6.2 Samfunnsøkonomisk gevinst


6.2 Samfunnsøkonomisk gevinst

Det kan imidlertid tenkes at omsettelige konsesjoners kostnadsgevinst kommer på et senere ledd eller tidspunkt. Poenget med omsettelige kvoter er at kvotene skal omsettes. La oss se på om kostnadseffektiviteten følger av systemets indre dynamikk: Begrunnelsen for omsettelige kvoter er kapasitetsproblemet: For mange store fartøy til en begrenset biomasse medfører ineffektivitet og lav lønnsomhet. Kapasiteten må ned. Kvoteordningen er:

ikke først og fremst ... egnet til å bedre den langsiktige lønnsevnen i fiskeriene slik den kommer til uttrykk i de årlige norske lønnsomhetsundersøkelsene. Hovedhensikten er å redusere kapasiteten i flåten, dvs. redusere antall fartøy og fiskere. [171]

Foruten at staten ser bort fra fordelingsvirkningene og prisøkningen for retten til deltakelse, har ordningen ikke slik lønnsomhetsvirkning som en forestiller seg. Tankegangen er statisk og utelater vesentlige momenter. Fordi konsesjonsordningen stenger ute nye deltakere, blir retten til å delta et knapphetsgode. Slike goder har et marked og en pris. Selv om dette ikke gir seg utslag i kostnadsvekst for første innehaver av godet, vil fiskeretten raskt bli omsatt og gitt en pris. Jo knappere gode, jo høyere pris. Det vil si jo mer fiskeridirektør og fiskeriminister får det som de vil, [172] med ytterligere nedskjæring i kystflåten, jo høyere blir kvoteprisen.[173] Det betyr at annen generasjons fiskere stadig blir pålesset nye kapitalkostnader. For denne generasjon eiere av konsesjoner, er deltaksretten et begrenset gode med høy markedsverdi.

Resultatet blir høyere kapitalkostnader med etterfølgende mangedoblet ressursuttak. Vi ser ingen bedret lønnsevne pr. fartøy. Empirisk materiale viser, som forventet, en forverret ressursrente: Mens første generasjons konsesjonærer hadde en positiv ressursrente på henholdsvis 430 000 og 659 000 kroner, var annen generasjons fartøy belemret med negativ ressursrente på henholdsvis 512 000 og 87 000 kroner.[174]

Fig. 5: Fordelingseffekter og lønnsevne pr. fartøy, annen generasjon fiskere. Forutsetningen at samme fartøy (F) brukes i begge tilfelle og at bemanning og utstyr, variable kostnader etc. er identisk.


Med gratis konsesjon

Med kjøpt konsesjon

Forholdet; uten/med

Fartøypris, båt F:
1 mill.kr.
10 mill. kr.
Investeringskost 1:10
Fiskeri-innsats:
T tonn
10T tonn
Ressursuttak 1:10
Antall fartøy:
10 F
F
Fordelingseffekt 10:1
Inntekt pr. fartøy
Konsesjonspris pr fartøy
Lønnsevne pr. fartøy
T x P pris (TP)
0
(TP): 1
10T x P pris(10TP)
K
(10TP): 10
Relativ inntekt 1:10
Kostnadsøkning K
Relativ lønnsevne 1:1

Vi ser at det blir færre deltakere. Hvis kapitalkostnadene (K) er større enn økningen i TP, er relativ lønnsevne mellom første og annen generasjons konsesjonærer negativ. Forholdet til aktører i det konsesjonsfrie fiske avhenger av TAC innenfor de to regimer, det konsesjonsfrie og det konsesjonsbundne fiskeri, og om mange aktører strømmer til. Fordi dette kan skjer, må konsesjonssystemet beholdes. Hvis Fiskeridepartementet følger loven om distriktsvis konsesjonstildeling uten salg, vil prisen på konsesjonene bortfalle. Derved oppnås målet om begrenset deltakelse uten det kostnadspresset som følger av konsesjonsmarkedet.


[171] Dette er ordningens egentlige ratio i følge Ola Flåten. Bioøkonomi og bærekraftig forvaltning av Hålogalands ressurser (Universitetet i Tromsø, Norges fiskerihøgskole skriftserie nr. A1/96) s. 10-11. []

172 Se fiskeriminister Ludvigsen’s Molde-erklæring Aftenposten 3. november 2001, s. 5 og intervju med Peter Gullestad etter avslutningen av Reguleringsrådets møte Fiskaren 23 november 2001 s. 3.[]

173 Etter at ringnotflåten nå er sunket til rundt 100 fartøy ligger konsesjonsprisen på ca 100 mill. kr. for et fartøy som laster ca. 10.000 hl. I 1979 lå prisen for samme konsesjon på ca 9-10 mill. kr (se P. ørebech. Konsesjoner i fisket (1982) ingressen foran.[]

174 Dette er hovedkonklusjonen i et arbeid av Ola Flaaten, Knut Heen og Kjell G. Salvanes: The Invisible Resource Rent in Limited Entry and Quota Managed Fisheries: The Case of Norwegian Purse Seine Fisheries. Marine Resource Economics, vol. 10 (1995) p. 348.


Publisert 25. nov. 2010 13:52