Igangsatte prosjekter

[27.02.2001]

Nedenfor følger en oversikt over en del av de prosjekter som har kommet i gang pr. dato. Listen er ikke utfyllende. For ytterligere informasjon, kontakt Makt- og demokratiutredningen.

1. Lederskapsstudie

Utredningen omfatter en større empirisk undersøkelse blant norske ledere, med analyse av karriereveier, nettverk og holdninger innenfor politikk, næringsliv og kulturliv.

2. Medborgerundersøkelse

Utredningen har igangsatt en større surveyundersøkelse omkring politisk deltakelse og medborgerskap. Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom flere miljøer, der Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har en sentral rolle i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet.

3. Globalisering

Utredningen omfatter et større prosjekt om globaliseringens virkninger for Norge, med dekning av ulike aspekter som avgrenser eller åpner det politiske handlingsrom – de formelle og organisasjonsmessige forpliktelser, markedsliberalisme og deregulering, teknologiutviklingen, miljøspørsmålene, endringer i produksjonsmakt, migrasjonene og den kulturelle utfordring. Prosjektet skal analysere konsekvensene for offentlig myndighet og styringsmuligheter i Norge når teknologi, kapital og miljøproblemer flyter over landegrenser. Det vil innbefatte studier av internasjonaliseringen av norsk næringsliv gjennom teknologiutvikling, eierstruktur og strategier. Prosjektet vil se på hvordan internasjonaliseringen av norsk økonomi har utviklet seg historisk sett, og på de politisk–rettslige sidene ved internasjonaliseringen av beslutningsrammene gjennom EØS-, WTO- og miljøavtalene.

4. Makt, utenrikspolitikk og de frivillige organisasjoner

I tiden etter den forrige maktutredningen har det funnet sted en dramatisk endring i de frivillige organisasjonenes utenrikspolitiske betydning og virkefelt og i statens politikk overfor dem. De er blitt Norges og statens mest synlige representanter i mange land og områder, og de er blitt en viktig del av Norges utenrikspolitiske profil. På hvilken måte utøver organisasjonene makt og innflytelse over norsk utenrikspolitikk? Studien omfatter en empirisk orientert nettverks- og beslutningsanalyse av norsk utenrikspolitikk på enkelte utvalgte områder hvor frivillige organisasjoner har spilt en viktig rolle. Den omfatter også analyser av hvordan de frivillige bistandsorganisasjonene og deres talsmenn forvalter og representerer symbolsk makt og moralsk autoritet i dagens Norge. Målet er å analysere om og eventuelt på hvilken måte organisasjonene besitter en slik identitets- og ideologi-produserende kraft.

5. Nettverksstaten

Prosjektet ser på endringer i statsmaktens rolle i samfunnsutviklingen siden den forrige maktutredningen, i forhold til statens endrede plassering innenfor et tettere og mer forpliktende internasjonalt nettverk og i forhold til markedsrelasjoner og private aktører innenlands. Det innbefatter en rekke delprosjekter omkring utvalgte politikkområder (olje og gass, telekommunikasjon m.fl.), på endringer i styringsverktøy over tid og på eventuelle endringer i korporativismens former og forvaltninges rolle i forhold til markedsaktører og politisk myndighet.

6. Den parlamentariske styringskjeden

”Den parlamentariske styringskjeden” betegner beslutningsgangen ”fra valg til vedtak”; først fra velgerne, så til partiene, så til valgte forsamlinger, så til regjeringsmakten og til slutt til vedtakene og iverksettingen av vedtak gjennom forvaltningsorganene. Denne styringskjeden er demokratiets formelle organisasjonsform. På hvert enkelt knutepunkt langs kjeden blir velgerinteresser og velgeropinion formet og transformert. Det ligger politisk makt i disse transformasjonsprosessene. I dette prosjektet er tre sett studier viktige: Selve kjedens – og de enkelte ledds – utforming og organisering: opinionsdannelse, partienes rolle, valgordning og valgforsamlingens organisering og prosedyrer, regjeringsdannelsene og deres forhold til de folkevalgte og forvaltningens forhold til politisk myndighet. Påvirkningen av prosessene langs styringskjeden: kunnskapsregimer og sakspresentasjon, massemedias rolle, de store organisasjonene, profesjonene og ekspertmakten. Rammevilkår og avgrensing av handlingsrom: internasjonale forpliktelser og selvbinding, selvstendiggjøring av politikkområder (NFR, Norges Bank)

7. Kommunene i et historisk perspektiv

Prosjektet bygger videre på undersøkelsen ”Staten ut til folket”, som tar for seg bruken av desentralisering som strategi i den norske styrings- og forvaltningspolitikken i perioden 1945 til 1975. Med utgangspunkt i ulike reformarbeider som ble påbegynt like etter den andre verdenskrigen, forsøker prosjektet å kartlegge verdier og holdninger som har ligget til grunn for ønsket om å desentralisere slik det kom til uttrykk i norsk politikk etter krigen.

Prosjektet gjør også en sammenligning av desentralisering som strategi i de skandinaviske (eller nordiske) landene.

8. "Globalisering, regionalisering og statlig distrikts- og fordelingspolitikk"

Det er mulig å peke på to utviklingstrekk som på hver sin måte påvirker, og kanskje på sikt undergraver, statens evne til å drive en effektiv omfordelings- og utjevningspolitikk. Den første prosessen skjer "ovenfra" og er knyttet til globaliseringen, der staten mister styringsevne som følge av at beslutninger på stadig flere politikkområder fattes innenfor internasjonale organer. Den andre prosessen skjer "nedenfra" og er knyttet til regionalisering, gjennom at regionale aktører får en sterkere og mer autonom rolle. Et forskningsprosjekt vil studere dynamikken mellom disse to prosessene, som begge bidrar til å svekke statens styringsevne og kontroll over utviklingen i distriktene og regionene.

9. Administrasjonens makt på lokalt og regionalt nivå

Prosjektet ser på to hovedtema: 1) Hvordan er maktforholdet mellom politikere og administrasjon? Og 2) Hvordan er maktforholdet melllom administrasjon og brukere? Den første problemstillingen vil i hovedsak fokusere på relasjonen mellom administrativ ledelse i kommuner og fylkeskommuner og folkevalgte. Studiet av makt vil dermed i stor grad fokusere på politikk/administrative beslutninger. Den andre porblemstillingen vil dreie seg om forholdet mellom den tjenesteytende delen av administrasjonen (lærere, sosialarbeidere o.l.) og brukere (klienter, elever o.l.).

10. Sametinget - nye forutsetninger for demokrati og makt

Makt- og demokratiutredningen har to prosjekter igang om problemstillinger knyttet til Sametingets relasjoner og organiseringen av forholdet mellom urfolk og nasjonalstat, og til dets forhold til ulike forvaltningsnivåer og til organisasjons-Norge.

11. Profesjonell lobbyisme

De senere årene har det i norsk samfunnsdebatt blitt satt fokus på fremveksten av en (for oss) ny bransje i gråsonen mellom politikk og marked. Tilbyderne i bransjen har vekselvist blitt betegnet ”informasjonsrådgivere”, ”myndighets-kontakter” og ”lobbyister”. Konkret er det tale om foretak som spesialiserer seg i å påvirke myndighetsvedtak.Tidligere politikere ser ut til å spille en sentral rolle i de nye foretakene. En kartlegging av bransjen vil vise hvilket omfang og hvilken innretning norsk profesjonell lobbyisme har.

12. Styrkeforholdet mellom fagorganisasjoner

Prosjektet vil studere to dimensjoner som henger nært sammen: Forholdet mellom rivaliserende fagorganisasjoner og forholdet mellom disse og staten. Det har skjedd en betydelig fragmentering av organisasjonsbildet i de siste 20 år. Frem til 1975 hadde vi én hovedorganisasjon for arbeidstakere, i dag har vi fire. Konkurransen dem imellom er til dels sterk. Likevel har LO beholdt et meget sterkt hegemoni, og har vært dominerende i inntektspolitikken gjennom nært samarbeid med NHO, sentral stilling i Regjeringens kontaktorgan osv. Dette vil endres noe fra i år, hvilket kan føre til nye styrkeforhold. Det foreslås å kartlegge relasjonene mellom organisasjonene og staten fra ca. 1980 fram til idag, og følge utviklingen frem mot 2001/02.

13. Religion og makt

Hvilke makt- og autoritetsformer gir det mening å tillegge religiøse aktører (både personlige og institusjonelle) i det norske samfunn i dag? Dette spørsmålet blir belyst i en studie der et sekulariseringsperspektiv konfronteres med et ”motperspektiv”, der religion i ulike former tillegges en grunnleggende riktig form for ”dagsordenmakt” og identitetsdannende makt.

14. Verdipolitikk

Hovedmålet er å forstå hva den nye verdipolitikken betyr for politikkens rolle, plassering og funksjon i samfunnet. Prosjektet vil gi en empirisk og teoretisk analyse av den norske Verdikommisjonens aktivitet, undersøke om det finnes andre politiske fenomener som uttrykker de samme underliggende tendensene som Verdikommisjonen både i Norge og andre (europeiske) land, sammenligne bruken av verdibegrepet i politikken i ulike historiske epoker og å undersøke hvilken status verdibegrepet har i humanistisk og samfunnsvitenskaplig teori, og hvordan det former politikk-begrepet.

15. "Varer og konsum som identitetsmakt. Varene tar makten"

Dette bokprosjektet tar utgangspunkt i hypotesen om at konsum i stigende grad er et uttrykk for at man viser hvem man vil være, og hvor man i det sosiomaterielle landskapet ønsker å bli sett/lest. Konsum er en identitetskreatør, mer enn en identitetsbekrefter. Hypotesen skal forfølges med en kombinasjon av feltarbeider av kvalitativ karakter, og med spørreskjemaer. Feltarbeidene skal konsentrere seg om ungdomsgruppers (16-22 år) forhold til konsum.

16. "Etnisk tilhørighet: Innvandrere og makt"

Dette prosjektet konsentrerer seg om innvandrere i Norge, men vil også presentere komparative data og perspektiver. Det vil bl.a. se på innvandrere og politiske ressurser: valgdeltakelse, partimedlemskap og politiske tillitsverv. Det vil se på muligheter for innvandrere til å representere egne interesser i det større politiske feltet, på organisering, yrkeskarrierer, skole og sosialisering m.m.

17. Velferdsstatens kjønnsdimensjoner: fordelingspolitikk og profesjonalisering

Prosjektet vil forsøke å få frem sentrale utviklingstrekk i rettigheter/ytelser, og i profesjonaliseringsprosesser innenfor viktige kvinneyrker. Det er aktuelt å trekke inn perspektiver på kvinnemakt i framveksten av velferdsstaten. Det vil særlig utvikles forskning knyttet til følgende fire problemfelt:

  • Nye reproduksjonteknologier.
  • Kjønn og makt i medisinske praksiser
  • Den offentlige stønadspolitikkens kjønnsdimensjoner.
  • Nye differensieringsprosesser i velferdsstatens yrker.

18. Kjønn og makt i akademia

Dette prosjektet ser på likestilling mellom kjønnene i Akademia som en politisk målsetting, uttrykt gjennom forskningsmeldinger, budsjettproposisjoner og andre politiske innspill. Utviklingen har gått i retning av økt kvinneandel på alle nivåer i universitets- og høgskolesektoren. Men økningen i kvinneandeler på høyere nivåer er lavere enn forventet. Dette kan tyde på at det er enkelte flaskehalser i systemet som kvinner vanskelig kommer gjennom.

19. Makt og medier

MDUs medieforskning reflekterer over medienes makt og kommunikasjonsteknologiens rolle i det norske demokratiet. En rekke prosjekter er igangsatt innenfor feltet. Et hovedprosjekt omhandler kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og konstruksjoner av den økonomiske og politiske virkelighet gjennom den økonomiske journalistikken.

20. Kunnskap og makt

Makt- og demokratiutredningen har satt igang en rekke prosjekter av kunnskapsmakt fra ulike vinkler. Disse omfatter studier av vitenskapens rolle og forholdet mellom vitenskap og styring, av utviklingen av styringsprofesjoner og av kunnskapssystemets autonomi og innvirkning på den enkeltes virkelighetsforståelse.

21. Overlappende styremedlemsskap. Nettverksmønstre og maktstrukturer

Analyser av nettverksmønstre og maktstrukturer i næringslivet, basert på data om overlappende styremedlemsskap mellom alle banker og de 200 største foretak i Norge i perioden 1970-95.

Publisert 25. nov. 2010 13:52 - Sist endret 18. okt. 2013 14:38