3.5 Illustrasjon (2) ”Brødrene V”


3.5 Illustrasjon (2) ”Brødrene V”

”Brødrene V” er et fartøy fra Herøy på Sunnmøre. Fartøyet er eldre (fra 1935) og har drevet allsidig fiske langs kysten. Fartøyet har vært i samme families eie hele tiden. I 1990 var fartøyet registrert på den eldre generasjon brødre, mens driverne – sønner og svigersønn – reelt var dem som traff alle beslutninger med hensyn til fartøyet og driften. Blant sistnevnte finner vi også korresponderende reder.

Ved den ordinære kvotetildeling ble fiskere med størst fangstmengde i årene 1987-1989 prioritert først. Etter opplysninger fra fiskerisjefen i Møre og Romsdal ble kun fartøy som har fanget 80% av tillatt kvantum for 1990 eller mer (jf. forskrift om regulering av fiske etter norsk arktisk torsk med konvensjonelle redskap nord for 62o n.br. i 1990 av 11 januar 1990, § 4), gitt fartøykvote for 1990. ”Brødrene V” med sine tilnærmet 200% fangst av minimum fartøykvote på 62,4 tonn (totalfangst for 1989 på 123,4 tonn) skulle følgelig klart komme i betraktning ved fordeling av fartøykvote for 1990. Fartøyet ble likevel nektet kvote.

Begrunnelsen for avslaget var at sønner og svigersønn som alle var B-blad fiskere, formelt leide fartøy av sine fedre og svigerfar. Sistnevnte eiere var – som alle pensjonister som ikke var strøket av manntallet – kun registrert på blad A og tilfredsstilte således ikke forskriftskravet. Etter at eierskiftet var formelt gjennomført søkte korresponderende reder om såkalt tilleggskvote for torskefiske jf. forskrift om adgang til å delta i fisket etter norsk arktisk torsk med konvensjonelle redskap nord for 62o N i 1990, gitt ved kgl. res. av 8 desember 1989 (resolusjonen), § 1 d) for fartøyet. På tross av at alle vilkår nå var tilfredsstilt, ble søknaden avslått i den såkalte ”tilleggsrunden”.[112] To avslagsgrunner ble brukt, fisket hadde skjedd på feil fiskeslag og at eierne ikke var aktive nok, mens driverne som var mer enn aktive, ikke var eiere.

Kravet i torskeresolusjonen § 1 litra c) var at fartøy over 18 meter l.l. – som er den gruppe ”Brødrene V” befinner seg i – i minimum ett av årene 1987-1989 har fisket 50 tonn torsk. Bare fartøy som har fisket mer enn dette kvantum kan tildeles torskekvote. Rederiet hadde fanget nok torsk og hyse samlet sett (ca. 120 tonn) men ikke over 50 tonn torsk. Det springende punkt for tildelingen blir da om det med ”torsk” menes ”torsk” som familie, altså ”torskefisk” det vil si ”torsk, sei og hyse” eller kun torsk som art (det vil si skrei og kysttorsk)?[113]

Fiskeridirektoratets høringsnotat av 9 november 1989 avklarer ikke spørsmålet. Direktoratet var således fri til å velge løsninger i flere retninger. En la seg på den forståelse som reduserte flåten mest mulig, uten sikre oppfatninger om færre deltakere hadde betydning for bestandens oppbygging. Det var først ved innføringen av ny § 1 d, jf. direktoratets rundskriv til Fiskerisjefene av 26 januar 1990 at artskravet ble klargjort. Det kan ”tas hensyn til fartøyets totalfangst av torsk og hyse i relasjon til kvantumskravet for vedkommende fartøygruppe” (Instruksens s.1-2). Derigjennom kom også “Brødrene V” i betraktning og ble tildelt fartøykvote for 1991. For domstolene gjaldt saken kun det tap rederiet hadde ved at de i 1990 kun var berettiget til å delta på maksimalkvoteordningen.

Videre var avslaget begrunnet med manglende aktivitet hos eierne. Leierens forhold var saken uvedkommende, mente fiskeriforvaltningen. Dette er heller ingen selvinnlysende løsning i henhold til lovverket. Avtalen av 1982 mellom den eldre og den yngre generasjon om sistnevntes overtakelse av drift, vedlikehold, investerings- og driftsansvar kunne meget vel anses som forskudd på arv. Vi står da overfor en disposisjon som riktignok skulle ha vært registrert i henhold til deltagsloven § 2, men en slik feil er i så fall en registreringsfeil og ikke egnet til å ekskludere den yngre generasjon fra rett til deltakelse i torskefiske innenfor fartøykvoteordningen.

Vurderingstema er altså om eiendomsretten er overført til den yngre generasjon i henhold til familieavtalen av 1982, og at det følgelig kun er et spørsmål om å bringe de offentlige registre i overensstemmelse med den faktiske virkelighet. Spørsmålet er imidlertid om avtalen av 1982 egentlig kan anses som forskudd på arv slik at den yngre generasjon , det vil si de egentlige drivere, kan sies å ha ervervet eiendomsretten til MS ”Brødrene V”. Problemet her består i å identifisere momenter inter partes som kan klassifisere familiens situasjon. Har den yngre generasjon ervervet eiendomsrett ved forskudd på arv? Jf. arveloven av 3 mars 1972 nr. 5 § 38.

Om eiendomsretten 1989/90 lå hos yngre eller eldre generasjon må avgjøres ut fra hvem som har faktisk- og juridisk råderett. Herunder blant annet hvem som ”har rett til å pantsette og omsette fartøyet”.[114] For å belyse dette er det nødvendig å studere ansvars- og driftsforhold ved fartøyet. Det synes klart at ”driver-generasjonen” var reelt ansvarlige samtidig som disse drev fisket aktivt. De gamle forble eiere av pietetshensyn. Det var ren formalisme å nekte eierne kvote. Jeg går ikke inn i detaljene her, men viser de interesserte til vedlegg(2).

Selv om en legger seg på det motsatte standpunkt om formell eiendomsrett hos foreldregenerasjonen som avgjørende, må “Brødrene V” i et hvert fall oppfylle dispensasjonskravet slik det oppstilles i Fiskeridirektoratets instruks.[115] Fiskerisjefen kan dispensere for fartøy der eierne ikke helt ut er manntallsførte på blad B. ”Brødrene V” driver helårig drift det vil si 37 driftsuker.[116] Alle arvingene, 20% av de formelle eiere og da også de som driver båten, er B-manntallsførte fisker. Dette er vesentlige momenter i vurderingen av om fartøyet skal tildeles torskekvote. Målsettingen med kvantums- og manntallskravene var å finne frem til slike fartøy ”som er mest avhengig av å fiske torsk”. Under denne forutsetning skulle rimelighet tilsi at ”Brødrene V” ble tildelt torskekvote.

Vanskelighetene med å komme tilbake i torskefiske var her sporadisk i og med at ”Brødrene V” fikk fartøykvote 1991. Hvorvidt det var stevningen og partenes økonomiske styrke som var utslagsgivende, vites ikke. Under en hver omstendighet er dette et moment som skiller denne sak fra neste sak, utestengingen av ”Tarsan”.


[112] Søknad av den 29 januar 1990 og vedtak av Fiskerisjefen i Møre og Romsdal den 13 februar 1990.[]

113 At kysttorsk opprinnelig (antakelig) ikke var med følger av betegnelsen ”norsk arktisk torsk"”som ble brukt i torskeresolusjonen av 8 desember 1989 og i Fiskeridepartementet forskrift av 22 desember 1989 jf. endringsforskrift av 12 januar 1990 der ”norsk arktisk torsk” er endret til ”torsk”. Dette er av underordnet betydning i denne sammenheng og jeg går derfor ikke nærmere inn på det her.[]

 ]]114 Peter Ørebech: Konsesjoner i fisket (Tanum1982) s. 64-65.[]

 ]]115 Av 26 januar 1990 s. 2.[]

 ]]116 Uker med oppgjør fra Garantikassen for fiskere i henhold til. vedtekter fastsatt av Fiskeridepartementet av 28. desember 1979 er ikke medregnet her.


Publisert 25. nov. 2010 13:52