Kjønnsforskjellene borte i politikken?
Det er nå små forskjeller i politisk medvirkning mellom kvinner og menn. Det viser en ny rapport fra Makt- og demokratiutredningen.
- Det økende utdanningsnivået hos kvinner har bidratt sterkt til utligningen av forskjellene, sier maktforsker og professor Willy Martinussen.

Rapporten "Folkestyre? Politisk medborgerskap i Norge den siste generasjonen" utkom i dag. Rapporten er basert på landsomfattende undersøkelser i perioden 1969 - 2001, og gir en oversikt over norske menn og kvinners deltagelse i politikken. I undersøkelsen har Willy Martinussen gitt begrepet politisk medvirkning en bred avgrensning.
- Dette er i samsvar med definisjonen av politikk i moderne samfunnsvitenskap. Den omfatter både at folk holder seg informert om det som skjer i styre og stell, diskuterer politikk i hverdagslivet, søker å påvirke beslutninger gjennom henvendelser, aksjoner og organisasjoner, og deltar i partienes forskjellige aktiviteter.
Tydelige forskjeller
Forskningen på 70-tallet var entydig med tanke på
kjønnsforskjellene i politikken. Det var tydelige
forskjeller i forhold til politisk medvirkning - i kvinnenes
disfavør, og kvinner var til dels betydelig mer politisk
likegyldige og avmektige enn menn.
- Men allerede da så vi tendensene til det som er
nåværende status. I takt med økende utdanningsnivå
og endret sosial posisjon, forsvant også kjønnsforskjellene
med hensyn til politisk medvirkning, sier Martinussen.
Kraftig endring
Utdanningsnivået blant kvinner har økt kraftig
de siste 30-40 årene. Økningen har vært
så stor at yngre kvinner har tatt igjen sine jevnaldrende
menn, og nå gått litt forbi dem i andelen som
tar høyere utdanning.
- Den generelle politiske interessen øker markert
med økende utdanning både for kvinner og menn.
Andre sentrale årsaker er likestillingspolitikken
og kvinnenes økte deltagelse i lønnsarbeidslivet.
Her finner vi altså hovedårsakene til utjevningen,
sammen med kvinnebevegelsens innsats i 1970-årene.
Følelsen av å kunne påvirke politiske
avgjørelser er avhengig av utdanningsnivået
en har. På det laveste utdanningsnivået ligger
kvinners medvirkning under menns.
- På det høyere utdanningsnivået er imidlertid
kvinner mer aktive enn menn. Når det gjelder politisk
arbeid gjennom organisasjonene ligger kvinner over menn
også på de midlere utdanningsnivåene,
påpeker Martinussen. Han understreker imidlertid at
kjønnsforskjellene er små.
De konkrete eksemplene på Martinussens funn i dagens
politiske bilde er mange.
- Et tegn er kvinneandelen i Regjeringen som har økt
markert i mitt 30-års perspektiv. Et annet er kvinnenes
inntog i ledende posisjoner i organisasjonssamfunnet. Men
økt deltagelse betyr ikke nødvendigvis likhet
i hvilke saker kvinner og menn er opptatt av, eller likhet
i hvordan de utøver sine politiske oppgaver, understreker
han.
Sosial klasse avgjør aktivitet
Samtidig som kjønnsforskjellene nesten er visket
ut, er ulikhetene i politisk medvirkning mellom de sosiale
lagene like store nå som for over tretti år
siden.
- Det henger sammen med at politisk aktivitet krever personlige
ressurser, som utdanning og tilknytning til sosiale nettverk
i organisasjonssamfunnet. Dette skaper interesse for politikk
og selvtillit, slik tilfellet også var for en mannsalder
siden.
Fagbevegelsens rolle som motivator for folks politiske
medvirkning er også endret.
- Tilhørighet til Arbeiderpartiet og LO er ikke lengre
en klar ressurs for folk i lavere sosiale lag. Tidligere
virket medlemskap i disse organisasjonene mobiliserende
i forhold til politisk aktivitet, sier Willy Martinussen.