5.1 De administrative politikerne og de politiske administratorene


5.1 De administrative politikerne og de politiske administratorene

Det er et ganske sikkert etablert empirisk funn at offentlig ansatte er ganske sterkt overrepresentert i kommunale politiske fora (Hagen og Sørensen 1997). I den norske sentraladministrasjonen viser det seg også at det ikke på noen måte er noen absolutte skiller mellom en politisk og en administrativ karriere (Christensen og Lægreid 2002:35).

Men hvor stor er denne sammenvevingen av politikk og administrasjon i de kommunene som er med i denne studien? For å få en indikasjon på dette spurte vi politikerne hvorvidt de arbeidet i den kommunen de også var politikere i, og vi spurte de administrativt ansatte hvorvidt de også var eller hadde vært politikere i den kommunen de arbeidet i. La oss først ta for oss politikerne. En oversikt over hvor politikerne har sin arbeidsplass er vist i tabell 5.1.

HOVEDBESKJEFTIGELSE
Prosent (N)
Ansatt i privat bedrift/selvstendig næringsdrivende
44 (233)
Ansatt i den kommunen jeg er politiker i
17 (88)
Ansatt i annen kommune/fylkeskommune/statlig virksomhet
27 (142)
Hjemmeværende/student/arbeidsledig/pensjonist/ikke i arbeid
10 (55)
Politikk som hovedbeskjeftigelse
3 (15)

Av tabellen kan vi se at det er balanse mellom andel ansatte i offentlig og privat sektor, noe som betyr en viss overrepresentasjon av offentlig ansatte i forhold til deres andel av den totale arbeidsstyrken. Likevel viser tabellen det interessante trekket at de aller fleste offentlig ansatte ikke jobber i egen kommune, men i annen offentlig virksomhet. I den grad man kan snakke om en tett sammenblanding av politikk og administrasjon, vil dette kun gjelde for de 17 prosent som er politikere i den kommunen de også arbeider i. Sett isolert er dette en ganske stor andel.

Det første spørsmålet vi da kan stille er hva slags politiske verv de personene innehar, som både er politikere og administratorer. Dette er vist i tabell 5.2.


Ansatt i den kommunen man er politiker i
Ordfører/varaordfører (N=38)
16 (6)
Leder av hovedutvalg eller lignende (N=97)
10 (10)
Medlem av formannskap eller tilsvarende (N=234)
16 (37)

16 prosent av alle ordførere/varaordførere i utvalget er også ansatt i egen kommune, noe som må sies å være en ganske høy andel. Tabellen viser en delvis personellmessig overlapping, mellom sentrale politiske verv, og administrasjonen i kommunen.

Tabellene sier likevel ingenting om hvilket stillingsnivå politikerne innehar i egen kommune. Er det slik at de som er politikere også sitter i sentrale lederstillinger i kommunen? Eller er det heller slik at de jobber i den mer tjenesteytende virksomheten, som lærere, hjelpepleiere eller ingeniører? Dette kan vi få en viss indikasjon på ved å sammenligne de samme opplysningene fra administrasjonsundersøkelsen. Her stilte vi tre spørsmål, nemlig 1) om de tidligere hadde vært kommunepolitiker, 2) om de tidligere hadde vært kommunepolitiker i den kommunen de nå arbeider i og 3) om de i dag er kommunepolitiker i den kommunen de jobber i.

ANDEL SOM HAR SVART ”JA”
PROSENT (N)
Har du tidligere vært kommunepolitiker?
23 (72)
Har du tidligere vært kommunepolitiker i den kommunen du nå arbeider i?
14 (44)
Er du i dag kommunepolitiker i den kommunen du arbeider i?
2 (7)

Tallene viser at ganske mange av de spurte har en fortid som kommunepolitiker, men denne andelen synker kraftig når vi ser hvorvidt de også har vært kommunepolitikere i den kommunen de nå jobber i. Og vi ser at nesten ingen av de spurte er kommunepolitikere i dag i den kommunen de jobber i. Det har dermed liten hensikt å foreta noen nærmere analyse av de syv personene som i denne undersøkelsen oppgir at de er politikere i egen kommune.

Men hvordan kan dette forenes med resultatene fra politikerundersøkelsen som viser at hele 17 prosent også jobber i den kommunen de er politiker i? Svaret er enkelt, nemlig at de som er politikere og ansatt i kommunen samtidig bare i forsvinnende liten grad innehar lederstillinger i kommunen. De som er politikere og ansatt i samme kommune er da personer som befinner seg på lavere stillingsnivåer, antakeligvis i tjenesteytende stillinger som for eksempel lærere eller sosionomer. Årsaken finner vi høyst sannsynlig i tidligere valglov (som var gjeldende ved valget i 1999), den nedlegger nemlig ”forbud” mot at ”adminstrasjonssjef eller dennes stedfortreder, sekretær for kommunestyret, er leder av forvaltningsgren, har ansvar for regnskapsfunksjonen i kommunen eller foretar revisjon for kommunen” kan velges til kommunestyret. Siden begrepet ”leder av forvaltningsgren” kan være uklar foreslo valglovutvalget (Ot.prp. nr. 45 2001-2002) at denne passusen blir erstattet med: “ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver innenfor et område av kommunens forvaltning”. Funnene i denne undersøkelsen viser at kommunene har tolket dette som at ledere med det vi kan kalle etatslederfunksjon ikke har vært ansett som valgbare, men at ledere på neste hierarkiske nivå (enhetsledere) kan ha blitt oppfattet som valgbare, dog i svært lite omfang.

Likevel ser vi her konturene av en situasjon der både politikere og administratorer i enkelte tilfeller kan befinne seg på begge sider av bordet. Ut fra de data jeg her har til rådighet er det likevel ikke mulig å si noe om eventuelle konsekvenser av en slik sammenblanding. Juridisk er det ingen forbud mot en slik sammenblanding, i alle fall ikke på det stillingsnivå som de som både er politikere og administratorer befinner seg. Om dette betyr at man i kommunene kan oppleve en ”politisering av byråkratiet”, eller en ”byråkratisering av politikken” er umulig å si (Peters 2001). Til slutt: Det hadde vært naturlig å anta at denne personellmessige sammenblandingen ville være noe som oftest fant sted i små kommuner, fordi man der vil ha et mindre antall mennesker å rekruttere til politikken fra. Mine data viser at det ikke er noen slike tendenser. Korrelasjonen mellom hvorvidt man er ansatt i egen kommune eller ikke (dikotom) og kommunestørrelse målt i befolkningsmengde er på –0,047 (Pearsons r), og den er ikke signifikant på 5 prosent-nivå. Denne sammenblandingen finner da like ofte sted i store som i små kommuner.

Jeg undersøkte også om det var noen systematikk i hvilke sektorer de som både var politikere og administratorer hadde politisk ansvar for. Ingen spesielle områder utpekte seg, disse personene var nokså jevnt fordelt over ulike oppgaveområder.


Publisert 25. nov. 2010 13:52