Grunnleggende mistillit


Bare uker før valget presenterer Makt- og demokratiutredningen et dypdykk i folks oppfatninger av demokratiet.
- Den gjennomsnittlige borgeren er like interessert i politikk som tidligere. Men mistilliten til politikerne og de politiske partiene er betydelig, sier maktforsker Kristin Strømsnes.



Kristin Strømsnes

Et levende folkestyre er bygd på en forutsetning om engasjerte og deltakende samfunnsborgere. Uten denne interessen faller mye av demokratiets grunnlag bort. Boken "Folkets makt" fra Makt- og demokratiutredningen tar temperaturen på folks politiske engasjement.
- Når vi skal vurdere medborgernes makt, er det ikke bare spørsmålet om deltakelsens omfang som avgjør hvor alvorlig situasjonen er. I tillegg er det avgjørende om det er store sosiale forskjeller i den politiske deltakelsen og om det er de samme personene som deltar overalt, slik at noen systematisk faller utenfor, forklarer forfatter og forsker Kristin Strømsnes.

Engasjert
Den gjennomsnittlige norske medborger er interessert og engasjert i politikk, men på andre måter enn tidligere.
- Deltakelse i direkte aksjoner, valg av varer ut i fra politiske hensyn og direkte kontakt med offentlige myndigheter er blitt mer vanlig. Samtidig går færre inn i et aktivt engasjement innenfor partier og tradisjonelle frivillige organisasjoner. Den politiske deltakelsen har blitt mer kortsiktig og i større grad rettet mot enkeltsaker, opplyser Kristin Strømsnes.

Mistillit
Lav deltagelse i de politiske partiene går sammen med en betydelig mistillit både til politikerne og de politiske partiene. Denne mistilliten går på tvers av tradisjonelle sosiale skiller, og man finner den igjen langt inn i partiene selv.
- Tre av fire er helt eller delvis enige i at partiene ikke er interessert i hva folk mener. Samtidig er fire av fem helt eller delvis enige i at stortingsrepresentantene fort mister kontakten med alminnelige folk, sier Strømsnes.

Ifølge forskeren er politikk i mindre grad enn tidligere en del av dagliglivet til folk flest. Politikk er noe som i større grad foregår sentralt og som man forholder seg til gjennom media. Partiene er også blitt mer like hverandre og folk føler at det er vanskelig å se hvor skillelinjene i politikken går.
- Mistilliten retter seg ikke først og fremst mot det representative systemet som sådan, men snarere mot dem som fyller det - altså partiene og politikerne. Samtidig illustrerer dette et system som er i ubalanse, når såpass mange ikke har tillit til kjerneinstitusjonen i det representative demokratiet. Dette er en alvorlig utfordring for hele det politiske systemet, som ikke minst partiene selv må ta på alvor.

By og bygd
Det å bo i tettbygd strøk øker også den politiske interessen, mens det snarere er motsatt for politisk deltakelse. Her er det de som bor mest spredtbygd som i størst grad deltar - i alle fall innenfor demokratiets representative organer.
- Frakoblingen fra det politiske er altså mer fremtredende i tettbygde strøk, mens vi innenfor mindre lokalsamfunn finner en mer tradisjonell tilnærming til det politiske. En grunn til det kan også være at organisasjonstettheten ofte er større, og at frivillige lag og organisasjoner ofte er mer synlige og integrerte innenfor mindre lokalsamfunn, noe som trolig også gir en spillovereffekt til partiene.

Utdanningsnivå og sosialisering avgjør
Det som mest entydig har betydning for politisk deltagelse eller ikke er utdanningsnivå og politisk læring i barndomshjemmet.
- De som har høy utdanning og de som vokste opp i hjem hvor det ble diskutert politikk er både mer engasjert i politikk, deltar mer innenfor de representative deltakelseskanalene, deltar mer innenfor de direkte deltakelseskanalene og gir uttrykk for større grad at politisk tillit og selvtillit, kommenterer Strømsnes.

Små kjønnsforskjeller
Ifølge boken "Folkets makt" er kjønnsforskjellene i den politiske deltakelsen små. Men man finner samtidig en merkbar forskjell i kvinner og menns politiske interesse og engasjement.
- Kjønn har betydning for hvorvidt en er interessert i politikk og følger med i politikken. Menn er mer interessert enn kvinner. Men kjønn har mindre betydning for den politiske deltakelsen. Det er imidlertid en tendens til at menn i litt større grad er aktive innenfor de representative organene, mens kvinner i større grad er aktive i direkte aksjoner og valg av varer ut i fra politiske hensyn.

Det samme særtrekket finner man igjen med hensyn til alder. Middelaldrende og eldre er i større grad aktive innenfor de representative kanalene, mens de yngre i større grad er aktive i ulike former for direkte deltakelse. De direkte kanalene for deltakelse har altså preg av å være alternative til de mer representative deltakelsesformene når vi ser det i forhold til kjønn og alder, mens utdanningsnivå slår ut slik at det er de med høy utdanning som deltar mest også her.


Publisert 25. nov. 2010 13:52