Snever forståelse av makt?

I Dagens Næringsliv 24.12.01 forteller Espen Søbye om sitt møte med sesongens lutefisk, og kommer i den forbindelse inn på Maktutredningens forståelse av makt. Her hevder han at våre oppfatninger av makt er innbyrdes uforenlige. Det mener ikke vi. Vårt felles utgangspunkt er at makt betegner et ujevnt forhold mellom to eller flere aktører, slik at noen aktører får andre aktører til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Aktører er ikke bare enkeltpersoner, men også grupper, for eksempel skatteetaten, Aker Maritime, norske velgere eller US Marines. I noen tilfeller utøves makt i hierarkiske organisasjoner, som et departement. I andre tilfeller skjer det i konkurransepregete situasjoner, som ved maktkampen om Kværner. Makt utøves ikke bare gjennom åpne krav, men også ved stilltiende beskjeder, ved at det blir kjent at en makthaver har et ris bak speilet. Makt kan virke på lang sikt, ved at makthavere bygger posisjoner, f.eks. ved å kjøpe en strategisk aksjepost, eller ved å påvirke andre aktørers rammebetingelser, som når Stortinget endrer eierskapet til sykehusene. Og makt utøves ved å påvirke andre aktørers ideer, ønsker, selvoppfatning, forståelse av hva som er etisk akseptabelt eller politisk legitimt.

Maktutøvelse hviler gjerne på en styrkeposisjon eller fordel for den ene parten. Det kan være autoritet som følger av en stilling, personlige overtalelsesevner, økonomiske ressurser, kunnskaper, våpenmakt, estetisk fremtreden, språklige konvensjoner, eller overleverte ideer. Dette er maktens ressurser. For at makten skal bli virksom, må den også settes i verk: overtalelsen må skje, truslen kommuniseres eller rammebetingelsen settes opp slik at den faktisk påvirker andres handlinger.

Vi antar at aktører som utøver makt ikke er viljeløse marionetter, men har en hensikt med det de gjør. Hensikter kan selvsagt være kompliserte ting. I strafferetten skilles det f.eks. mellom overlegg, forsett og uaktsomthet. I organisasjoner blir hensikter ofte ikke kommunisert direkte, fordi underordnede ser det som sin oppgave å konkretisere hva de overordnede ønsker de skal gjøre. Det skjer også bare unntaksvis at hensikter blir fullt ut satt ut i livet. Utilsiktede virkninger oppstår nesten alltid fordi handlingsfeltet er uoversiktlig, hensiktene er uklare, aktører bekjemper hverandre, eller fordi det blir umulig for alle å oppnå sine mål samtidig. På den annen side kan aktører få gjennomslag for sine interesser ved ren flaks, uten at det skyldes at de utøvde makt.

Den første maktutredningen ble kritisert for å ha et snevert maktbegrep. Teorien omfattet blant annet ikke kommunikasjon, legitimitet, identitet, overtalelse og idémakt. Alle disse vier vi betydelig oppmerksomhet. Likevel kan Søbye skrive at maktbegrepet defineres "så strengt at det nesten ikke skulle være behov for en maktutredning." Men slik er det altså ikke.

Av Fredrik Engelstad og Øyvind Østerud
Publisert 25. nov. 2010 13:52 - Sist endret 5. nov. 2013 11:27