3.6. Norske lederes holdninger til profesjonell lobbyisme


3.6. Norske lederes holdninger til profesjonell lobbyisme

Hva kan forklare norske lederes holdninger til profesjonell lobbyisme? Vi ser nærmere på ledernes holdninger til informasjons-, synliggjørings- og offentlig-kjøpaspektet ved profesjonell lobbyisme.

  1. Holdninger til informasjonsaspektet

Stortingsrepresentantene så ut til å være noe mer positive til at profesjonell lobbyisme kan føre til at viktige saker blir grundigere belyst enn andre ledere. På en skala fra 1 til 4 hadde representantene gjennomsnittsskår på 2,7, den gjennomsnittlige leder for øvrig 2,6. En signifikanstest av gjennomsnittene viser at forskjellen ikke er signifikant, med en t-verdi på 0.07. [19]

Holdning til profesjonell lobbyisme varierer mellom ulike sektorer. Data viser at 76,2 prosent av lederne innenfor privat næringsliv sier seg helt eller delvis enig i at profesjonell lobbyisme kan bidra til at viktige saker blir grundigere belyst. Blant lederne innenfor forskning og utdanning er kun 41,3 prosent enige i denne påstanden. Foruten i næringslivet, er det ledere i media, politikk og i organisasjonsliv som er mest positive til profesjonell lobbyisme. De mest negative holdningene finnes som nevnt innenfor forskning og utdanning. I tillegg er ledere innenfor sentralforvaltningen, forsvaret, politiet og rettsapparatet og kirken de mest skeptiske til profesjonell lobbyisme. Ledere i kultursektoren ligger i mellomsjiktet.

Det er satt frem fire hypoteser om hvordan stortingsrepresentantenes holdninger til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme kan forklares. Den avhengige variabelen er representantenes holdning til påstanden om at profesjonell lobbyisme "fører til at viktige saker blir grundigere belyst" – skalaen går fra 1 som er helt uenig til 4 som er helt enig.

Stortingsrepresentantenes holdninger søkes forklart med følgende variabler: Hvilket parti de representerer (PARTI).[20] Om representanten opplever kapasitetsbegrensninger, målt ved en gjennomsnittsindeks hvor 1 er ingen kapasitetsbegrensninger, og 4 er store (KAPBEG). Skalaen er basert på fire spørsmål som måler ulike aspekter ved kapasitetsbegrensninger og har en standardisert Cronbachs Alfa på 0,50. Neste variabel er hvorvidt representantene sitter på Stortinget for et parti i opposisjon eller regjering (OPPREGJ). De siste variablene – som springer ut av "erfaringshypotesen" – måler erfaring med profesjonelle lobbyister og erfaring fra næringslivet. Vi bruker dummyvariabler på hvorvidt representanten ble kontaktet av profesjonelle lobbyister i den aktuelle saken (PLAKTUELL), eller andre saker (PLANDRE). Representanter som ble kontaktet får verdi 1, andre 0. Siste variabel er erfaring fra næringslivet målt i antall år med fulltidsarbeid (ERFNÆR).

Ingen av de parvise bivariate korrelasjonene mellom de uavhengige variablene overstiger 0,54. Modellens koeffisienter er standardiserte og estimert ved ordinær minste kvadraters metode (OLS).

Tabell 3.10 viser resultatene av regresjonsanalysen. Modell 1 viser kontrollerte effekter av de seks uavhengige variablene.[21] I modell 2 kontrolleres det i tillegg for alder (målt i antall år); ansiennitet (målt i antall år representanten har sittet på Stortinget); og utdanning – (målt på en skala fra 1 til 8 hvor 1 er barneskolenivå og 8 er forskernivå).[22]

Tabell 3.10 OLS. Avhengig variabel: Stortingsrepresentanters holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Betaverdi (p-verdi)


Modell 1
Modell 2
PARTI
0,33 (0,00)
0,34 (0,00)
KAPBEG
0,10 (0,26)
0,08 (0,35)
OPPREGJ
-0,01 (0,89)
0,02 (0,81)
PLAKTUELL
0,23 (0,01)
0,21 (0,02)
PLANDRE
-0,02 (0,80)
-0,03 (0,75)
ERFNÆR
-0,06 (0,52)
-0,07 (0,49)
Alder

0,12 (0,19)
Ansien

- 0,14 (0,14)
Utd

0,09 (0,40)
Adj R2
0,14
0,16
F-stat
4,1**
3,5**
N
138
138

** Signifikant på 1 prosent nivå

Partitilhørighet har positivt fortegn. Jo lengre til høyre en representant hører hjemme i det politiske landskapet, jo mer positiv er representanten. Dette er i tråd med hypotesen. Parti har klart sterkest effekt av de uavhengige variablene. Representanter som er blitt kontaktet av profesjonelle lobbyister i den aktuelle saken er mer positive til informasjonsaspektet enn andre representanter. Dette er også i tråd med hypotesen.

Hypotesen om at kapasitetsbegrensninger påvirker stortingsrepresentantenes holdninger, finner ingen støtte i datamaterialet. Det gjør heller ikke hypotesen om at representanter i opposisjon er mer positive til informasjonsaspektet enn representanter for regjeringspartiene.

Erfaring fra næringslivet har ikke signifikant effekt på stortingsrepresentantenes holdninger. Ingen av resultatene endres nevneverdig etter kontroll for alder, utdanning og ansiennitet. Forklaringskraften er størst for modell 2 der R2 er 0,16. Dette er imidlertid en konsekvens av at det er innlemmet flere uavhengige variabler i denne modellen enn i modell 2 – hvor R2 er 0,14.[23]

Fulltidsarbeid innenfor næringslivet er ikke nødvendigvis det beste målet på stortingsrepresentantenes erfaring fra sektoren. Kanskje er verv i næringslivet et bedre mål? Tilsvarende analyse som er presentert i tabell 3.10 er gjennomført, men hvor fulltidsjobb i næringslivet er erstattet med verv i næringslivet.[24] Resultatene av analysen endres ikke; erfaring fra næringslivet er ikke signifikant. Konklusjonen er derfor at representanters erfaring fra næringslivet ikke har betydning for holdningen til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme.

Kort oppsummert kan en si at partitilhørighet har den sterkeste effekten på stortingsrepresentantenes holdninger til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Representanter på venstresiden er mer skeptiske enn representanter på høyresiden til at profesjonelle lobbyister kan bidra til at viktige saker blir grundigere belyst. Dette er i tråd med hypotesen. Å ha blitt kontaktet av profesjonelle lobbyister i den aktuelle saken har også en viss effekt på representantenes holdninger. De som ble kontaktet er mer positive enn representanter som ikke ble kontaktet. Dette er i tråd med hypotesen. Hvorvidt representantene sitter i opposisjon eller posisjon, hvorvidt de opplever kapasitetsbegrensning, og hvorvidt de har erfaring fra næringslivet, ser ikke ut til å ha betydning for holdningen til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme. Dette er ikke i tråd med hypotesene som ble fremsatt i forrige kapittel.

Når det gjelder andre lederes holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme lød hypotesen (H4): Andre elitegruppers holdning til informasjonsaspektet av profesjonell lobbyisme varierer med partitilhørighet, erfaring fra privat næringsliv og hvorvidt den enkelte respondent selv har benyttet profesjonelle lobbytjenester.

Avhengig variabel er holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Variabelen er målt med samme spørsmålsstilling og skala (fra 1 til 4) som blant stortingsrepresentantene. Erfaring fra privat næringsliv (ERFNÆR) er målt i antall år i fulltidsjobb (minimum 30 timer per uke) innenfor denne sektoren. Partitilhørighet (PARTI) er målt ved spørsmål om hvilket parti respondenten stemte ved siste stortingsvalg, i 1997. Den siste uavhengige variabelen (KJØPTPL) er en dummyvariabel som tar verdien 1 når respondenten har kjøpt profesjonelle lobbytjenester, enten i den aktuelle eller andre saker, og verdien 0 når respondenten ikke har kjøpt slike tjenester. Det er ingen bivariate sammenhenger sterkere enn 0,28 mellom de uavhengige variablene. Modellens koeffisienter er standardiserte, og estimert ved ordinær minste kvadraters metode (OLS). I modell 2 inkluderes to kontrollvariabler; alder og utdanning.

Tabell 3.11 OLS. Avhengig variabel: Andre elitegruppers holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Betaverdi (p-verdi)


Modell 1
Modell 2
PARTI
0,13 (0,00)
0,10 (0,00)
ERFNÆR
0,20 (0,00)
0,20 (0,00)
KJØPPL
0,09 (0,00)
0,12 (0,00)
Alder

- 0,12 (0,00)
Utdanning

- 0,06 (0,03)
Adj. R2
0,08
0,10
F-statistikk
39,4**
29,0**
N
1572
1572

** Signifikant på 1 prosent nivå. * Signifikant på 5 prosent nivå

Parti har positiv signifikant effekt på elitenes holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme; ledere på venstresiden er mer skeptiske enn ledere som stemmer på partier på høyresiden i norsk politikk. Dette er i tråd med hypotesen.

Erfaring fra det private næringsliv har også positiv signifikant effekt; ledere med erfaring fra privat næringsliv er mer positive til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme enn ledere uten slik erfaring. Nest størst effekt har variabelen "KJØPT PL". Ledere som har benyttet profesjonelle lobbytjenester er mer positive til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme. I modell 2 er det kontrollert for utdanning og alder. Begge disse variablene gir signifikante effekter. Jo høyere utdanning og alder, jo mer skepsis finner en til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Effekten av parti og kjøp endres noe etter kontroll.

Når det gjelder validitet kan det være verdt å bemerke at hvilket parti lederne stemte på ved siste valg ikke nødvendigvis er det beste målet på hvor lederne plasserer seg i det politiske landskapet. Norsk valgforskning har vist at norske velgere i langt større grad enn tidligere bytter parti fra valg til valg. Et alternativ er å erstatte parti med holdning til offentlig-privat (H-V). Et slikt alternativ er prøvet ut, og resultatene er rapportert i tabell 3.12.

Tabell 3.12 OLS. Avhengig variabel: Andre elitegruppers holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Betaverdi (p-verdi)


Modell 1
Fra tabell 3.14
Modell 2
Parti
0,10 (0,00)

H-V

0,18 (0,00)
Erf næring
0,20 (0,00)
0,12 (0,00)
Kjøpt PL
0,12 (0,00)
0,12 (0,00)
Alder
-0,12 (0,00)
-0,08 (0,00)
Utdanning
- 0,06 (0,03)
-0,09 (0,00)
Adj. R2
0,10
0,11
F-statistikk
29,0**
37,0**
N
1572
1572

** Signifikant på 1 prosent nivå. * Signifikant på 5 prosent nivå

Tabell 3.15 viser at resultatene endres når man erstatter parti med ståsted på høyre-venstreaksen. Mens næringslivserfaring har sterkest effekt i modell 1, er det i modell 2 høyre-venstreaksen som har sterkest effekt. Å ha kjøpt profesjonelle lobbytjenester har samme effekt i de to modellene. Ledernes ståsted på høyre-venstreaksen er positiv; jo lengre til høyre, jo mer positiv til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme.

Spørsmålet er om påstanden "profesjonell lobbyisme fører til at viktige saker blir grundigere belyst" er et valid mål på informasjonsverdi. Spesielt når det gjelder stortingsrepresentantene er det grunn til å spørre om de har oppfattet spørsmålet som et generelt spørsmål om hva de mener om profesjonell lobbyisme, fordi effekten av parti er sterk. Dette diskuteres nærmere i kapittel 4.

Kort oppsummert ser en at parti har sterk effekt både på stortingsrepresentantenes og andre lederes holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Blant andre ledere er ståsted på høyre-venstreaksen et bedre egnet mål enn parti, men retningen er den samme; jo lengre til høyre i det politiske landskapet en leder står, jo mer positiv er lederen til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Ledere med erfaring fra næringslivet og ledere som har brukt profesjonelle lobbyister, er mer positive enn andre. Også alder og utdanning har effekt. Eldre ledere med høy utdanning er mer skeptiske enn yngre ledere med lavere utdanning.

  1. Holdninger til synliggjøring

Figur 3.4 tydet på at holdningene til synliggjøring av profesjonell lobbyisme var relativt like blant både stortingsrepresentantene og de andre lederne. En signifikanstest bekrefter dette. Forskjellen mellom gjennomsnittene er ikke signifikant (t-verdi på 0,08).

Data viser norske lederes holdning til synliggjøring fordelt på sektor. 86,3 prosent av lederne sett under ett, ønsker å synliggjøre profesjonell lobbyisme. En gruppe ledere utmerker seg spesielt i dette spørsmålet; lederne innenfor privat næringsliv. Her ønsker bare 69,5 prosent å synliggjøre virksomheten. Også ledere innenfor næringslivet for øvrig ligger noe under gjennomsnittet. Kirkens ledere utmerker seg den andre veien. 95,3 prosent av kirkelederne ønsker å synliggjøre profesjonell lobbyisme. Også ledere i media, politi og rettsvesen er sterke tilhengere av synliggjøring. To andre grupper kan også være verdt å nevne spesielt; ledere i sentralforvaltningen er godt over gjennomsnittlig positive til tanken om å synliggjøre profesjonell lobbyvirksomhet – 92,2 prosent sier seg enig. Blant politikerne, som her omfatter politikere generelt og ikke bare stortingsrepresentanter, støtter 89,4 prosent synliggjøring.

Hypotesen som søker å forklare stortingsrepresentantenes holdninger til synliggjøring (H5) lød: Stortingsrepresentanter på venstresiden i norsk politikk er positive til synliggjøring av profesjonell lobbyisme, representanter på høyresiden er negative.

Avhengig variabel er holdning til synliggjøring av profesjonell lobbyisme, målt på en skala fra 1 til 4, hvor 1 er helt uenig og 4 er helt enig. Partitilhørighet er målt som det partiet representanten sitter for på Stortinget (PARTI). I modell 2 kontrolleres det for om representantene har opplevd å bli kontaktet av profesjonelle lobbyister (KontPL). Dummyvariabelen tar verdien 1 for representanter som er blitt kontaktet, 0 for andre. Vi har også kontrollert for representantenes holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme (Holdinfo), alder, ansiennitet og utdanning. Operasjonaliseringen av disse variablene er redegjort for tidligere. Ingen av de parvise bivariate sammenhengene overstiger 0,30. Modellens koeffisienter er standardiserte og estimert ved OLS.

Tabell 3.13 OLS. Avhengig variabel: Stortingsrepresentanters holdninger til synliggjøring av profesjonell lobbyisme. Betaverdi (p-verdi)


Modell 1
Modell 2
PARTI
- 0,41 (0,00)
-0,.39 (0,00)
KontPL

- 0,12 (0,18)
Holdinfo

0,02 (0,85)
Alder

-0,.05 (0,56)
Ansiennitet

- 0,02 (0,87)
Utdanning

0,09 (0,31)
Adj R2
0,16
0,12
F-stat
27,7**
3,7**
N
138
138

**Signifikant på 1 prosent nivå

Tabell 3.13 viser at partitilhørighet har sterk effekt på stortingsrepresentantenes holdning til synliggjøring. Representanter på venstresiden er mer positive til synliggjøring enn representanter på høyresiden. Modell 2 viser at ingen av kontrollvariablene gir signifikante effekter. Partitilhørighet har tilnærmet samme effekt i denne modellen.

Kort oppsummert er det partitilhørighet som har sterkest effekt på representantenes holdning til synliggjøring av profesjonell lobbyisme. Jo lenger til høyre en representant befinner seg i det partipolitiske landskapet, jo mer negativ er representanten til synliggjøring av profesjonell lobbyisme. Dette er i tråd med hypotesen om synliggjøring av profesjonell lobbyisme.

  1. Holdninger til offentlig kjøp av profesjonelle lobbytjenester.

Figur 3.5 viser at stortingsrepresentantene finner det mer betenkelig at virksomheter som er fullfinansierte over offentlige budsjetter kjøper profesjonelle lobbytjenester, enn det andre ledere gjør. Forskjellen i gjennomsnitt er ikke signifikant (t-verdi på 0,06).

Når det gjelder offentlige kjøp kan det også være interessant å undersøke om ledere i offentlig fullfinansierte virksomheter har samme holdning som resten av lederne. Holdningene til lederne innenfor sentralforvaltningen kan tjene som et valid mål på ”ledere i offentlig fullfinansierte virksomheter”. Forvaltningseliten har en gjennomsnittsskår på 3,3. De øvrige lederne (stortingsrepresentantene nå i kategorien andre eliter) skårer gjennomsnittlig 3,0. En signifikanstest av gjennomsnittene viser en t-verdi på 0,20, og konklusjonen er at forskjellen i gjennomsnitt ikke er signifikant.

Kort oppsummert kan en si at alle ledere i alle sektorer er enige om at det er betenkelig om virksomheter som fullfinansieres over offentlige budsjetter kjøper tjenester fra profesjonelle lobbyister.

  1. Makt eller ikke makt?

Den sjette hypotesen lød: Stortingsrepresentanter som er blitt kontaktet av profesjonelle lobbyister tilskriver profesjonelle lobbyister mer innflytelse enn stortingsrepresentanter som ikke er blitt kontaktet.

Figur 3.6 viste at profesjonelle lobbyister blir tilskrevet svært liten innflytelse, men det kan skyldes at 80 prosent av representantene ikke ble kontaktet av profesjonelle lobbyister i den aktuelle saken. Det er ikke overraskende at få av representantene tilskrev profesjonelle lobbyister stor innflytelse, når så få representanter faktisk ble kontaktet av profesjonelle lobbyister. Hvis vi deler representantene i to grupper – de som opplevde å bli kontaktet og de som ikke ble kontaktet – endrer bildet seg.

Forskjellene mellom stortingsrepresentantene som ble kontaktet i den aktuelle saken og representantene som ikke ble kontaktet er – som figur 3.8 viser – store. Stortingsrepresentanter som ikke ble kontaktet av profesjonelle lobbyister i den aktuelle saken vurderte profesjonelle lobbyisters innflytelse i saken som minimal. Blant de folkevalgte som opplevde å bli kontaktet av profesjonelle lobbyister, er vurderingen en helt annen. Godt over en tredel av representantene som ble kontaktet i den aktuelle saken mente at profesjonelle lobbyister hadde meget stor, eller nokså stor innflytelse i denne saken. Når profesjonelle lobbyister først blir engasjert i viktige saker blir de også vurdert som mer innflytelsesrike.

Figur 3.8 Profesjonelle lobbyisters innflytelse. N = 122

Det er viktig å være oppmerksom på at profesjonelle lobbyister kan ha vært engasjert i en sak uten at alle stortingsrepresentantene ble kontaktet.

Hvordan vurderer stortingsrepresentantene de profesjonelle lobbyistenes innflytelse sammenlignet med andre grupper som driver lobbyvirksomhet? Figur 3.9 viser hvordan representantene vurderte ulike gruppers innflytelse i den aktuelle saken. Med i denne statistikken er kun de representantene som oppga at de faktisk var blitt kontaktet av de ulike interessegruppene i den aktuelle saken. Det er med andre ord kontrollert for kontakt i aktuell sak – det er kun representanter med førstehåndskjennskap i den aktuelle saken som er inkludert i figuren under.

Figur 3.9 Stortingsrepresentantenes vurdering av ulike gruppers innflytelse i den aktuelle saken. Kontrollert for kontakt. Prosent. N=122

Figuren viser at det er arbeidstakerorganisasjoner og frivillige organisasjoner som ble vurdert som mest innflytelsesrike av stortingsrepresentantene. Deretter kommer arbeidsgiverorganisasjonene, profesjonelle lobbyister og til sist private bedrifter.

En regresjonsanalyse kan si mer om hva som påvirker stortingsrepresentantenes vurdering av profesjonelle lobbyisters innflytelse i den aktuelle saken, altså den avhengige variabelen. Som uavhengige variabler benyttes to dummyvariabler hvor representanter som oppgir at de er blitt kontaktet i henholdsvis aktuell sak (PLAKT) og andre saker (PLAND) får verdien 1, andre 0.

Vi undersøker også om partitilhørighet farger representantenes syn på profesjonelle lobbyisters innflytelse. Verv i gruppestyre (grstyre) er en dummy hvor representanter med verv får verdien 1, andre 0. Variabelen skiller mellom menige og ledende representanter. Holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme (holdinfo) er målt på en skala fra 1 som er negativ holdning til 4 som er positiv. De bivariate korrelasjonene mellom de uavhengige variablene overstiger ikke 0,20.

Tabell 3.14 OLS Avhengig variabel: Stortingsrepresentanters oppfatning av innflytelsen til profesjonelle lobbyister i aktuell sak. Betaverdi (p-verdi).

PLAKT
PLAND
PARTI
Grstyre
Holdinfo
F-stat.
Adj R2
N
0,59 (0,00)
-0,02 (0,76)
-0,13 (0,09)
0,14 (0,06)
0,14 (0,07)
17,2**
0,40
138

** Signifikant på 1 prosent nivå

Tabell 3.14 bekrefter at det er hvorvidt representantene ble kontaktet i den aktuelle saken som avgjør hvordan de vurderer profesjonelle lobbyisters innflytelse. Parti har negativ signifikant effekt; jo lengre til høyre en representant hører hjemme, jo mindre innflytelse tilskriver representanten profesjonelle lobbyister. Også holdning til informasjonsaspektet er signifikant. Jo mer positive representantene er til profesjonell lobbyisme, jo mer innflytelse tilskriver de profesjonelle lobbyister. Representanter som sitter i styret for sin egen stortingsgruppe betrakter profesjonelle lobbyisters innflytelse som større enn det menige representanter gjør.

Kort oppsummert kan man si at stortingsrepresentanter som ble kontaktet av profesjonelle lobbyister i den aktuelle saken, vurderer den profesjonelle lobbyisten som relativt innflytelsesrik – også sammenlignet med andre interessegrupper.


[19]Se for eksempel Skog (1998:178). Signifikans krever en såkalt t-verdi større enn to.[]

20[ ]Variabelen "Parti" er konstruert som en skala som går fra 1=RV, 2=NKP, 3=SV, 4=Ap, 5=Sp, 6=KrF, 7=V, 8=H, 9=Frp. []

21[ ]Betakoeffisientene har følgende tolkning: Hvis den uavhengige variabelen endres med ett standardavvik, vil den avhengige variabelen endres med beta standardavvik. Betaverdien varierer mellom 0 og 1 – hvor 1 innebærer en perfekt lineær sammenheng. []

22[ ]Modell 2 er også kontrollert for kjønn, men ettersom denne kontrollvariabelen viste seg å være langt fra konvensjonelle signifikansnivåer, ble den utelatt. Kjønn er også kontrollert for, men utelatt, i de påfølgende analysene av samme grunn.

[]

23[ ]R2 er et forventningsrett mål på hvor stor andel av variasjonene i den avhengige variabelen som "forklares" av den uavhengige variabelen (Skog 1998:212). Målet varierer mellom 0 og 1,0 innebærer total mangel på forklaringskraft, men 1 innebærer at modellen statistisk sett forklarer variasjonen i den avhengige variabelen helt perfekt. []

24 Verv er målt med spørsmål om hvorvidt stortingsrepresentantene i løpet av de fem siste årene har hatt verv som 1) styremedlem i privat bedrift eller virksomhet 2) medlem av bedriftsforsamling i privat bedrift eller virksomhet 3) medlem av valgkomité i privat bedrift eller virksomhet 4) medlem av styre eller annet styrende organ i nærings, bransje– eller arbeidsgiverorganisasjon på nasjonalt og/eller lokalt plan.


Publisert 25. nov. 2010 13:52