Bare uker før valget presenterer Makt- og demokratiutredningen et dypdykk i folks oppfatninger av demokratiet.
- Den gjennomsnittlige borgeren er like interessert i politikk som tidligere. Men mistilliten til politikerne og de politiske partiene er betydelig, sier maktforsker Kristin Strømsnes.
Et levende folkestyre er bygd på en forutsetning
om engasjerte og deltakende samfunnsborgere. Uten denne
interessen faller mye av demokratiets grunnlag bort. Boken
"Folkets makt" fra Makt- og demokratiutredningen
tar temperaturen på folks politiske engasjement.
- Når vi skal vurdere medborgernes makt, er det ikke
bare spørsmålet om deltakelsens omfang som
avgjør hvor alvorlig situasjonen er. I tillegg er
det avgjørende om det er store sosiale forskjeller
i den politiske deltakelsen og om det er de samme personene
som deltar overalt, slik at noen systematisk faller utenfor,
forklarer forfatter og forsker Kristin Strømsnes.
Engasjert
Den gjennomsnittlige norske medborger er interessert og
engasjert i politikk, men på andre måter enn
tidligere.
- Deltakelse i direkte aksjoner, valg av varer ut i fra
politiske hensyn og direkte kontakt med offentlige myndigheter
er blitt mer vanlig. Samtidig går færre inn
i et aktivt engasjement innenfor partier og tradisjonelle
frivillige organisasjoner. Den politiske deltakelsen har
blitt mer kortsiktig og i større grad rettet mot
enkeltsaker, opplyser Kristin Strømsnes.
Mistillit
Lav deltagelse i de politiske partiene går sammen
med en betydelig mistillit både til politikerne og
de politiske partiene. Denne mistilliten går på
tvers av tradisjonelle sosiale skiller, og man finner den
igjen langt inn i partiene selv.
- Tre av fire er helt eller delvis enige i at partiene ikke
er interessert i hva folk mener. Samtidig er fire av fem
helt eller delvis enige i at stortingsrepresentantene fort
mister kontakten med alminnelige folk, sier Strømsnes.
Ifølge forskeren er politikk i mindre grad enn tidligere
en del av dagliglivet til folk flest. Politikk er noe som
i større grad foregår sentralt og som man forholder
seg til gjennom media. Partiene er også blitt mer
like hverandre og folk føler at det er vanskelig
å se hvor skillelinjene i politikken går.
- Mistilliten retter seg ikke først og fremst mot
det representative systemet som sådan, men snarere
mot dem som fyller det - altså partiene og politikerne.
Samtidig illustrerer dette et system som er i ubalanse,
når såpass mange ikke har tillit til kjerneinstitusjonen
i det representative demokratiet. Dette er en alvorlig utfordring
for hele det politiske systemet, som ikke minst partiene
selv må ta på alvor.
By og bygd
Det å bo i tettbygd strøk øker også
den politiske interessen, mens det snarere er motsatt for
politisk deltakelse. Her er det de som bor mest spredtbygd
som i størst grad deltar - i alle fall innenfor demokratiets
representative organer.
- Frakoblingen fra det politiske er altså mer fremtredende
i tettbygde strøk, mens vi innenfor mindre lokalsamfunn
finner en mer tradisjonell tilnærming til det politiske.
En grunn til det kan også være at organisasjonstettheten
ofte er større, og at frivillige lag og organisasjoner
ofte er mer synlige og integrerte innenfor mindre lokalsamfunn,
noe som trolig også gir en spillovereffekt til partiene.
Utdanningsnivå og sosialisering avgjør
Det som mest entydig har betydning for politisk deltagelse
eller ikke er utdanningsnivå og politisk læring
i barndomshjemmet.
- De som har høy utdanning og de som vokste opp i
hjem hvor det ble diskutert politikk er både mer engasjert
i politikk, deltar mer innenfor de representative deltakelseskanalene,
deltar mer innenfor de direkte deltakelseskanalene og gir
uttrykk for større grad at politisk tillit og selvtillit,
kommenterer Strømsnes.
Små kjønnsforskjeller
Ifølge boken "Folkets makt" er kjønnsforskjellene
i den politiske deltakelsen små. Men man finner samtidig
en merkbar forskjell i kvinner og menns politiske interesse
og engasjement.
- Kjønn har betydning for hvorvidt en er interessert
i politikk og følger med i politikken. Menn er mer
interessert enn kvinner. Men kjønn har mindre betydning
for den politiske deltakelsen. Det er imidlertid en tendens
til at menn i litt større grad er aktive innenfor
de representative organene, mens kvinner i større
grad er aktive i direkte aksjoner og valg av varer ut i
fra politiske hensyn.
Det samme særtrekket finner man igjen med hensyn til alder. Middelaldrende og eldre er i større grad aktive innenfor de representative kanalene, mens de yngre i større grad er aktive i ulike former for direkte deltakelse. De direkte kanalene for deltakelse har altså preg av å være alternative til de mer representative deltakelsesformene når vi ser det i forhold til kjønn og alder, mens utdanningsnivå slår ut slik at det er de med høy utdanning som deltar mest også her.