3. Den empiriske undersøkelsen


Med utgangspunkt i de foregående teoretiske perspektiver vil jeg i det følgende dele den empiriske undersøkelsen inn i fire ulike deler. Første del tar for seg, i et bredt og lite spesifisert perspektiv, hvordan kommunepolitikere og kommunale administratorer ser på ulike aktørers innflytelse i den kommunen de selv arbeider i. Dette skal bare danne et bakteppe for den mer detaljerte studien som følger.

Andre del er en empirisk kartlegging av hvor sterk den eventuelle sammenvevingen mellom politikk og administrasjon er. Dette måles på flere måter: 1) ved å se på i hvor stor grad politikere også er ansatt i den kommunen de er politikere i, og om administratorer har vært eller er politikere i egen kommune, 2) graden av interaksjon mellom politisk og administrativ sfære, og 3) kartlegging av hvor klart politikere og administratorer oppfatter at oppgavefordelingen er mellom de to sfærene. Dette tar for seg forutsetningen om at makt kun kan utøves der det foreligger en viss grad av relasjon eller avhengighet, og forsøker å belyse hvorvidt lokale politikere og administratorer opplever at det faktisk er en slik sammenblanding av sfærene.

Det som går på uenighet er omhandlet tidligere, og er publisert i Jacobsen (2002a).

Tredje del setter søkelyset på administrasjon, og hvordan de administrativt ansatte definerer sin egen rolle vis-à-vis politikerne. Som vi påpekte i drøftingen tidligere, legges det her spesiell vekt på i hvor stor grad administrasjonen vektlegger autonomi, og hvor aktivt administrasjonen opptrer i forhold til politikerne. I denne empiriske delen behandles først de administrative lederne, med spørsmål som kun ble stilt til denne gruppen. I tillegg spurte vi politikerne, nødvendigvis med litt andre spørsmål fordi situasjonen må fortone seg forskjellig fra deres ståsted, om hvordan de oppfattet administrasjonens rolleatferd. Også her vil vi bruke multivariat analyse for å få fram eventuelle systematiske forskjeller eller likheter mellom ulike grupper av administrativt ansatte.

Fjerde del omhandler lokalpolitikerne, og hvordan de opplever administra-sjonen, spesielt i forståelsen om de blir utsatt for press eller manipulering. Angående opplevelsen av press vil administrasjonen bli sammenlignet med andre sentrale aktører som kan tenkes å utøve press på politikerne i kommunen. Når det gjelder manipulering vil den empiriske studien i all hovedsak dreie seg om politikernes tillit til den informasjonen de mottar fra administrasjonen, og om de føler at informasjon blir holdt skjult.

En spørreskjemaundersøkelse ble gjennomført i mai og juni 2000. Skjema ble sendt til både de nyvalgte politikerne (valgt høsten 1999), og til kommunale ledere og sentrale saksbehandlere i alle de 30 kommunene i Aust- og Vest-Agder.

Skjema ble sendt personlig til hver enkelte kommunestyrerepresentant, til den private hjemmeadressen. Av 799 utsendte skjema kom det inn 540 skjema i brukbar stand, en svarprosent på 68. I de 30 kommunene varierte svarprosenten fra ca. 50 til 86. Det er intet skjevt frafall i forhold til hvilket politisk parti man tilhører. Skjema ble også sendt til 465 administrative ledere, og 313 (svarprosent = 67) svar ble returnert. Frafallet er noe større på lavere stillingsnivå. For ytterligere opplysninger om den empiriske undersøkelsen henvises til Jacobsen (2002a).


Publisert 25. nov. 2010 13:52