5.2 Kontaktflater og kontaktmønster mellom den politiske og den administrative sfæren


5.2 Kontaktflater og kontaktmønster mellom den politiske og den administrative sfæren

En vanlig antakelse er at avhengighet mellom aktører i en organisasjon nødvendigvis vil føre til interaksjon mellom de samme aktørene (Thompson 1967), og det samme kan vi anta i en situasjon kjennetegnet av komplementaritet i forholdet mellom politikk og administrasjon (Mouritzen og Svara 2002). Dermed skulle vi kunne forvente en ganske utstrakt interaksjon mellom politisk og administrativ sfære. Dette målte vi ved å se på graden av kontakt som de administrative lederne har med ulike politiske aktører, og – fra den andre siden – hvor mye kontakt politikerne oppgir å ha med rådmann og andre ledere i kommunen. Resultatene er vist i tabell 5.4.

Administrasjonens kontakt med:
Mer enn 10 ganger (4)
5 til 10 ganger (3)
3 til 5 ganger (2)
1 til 3 ganger (1)
Ingen ganger (0)
Gjennom-snitt (std)
Ordfører/vara-ordfører
7
11
13
38
31
1,3 (1,2)
Politikere i formannskap eller lignende
1
2
9
34
54
0,6 (0,8)
Politikere i det utvalget jeg rapporterer til
2
6
18
39
34
1,0 (1,0)
Politikere i andre utvalg
0
0
4
17
79
0,3 (0,6)
Politikernes kontakt med:
Mer enn 10 ganger (4)
5 til 10 ganger (3)
3 til 5 ganger (2)
1 til 3 ganger (1)
Ingen ganger (0)
Gjennom-snitt (std)
Adm.sjef/rådmann
4
5
13
33
46
0,9 (1,1)
Etatsleder/kommu-nalsjef/direktør
3
12
21
38
26
1,3 (1,1)

Tabellen viser at administrasjonen og politikerne har relativt lite kontakt med hverandre. For administrative ledere er kontakten størst med ordfører/ varaordfører og med politikere i det utvalget man rapporterer til. Noe overraskende er det at lederne har oftere kontakt med ordfører/vara enn sitt ”eget” utvalg. Det kan være et tegn på at kommunene bare til en viss grad er politisk segmentert. I et segmentert system skulle man forvente at nesten all kontakt ville gå mellom leder og det spesialiserte politiske utvalget. Her ser vi at mer kontakt går mot en mye mer generell og lite spesialisert posisjon. For politikerne er det vanligere med kontakt direkte med ledere på lavere nivå enn rådmannen, noe som tyder på at det er en utstrakt kontakt ”forbi” rådmannen, noe man ikke skulle forvente ut fra en ”timeglassmodell” der kontakten mellom politikk og administrasjon formidles gjennom rådmannen. Også dette funnet støtter opp om at det er en sammenblanding mellom politikk og administrasjon, spesielt ved at det foregår mye direkte kontakt som ikke bare formidles gjennom de formelle, hierarkiske kanaler.

Også for denne variabelens vedkommende kunne det være interessant å se på variasjoner i interaksjon. For å gjøre dette noe enklere ble både politikernes og administrasjonens kontakt med hverandre omdannet til to summative indekser, der missingverdier ble erstattet med gjennomsnittsverdi for det aktuelle spørsmål/item. For administrasjonens vedkommende hadde denne indeksen en variasjonsbredde på 0 til 16, med et gjennomsnitt på 3,2 og et standardavvik på 2,6. For politikernes vedkommende hadde denne indeksen en variasjonsbredde på 0 til 8, med et gjennomsnitt på 2,2 og et standardavvik på 1,8. Det ble så kjørt to separate regresjonsanalyser, en for politikere og en for administratorer.

Felles for både politikerne og administratorene er at variabelen sentralitet klart virker på samme måte: jo mer sentral, desto tettere kontakt med den andre sfæren. At de mest sentrale politikere og administratorer også er de med mest utstrakt kontakt med hverandre er ikke overraskende, det underbygger bare Mouritzen og Svaras (2002) funn at sammenblandingen av politikk og administrasjon er klart sterkest på toppen av det administrative apparatet, det de kaller ”the apex”.

Dette funnet er interessant å se i sammenheng med funnene knyttet til personelloverlapping fordi de utfyller og kompletterer et bilde av forholdet mellom politikk og administrasjon. Når det gjelder interaksjon ser vi en sammenblanding mellom de to sfærene som først og fremst gjelder på det øverste politiske og administrative nivå. Sammenblandingen er altså en konsekvens av hvilken posisjon man har i den formelle politiske eller administrative strukturen. Dette kunne forlede oss til å trekke en konklusjon om at sammenblanding av de to sfærene først og fremst gjelder toppnivået. Men en slik konklusjon blir for enkel. Vi ser nemlig at den personellmessige sammenblandingen i all hovedsak finner sted på lavere nivåer i først og fremst den administrative strukturen. Administrative ledere er nesten aldri samtidig politikere i egen kommune. Her ser det ut til å være en slags uformell norm som hindrer den slags sammenblanding.

Overraskende er effekten av kommunestørrelse fordi den virker motsatt for politikere og administratorer. For politikernes vedkommende viser det seg nemlig at interaksjonen med kommuneadministrasjonen øker med økende kommunestørrelse. Dette kan være en effekt av at større kommuner betyr større administrasjon, og dermed flere kontaktpunkter. Det kan også være en effekt av at store kommuner ofte vil ha større politiske organer, mer politisk spesialisering og mer delegering innad blant politikerne enn små kommuner (Jacobsen 2002). Dermed spres mer av kontakten på flere politiske posisjoner og partier, og politikernes totale kontakt med administrasjonen øker.

Administrasjonens kontakt med politikere avtar derimot med økende kommunestørrelse. For politikerne argumenterte jeg for at økt kommunestørrelse entydig fører til større kommuneadministrasjon (antall ansatte), og viste til at en korrelasjon mellom antall årsverk i kommunen og antall innbyggere i kommunen var på 0,993 (Pearsons r, sig = 000), og dermed at for den enkelte politiker var det flere potensielle kontaktpunkter med administrasjonen enn for en politiker i en mindre kommune. For administrasjonen vil dette forholde seg motsatt. Størrelsen på kommunestyret vokser ikke lineært med kommunestørrelse, slik antall årsverk i større grad gjør, men har en sterkt avtakende tendens.

For å få dette klarere fram kan vi beregne en enkel ratio av antallet årsverk i kommunen per politiker i kommunestyret. Her viser vi bare noen eksempler fra noen få kommuner i undersøkelsen.


Antall innbyggere
Antall i kommunestyret
Antall årsverk i kommunen
Ratio årsverk per politiker
Åseral
888
17
91
5,4
Flekkefjord
8826
35
320
9,1
Grimstad
17608
45
648
14,4
Arendal
39247
39
1675
43,0
Kristiansand
71498
53
2869
54,1

For hver ansatt i en kommune blir det altså vanskeligere å få kontakt med en politiker, antakeligvis fordi kapasiteten til en politiker er begrenset. Jo større administrasjon (som følger naturlig av antall årsverk, se Nyen og Lane 1995), jo mer må den enkelte administrative leder ”kjempe” for å få kontakt med en politiker.

Disse to variablene – sentralitet og kommunestørrelse – er de variablene som forklarer det meste av variansen i interaksjonsvariablene. I tillegg er det en del andre variasjoner, men de er forskjellige fra politisk og administrativ sfære. For politikerne er det slik at politisk konsentrasjon og god kommuneøkonomi ser ut til å minske den generelle interaksjonen med administrativt nivå. For de administrative lederne fører politisk stabilitet til mindre interaksjon, mens det om man tidligere har vært kommunepolitiker ser ut til å føre til mer interaksjon (antakeligvis ut fra bedre kjennskap til hvordan politisk miljø fungerer og mulig kjennskap/medlemskap i et politisk parti).


Publisert 25. nov. 2010 13:52