne finnes i private bedrifter og blant organisasjonene i arbeidslivet.
Ledernes holdninger til informasjonsaspektet spesielt, men også til synliggjøringsaspektet ved profesjonell lobbyisme, varierer med sektor. Og mønsteret er det samme som når det kommer til bruk av profesjonelle lobbyister; ledere i privat sektor er mer positive til profesjonell lobbyisme enn ledere i offentlig sektor. Felles for lederne som utmerker seg som positive til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme, er ikke bare at de jobber innenfor privat sektor, men også at de i størst grad bruker profesjonelle lobbyister. Sektorene hvor holdningene til profesjonell lobbyisme er negative, er alle offentlig finansierte sektorer hvor det i liten grad benyttes profesjonelle lobbyister. Skillet går med andre ord mellom offentlig og privat, også når det gjelder holdninger til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme.
Det er ett unntak, politikerne. Politikerne er mer positive til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme enn skillet mellom offentlig og privat sektor skulle tilsi. Resultatene av lederskapsundersøkelsen viser at det først og fremst er parti som forklarer stortingsrepresentantenes holdning til profesjonell lobbyisme. Men erfaring med profesjonelle lobbyister var også av stor betydning; representanter som oppga å ha blitt kontaktet i den aktuelle saken var mer positive til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme enn andre. Det er kanskje stortingspolitikernes erfaringer med profesjonelle lobbyister som fører til at politikerne er mer positive til informasjonsverdien enn andre ledere i offentlig sektor.
En alternativ eller supplerende forklaring kan være denne: Politikk er en sektor som er vanskelig å plassere entydig som offentlig eller privat, fordi ulike politikere representerer – og identifiserer seg med – ulike sektorer. Politikere på venstresiden av norsk politikk vil nok i større grad enn politikere på høyresiden representere, identifisere seg med, og ikke minst kjempe for offentlig sektor. At politikk som sektor ikke entydig kan plasseres i forhold til kategoriene offentlig versus privat, kan kanskje forklare at politikerne er relativt positive til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme sammenlignet med ledere i andre offentlige sektorer.
Variasjonene mellom ledere innenfor ulike sektorer er langt mindre når det kommer til spørsmålet om synliggjøring av profesjonell lobbyisme. Her er konklusjonen at alle grupper støtter opp om synliggjøring, men ledere i privat næringsliv utmerker seg ved å være minst for.
I neste avsnitt ser vi på mulige forklaringer på hvorfor ledere i privat sektor – og privat næringsliv spesielt – benytter profesjonelle lobbyister i større grad enn ledere i offentlig sektor.