4.2 Foreningsfriheten


4.2 Foreningsfriheten

Svekket høringsrett kan kompenseres gjennom en utvidet innflytelse i organer som influerer på departementets vedtak. Fiskarlaget og Råfisklaget har stor innflytelse her. Spørsmålet da blir om kystlaget kan påvirke i salgslagskanalen. Forutsetningen for det er at kystlaget tilbys medlemsskap med rettigheter som fiskarlag og sjømannsforbundet.

I utgangspunktet gjelder foreningsfriheten, det vil si at private foreninger som ikke er undergitt særlig lovgivning, har frihet til selv å organisere seg, vedta egne lover om blant annet stiftelse, medlemskap, behandlingsmåte og opphør. Denne friheten er absolutt og kan ikke kontrolleres, overprøves eller underkjennes av andre enn organisasjonen selv (selvdømme).

Mens fiskerne etter faglagsdommen,[138] fritt kan velge sin fagorganisasjon, har fiskernes innflytelse over salgslagene, det vil si fangstmonopolet, vært avhengig av at en er medlem i Fiskarlaget, Fiskebåt eller Sjømannsforbundet. Kystlaget er uten innflytelse.

Foruten den forretningsmessige betydning av salgslagsmonopolet og kompetansen til å fastsette priser, regulerer salgslagene fisket av vedtak om dirigering og stopp, jf. råfiskloven av 14 desember 1951 nr 3 §§ 5 & 6.[139] Fiskernes innflytelse over sin egen fremtid er betinget av at en kommer til orde og blir hørt i salgslagene.


[138] Av 3 juli 1997 - se Rt. 1997 s. 1210.[]

139 Se Eivind Smith. Organisasjoner i fiskeriforvaltningen (Tanum-Norli 1979).


Publisert 25. nov. 2010 13:52