3.1. Biografier fra en foretaksundersøkelse


3.1. Biografier fra en foretaksundersøkelse

Beskrivelsene i dette avsnittet bygger på intervjuer med profesjonelle lobbyister ansatt i ulike foretak sommeren 2000 (Sandvik 2001). Utvalget av foretak fremkom ved at flere personer med kjennskap til bransjen ble kontaktet, og deltok i uformelle samtaler om hvem de anså som viktige aktører og konkurrenter i markedet for profesjonelle lobbytjenester. Målet var å få med i utvalget de foretakene som samlet sett dekket 90 prosent av omsetningen i markedet for profesjonell lobbyisme. Vi endte opp med til sammen 12 foretak. [4] I samtaler med lederne av disse foretakene ble det identifisert 53 personer (ansatte og eiere) som helt eller delvis arbeidet med profesjonell lobbyisme.[5]

Samtlige foretaksledere var positive til å la disse 53 menneskene intervjue. Resultatet av den påfølgende spørreundersøkelsen, som ble utdelt til de aktuelle personene via foretakslederne, fikk likevel en forholdsvis lav svarprosent (tross purringer): Fra tre av de 12 foretakene fikk vi ingen skjema i retur.[6] Fra de resterende foretakene fikk vi 28 besvarte skjemaer i retur. Dette gir en samlet svarprosent på 53. Videre er det klart at det kan ligge skjevheter i utvalget, siden svar fra tre av 12 foretak helt mangler. Beskrivelsene som presenteres i dette avsnittet bør derfor tolkes med varsomhet. Når dette er sagt, kan undersøkelsen likevel gi et grovt bilde av noen sentrale kjennetegn ved norske profesjonelle lobbyister.

  1. Kjønn og alder

Et påfallende resultat er skjevheten i kjønnsfordeling. Selv med forbehold om utvalgsfeil er resultatet såpass tydelig at en tør hevde at bransjen av profesjonelle myndighetskontakter domineres av menn. 26 av 28 respondenter var menn, en prosentandel på 93 prosent. Næringslivet generelt har vært dominert av menn, og det er også flere menn enn kvinner i politikken, så en viss overvekt var forventet. Det kan tenkes resultatet ville bli en del annerledes om en undersøkte informasjonsrådgivere generelt og ikke profesjonelle lobbyister spesielt.

En finner få respondenter i aldersgruppen 20-30 år. Det er heller ikke mange over 50 år. Yngste respondent i undersøkelsen var 25 år, mens den eldste var 56. Hovedandelen (68 prosent) var mellom 30 og 50 år, med en gjennomsnittsalder på 38 år. Fraværet av helt unge er ikke spesielt overraskende. Salg av profesjonelle lobbytjenester forutsetter en viss erfaring som vanskelig tilegnes gjennom utdanning alene. På den annen side kunne en kanskje ventet flere i eldre aldersgrupper. En mulig forklaring er at sannsynligheten for jobb-bytte avtar med alder. At bransjen er såpass ny som den er kan slik ha betydning.

  1. Utdanning og yrkesbakgrunn

Utdanningsnivået i bransjen er høyt, og de profesjonelle lobbyistene lå godt over gjennomsnittet i resten av befolkningen: 54 prosent hadde utdanning fra universitet eller høyskole, med en samlet utdanningslengde på 15-16 år, og hele 43 prosent hadde utdanning på 17-18 år. 43 prosent hadde hovedfagstittel eller tilsvarende, mens 25 prosent hadde tittelen cand. mag. 18 prosent hadde en profesjonsutdanning fra en høyskole.

Med hensyn til type utdannelse og fagsammensetning viser det seg at bakgrunnen er forholdsvis heterogen. 21 prosent av respondentene hadde statsvitenskap som del av fagkretsen, mens 14 prosent hadde sosialøkonomi og/eller historie, 11 prosent oppga informasjonsutdanning som bakgrunn. To respondenter oppga å ha gått journalisthøyskolen. Ellers fordelte utvalget seg på så vidt ulike retninger som kjemi og teologi.

I forhold til de profesjonelle lobbyistenes yrkesbakgrunn kunne en kanskje forvente å finne mange med erfaring fra byråkrati, politikk og media. I undersøkelsen ble det spurt om arbeidsgivere de siste fem år. Dersom en ser på arbeidsgivere de siste fem år samlet, trer følgende bilde frem: Informasjonsbyrå (25 prosent), media (17,9 prosent), ideell organisasjon (10,7 prosent), sentraladministrasjonen (14,3 prosent), politisk parti (21,4 prosent), lokalpolitisk erfaring (7,1 prosent) og politisk representativ erfaring (7,1 prosent).

  1. Politiske verv og organisasjonserfaring

Profesjonelle lobbyister som får oppmerksomhet i media har som regel topp-politisk erfaring: de er ”kjente fjes”. Bransjen består imidlertid ikke bare av kjente fjes, og det kan være interessant spørre om politisk bakgrunn er et kjennetegn ved profesjonelle myndighetskontakter generelt. En kan tenke seg at personer som gir råd om hvordan en skal vinne frem i beslutningssystemet, har en fordel av førstehåndskunnskap om systemet.

Undersøkelsen viser at mange profesjonelle lobbyister hadde vært innom politikken. 71 prosent av respondentene hadde hatt tillitsverv i lokale partilag, mens 39 prosent hadde hatt tillitsverv på nasjonalt nivå i lands- eller sentralstyre. Sannsynligheten for at en treffer en profesjonell myndighetskontakt med bakgrunn fra organisasjonslivet er også høy. Hele 75 prosent av respondentene oppgav at de har hatt lokale verv i ideelle organisasjoner. På nasjonalt nivå hadde 46 prosent hatt verv i en eller annen form. Organisasjonsengasjementet kommer også til syne med hensyn til yrkes-, arbeidstaker- eller næringsorganisasjoner. 32 prosent hadde hatt verv i yrkes- eller arbeidstakerorganisasjoner lokalt, mens 18 prosent hadde hatt nasjonale verv. Prosentandelen var lavere ved næringsorganisasjoner, men fortsatt betydelig. 18 prosent hadde vært styremedlemmer lokalt, og 11 prosent nasjonalt.

  1. Rekruttering og motivasjon bak yrkesvalget

Halvparten av de spurte i undersøkelsen tok selv kontakt med byrået de jobber i for å få jobb. Den andre halvparten ble enten kontaktet (32 prosent), eller har vært med på å starte firmaet selv (18 prosent). Representanter fra byråene har selv uttalt at det er kamp om de gode hodene (Woldsdal 2000), og det framstår som om såkalt ”headhunting” i en eller annen form forekommer jevnlig.

I undersøkelsen ble de profesjonelle lobbyistene spurt om motivasjon bak yrkesvalget. Kun syv prosent svarte at yrkesvalget ”gir god mulighet til å være med på å påvirke viktige samfunnsprosesser”. ”Attraktivt lønnsmessig” var viktigste motivasjon for 33 prosent, mens ”utfordrende arbeidsoppgaver” ble rangert som viktigste motivasjon av 82 prosent av respondentene.

  1. Den typiske profesjonelle myndighetskontakt

Den typiske profesjonelle lobbyisten er altså mann. Han er gjerne i slutten av trettiårene, med universitetsutdannelse og bred yrkeserfaring. Han har trolig vært innom et annet informasjonsbyrå, media og/eller politisk arbeid i sin yrkeskarriere. Samfunnsengasjement er et sentralt begrep hos ham. Han har gjerne hatt tillitsverv i en ideell organisasjon, og kjenner kanskje også næringsorganisasjonene fra innsiden. Samfunnsengasjementet gir seg også uttrykk politisk for ham, og det er trolig at han har vært medlem av og hatt ett eller flere verv for et politisk parti. Bredde er med andre ord karakteristisk for profesjonelle lobbyister, både med tanke på utdanning, yrkeserfaring og samfunnsengasjement. Det er med andre ord vanskelig å presentere en mer detaljert ”prototype” på en profesjonell myndighetskontakt. Den presseskapte myten om en bransje bestående av ”avdankede politikere” ser ikke ut til å være dekkende.


[4] Blant navnene finner vi Sten R. Helland (da administrerende direktør i Burson–Marsteller), Rune Gerhardsen (da Geelmuyden.Kiese), Tor-Mikkel Wara (Madland & Wara), Jan Erik Fåne (Woldsdal & Partner) og Lasse Gimnes (redaktør i Kampanje). Etter samtalene satt vi igjen med et utvalg foretak som gikk igjen. Deretter hadde vi et møte med professor (da presseforsker) Sigurd Allern, som bidro med sine kommentarer til både utvalget og prosjektet. Etter denne runden hadde vi etablert et utvalg foretak vi ønsket å se nærmere på. Disse var (i alfabetisk rekkefølge): Analytica AS, Apeland Informasjon, Burston–Marsteller, Gambit, Geelmuyden.Kiese, Helland & Partnere, Kommuniké, Konsensus, Kreab, Madland & Wara, Navigator Kommunikasjon, Woldsdal & Partnere (samtlige organisert som AS).[]

5 Profesjonell lobbyisme ble definert på samme måte som i avsnitt 2.1 over.[]

6 Madland & Wara, Konsensus og Navigator Kommunikasjon.


Publisert 25. nov. 2010 13:52