Den offentlige sektor har vært preget av omlegging til mer konkurranse og marked de siste ti årene.
- Omleggingen har på flere områder vært mislykket, og i mange tilfeller har man ikke oppnådd økonomisk effektivitet, kommenterer forsker Didrik Seip.
I Norge er det i økende grad gjort forsøk på å få konkurranse og markeder til å virke. Stikkordet "konkurranseutsetting" er en del av det politiske språket, der et sentralt ønske er å få til en mer effektiv økonomi ved hjelp av mer konkurranse. Ifølge Didrik Seip er konkurranse og marked honnørord i politikerspråket, uten at det blir stilt nok kritiske spørsmål til disse. Han mener det å bruke markeder og konkurranse som virkemiddel, er et spørsmål om hva som er hensiktsmessig.
Seip står bak den siste rapporten fra Makt- og demokratiutredningen, "Konkurranse på norsk. Norsk konkurransepolitikk 1990-2003". I rapporten ser han nærmere på omlegging til mer konkurranse og marked innen norsk offentlig sektor. En rekke samfunnsektorer blir belyst.
Dårlig håndverk
Til tross for økende bruk av konkurranse som virkemiddel,
kan man få inntrykk av at mange er misfornøyd
med den offentlige sektoren. Dette gjelder også de
delene som har fått en friere stilling.
- Forklaringen er at det i mange tilfeller faktisk er vanskelig
å få konkurranse til å virke. Norge har
noen spesielle særtrekk det må tas hensyn til.
Dessuten er det ikke til å komme bort fra at det har
vært gjort dårlig håndverk med omstillingene.
Det dårlige håndverket ligger hovedsakelig i
at man ikke har tenkt nok på hvorfor sektorene var
i det offentlige.
Ikke alltid lavere pris
Det er ikke slik at økt konkurranse alltid medfører lavere priser. Enhver som har tatt drosje i hovedstaden har opplevd dette.
- Det er få som vet hvilke drosjer som er billigst når de setter seg inn i en drosje. Her virker konkurransen veldig dårlig, i alle fall når det gjelder pris, sier Seip.
Kraftmarkedet er et område hvor omlegging til mer
konkurranse har vært betegnet som vellykket. Kraftkrisen
og de høye strømprisene sist vinter har imidlertid
ført til at flere har stilt spørsmålstegn
til om dette var så vellykket likevel.
- Det avgjørende er imidlertid om omleggingen har
gitt noen gevinster for forbrukeren. Markedet virker for
produksjon og omsetning av elektrisk kraft, men for forbrukeren
har den ikke noen særskilt positiv effekt. Forbrukeren
har ikke nytte av omleggingen, og da er det vel grunn til
å spørre om omleggingen var fornuftig.
Problemer for jernbanen
Også jernbanedriften har problemer. Forskeren hevder
at jernbanesystemet i Norge er på grensen til å
overleve. Åpningen for bussdrift parallelt med togenes
rutenett gir en form for konkurranse.
- Men konkurransen om jernbanedriften blir vanskelig å
etablere, ikke minst fordi NSB er landets største
busselskap. Eksperimentet med konkurranse i buss- og jernbanesektorene,
medfører også en reell fare for at det norske
jernbanesystemet blir redusert til et utvidet forstadsbanenett
rundt Oslo.
Spesielle norske forhold
Seip påpeker at når man skal endre på
offentlige reguleringer og styring, er det et problem at
markedet ellers ikke virker bra nok. Dette problemet er
større i Norge enn i mange andre land. - Dette skyldes
at vi er et lite land og at markedene er geografisk oppdelt
og så små at det lett blir lokale monopoler.
Det er også slik at vi i Norge ønsker, og antakelig
trenger, å ta mer hensyn til utkantstrøk hvor
det er en utfordring i det hele tatt å få til
et servicetilbud.
En grunn til at mange sektorer har vært offentlige er store faste kostnader. Det koster mest å utvikle og etablere selve tjenesten og nettverket, en ekstra bruker koster mindre.
- Samferdselsnettverk som veier, jernbane og telefoni er eksempler på dette. Ideelt burde prisene her vært lave, fordi det samfunnsøkonomisk koster så lite med mer bruk. Eventuelle nye aktører må ut med så store investeringskostnader at de brekker ryggen før de i det hele tatt er kommet i gang. Det er her vi har en situasjon som best beskrives som naturlig monopol, fordi det er bortimot umulig å få til effektiv og stabil konkurranse, sier Seip.
Bank fungerer
Ifølge rapporten fungerer markedet og konkurransen
innen bank- og kredittmarkedet.
- Her startet omleggingen tidligere. Men etter solide feiltrinn
i starten, har man nå fått mer orden på
reguleringen både nasjonalt og internasjonalt. Flere
banker- og kredittinstitusjoner bidrar til å skape
reell konkurranse. Det viktigste er imidlertid at grunnlaget
for en del av reguleringene og det offentlige eierskapet
var mer politiske og makroøkonomiske og ikke knyttet
til konkurransesituasjonen. At Kredittilsynet har relativt
stor makt hjelper kanskje også.
Imidlertid har staten redusert konkurransen innen betalingsformidling.
Ifølge Seip har DnBs oppkjøp og innlemmelse
av Postbanken og Postgiro ført til monopol for Bankenes
betalingssentral (BBS).
- Dette innebærer at forbrukerne kan velge bank, men
det er uansett den samme leverandøren som utfører
transaksjonene.