Ingvild Reymert

• Reymert, Ingvild S (2020). Bibliometrics in academic recruitment: A screening tool rather than a game changer. Minerva.  ISSN 0026-4695. . doi: 10.1007/s11024-020-09419-0 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This paper investigates the use of metrics to recruit professors for academic positions. We analyzed confidential reports with candidate evaluations in economics, sociology, physics, and informatics at the University of Oslo between 2000 and 2017. These unique data enabled us to explore how metrics were applied in these evaluations in relation to other assessment criteria. Despite being important evaluation criteria, metrics were seldom the most salient criteria in candidate evaluations. Moreover, metrics were applied chiefly as a screening tool to decrease the number of eligible candidates and not as a replacement for peer review. Contrary to the literature suggesting an escalation of metrics, we foremost detected stable assessment practices with only a modestly increased reliance on metrics. In addition, the use of metrics proved strongly dependent on disciplines where the disciplines applied metrics corresponding to their evaluation cultures. These robust evaluation practices provide an empirical example of how core university processes are chiefly characterized by path-dependency mechanisms, and only moderately by isomorphism. Additionally, the disciplinary-dependent spread of metrics offers a theoretical illustration of how travelling standards such as metrics are not only diffused but rather translated to fit the local context, resulting in heterogeneity and context-dependent spread.

• Reymert, Ingvild S; Jungblut, Jens Patrick Wilhelm & Borlaug, Siri Brorstad (2020). Are evaluative cultures national or global? A cross-national study on evaluative cultures in academic recruitment processes in Europe. Higher Education.  ISSN 0018-1560. . doi: 10.1007/s10734-020-00659-3 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Studies on academic recruitment processes have demonstrated that universities evaluate candidates for research positions using multiple criteria. However, most studies on preferences regarding evaluative criteria in recruitment processes focus on a single country, while cross-country studies are rare. Additionally, though studies have documented how fields evaluate candidates differently, those differences have not been deeply explored, thus creating a need for further inquiry. This paper aims to address this gap and investigates whether academics in two fields across five European countries prefer the same criteria to evaluate candidates for academic positions. The analysis is based on recent survey data drawn from academics in economics and physics in Denmark, the Netherlands, Norway, Sweden, and the UK. Our results show that the academic fields have different evaluative cultures and that researchers from different fields prefer specific criteria when assessing candidates. We also found that these field-specific preferences were to some extent mediated through national frameworks such as funding systems.

• Frølich, Nicoline; Trondal, Jarle; Caspersen, Joakim & Reymert, Ingvild S (2019). Reformer i UH-sektoren. Det muliges kunst, I: Jon Paschen Knudsen & Torunn Lauvdal (red.),  Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202632571.  Kapittel 3.  s 75 - 98 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Public sector reform tends to harbour competing ambitions, problems and solutions. Reforms in higher education policy are no exception. They are often multi-faceted phenomena, partly because higher education institutions are complex organizations with wide-ranging expectations and demands from a variety of stakeholders. This chapter argues that higher education institutions cannot ‘organize away’ competing objectives, but rather aim to create organizational designs which help complex institutions to live with complex reforms. The chapter examines the ‘Structural Reform’ in Norwegian higher education and how higher education institutions responded. Launched in April 2015, it resulted in a large-scale organizational redesign of the higher education landscape through merger processes between university colleges as well as between universities and university colleges. As with other reforms in higher education, the Structural Reform focused on several desirable but competing objectives such as high- quality education and research, regional development and world leading academic environments. 

• Kyvik, Svein & Reymert, Ingvild (2017). Research collaboration in groups and networks: differences across academic fields. Scientometrics.  ISSN 0138-9130.  113(2), s 951- 967 . doi: 10.1007/s11192-017-2497-5 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The purpose of this paper is to give a macro-picture of collaboration in research groups and networks across all academic fields in Norwegian research universities, and to examine the relative importance of membership in groups and networks for individual publication output. To our knowledge, this is a new approach, which may provide valuable information on collaborative patterns in a particular national system, but of clear relevance to other national university systems. At the system level, conducting research in groups and networks are equally important, but there are large differences between academic fields. The research group is clearly most important in the field of medicine and health, while undertaking research in an international network is most important in the natural sciences. Membership in a research group and active participation in international networks are likely to enhance publication productivity and the quality of research.

• Frølich, Nicoline; Trondal, Jarle; Caspersen, Joakim & Reymert, Ingvild (2016). Managing mergers – governancing institutional integration. Tertiary Education and Management.  ISSN 1358-3883.  22(3), s 231- 248 . doi: 10.1080/13583883.2016.1196235 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Despite striking similarities, the adoption and implementation of policy shifts regarding higher education governance vary considerably across the globe, suggesting a mixed picture of diversification and isomorphism both within and across national higher education systems. By unpacking one particular structural reform process, this paper focuses on mergers as both a governance tool and a governance result in higher education. The paper analyzes the strategic decisions taken by Norwegian higher education institutions during 2014 in the light of a proposed national reform to merge institutions in order to enhance quality in higher education. The empirical basis of the paper consists of analyses of the commissioned self-evaluations of the higher education institutions, and the strategic choices and dilemmas they expressed. The process can be seen as organizational engineering in the sense that it emerges from the selfevaluation process, but is also subject to governancing on the part of the ministry.

• Thune, Taran Mari; Reymert, Ingvild; Gulbrandsen, Magnus & Aamodt, Per O (2016). Universities and external engagement activities: Particular profiles for particular universities?. Science and Public Policy.  ISSN 0302-3427.  43(6), s 774- 786 . doi: 10.1093/scipol/scw019 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We use a multilevel regression approach on a complex combined dataset including a survey of 4,400 Norwegian academics and detailed data on the 31 higher education institutions in which they are employed. The aim is to test whether university-level characteristics matter for participation in different kinds of external engagement, when we also control for the influence of individual- and discipline-level factors. We find that university-level variables explain few of the differences in external engagement among academic staff in general.

• Vabø, Agnete; Alvsvåg, Aina; Kyvik, Svein & Reymert, Ingvild S (2016). The establishment of formal research groups in higher education institutions. Nordic Journal of Studies in Educational Policy.  ISSN 2002-0317.  (2-3), s 1- 12 . doi: 10.3402/nstep.v2.33896 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores the significance for academic staff members of research groups established and formalised as part of research strategies at university faculties. It also explores the levels of participation and stresses the importance of such group-related activities with regard to the level of participation, perceived impact on research quality and researcher training. The study is based on data from a survey and in-depth interviews with academic staff at Norwegian universities as well as document reviews. It provides evidence that formalised research groups can have a positive effect on the quality of individual research as well as researcher training. The study reveals significant differences between fields of science with regard to the importance of such groups for research activities and quality. Nevertheless, it finds that they contribute to more institution-based research, and also in subjects and qualifications where the research has primarily been conducted on an individual basis, such as in the humanities. These groups cannot simply be understood as a legitimating device for scientific communities due to changing funding and steering criteria; rather they manifest themselves as modes of academic work serving as a supplement to, rather than substitute for, other forms of cooperation.

• Aardal, Bernt; Reymert, Ingvild Stakkevold & Otterbekk, Stine Renate (2010). Trenden er brutt - færre skifter parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  ISSN 0801-7603.  (2), s 24- 32

Se alle arbeider i Cristin

• Reymert, Ingvild S (2020). How important are bibliometrics in academic recruitment processes?. Vis sammendrag

  In a newly published paper in Minerva I have analyzed confidential reports from professor recruitments in four disciplines at the University of Oslo. In the paper I show how bibliometrics are used as a screening tool and not as a replacement for more traditional qualitative evaluation of candidates.

• Reymert, Ingvild S (2020). Tellekanter som sorteringsverktøy. morgenbladet.no.
• Reymert, Ingvild S (2019). Is the Metrics Tide Exaggerated?.
• Reymert, Ingvild S (2019). Is the Metrics Tide Exaggerated?.
• Reymert, Ingvild S; Jungblut, Jens & Borlaug, Siri Brorstad (2019). National or global standards? A cross-national study on assessment criteria in academic recruitment processes in Europe.
• Tellmann, Silje Maria; Ulvestad, Marte E. S.; Reymert, Ingvild S; Gunnes, Hebe & Larsen, Even Hellan (2019). Karriere og arbeidsvilkår i norsk akademia : Resultater fra en survey blant vitenskapelig ansatte. NIFU-rapport. 2. Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler og forskningsinstitutter opplever noen sentrale aspekter ved egen arbeidssituasjon og oppgaver, karrierestruktur og organisering og styring i egen forskningsinstitusjon. Spørreundersøkelsen er gjennomført blant vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren. Den gir således ikke et utenfrablikk, men gir uttrykk for de ansattes egne vurderinger av disse forholdene. Undersøkelsen inngår i en internasjonal spørreundersøkelse under navnet APIKS (Academic Profession In a Knowledge Society) som er sendt til vitenskapelig ansatte i 30 land i løpet av 2018. Samme internasjonale undersøkelse, med til dels samme spørsmål, ble gjennomført i Norge av NIFU for 10 år siden, den gang under navnet CAP (Changing Academic Profession).

• Frølich, Nicoline; Wendt, Kaja Kathrine; Reymert, Ingvild S; Tellmann, Silje Maria; Elken, Mari; Kyvik, Svein; Vabø, Agnete & Larsen, Even Hellan (2018). Academic career structures in Europe : Perspectives from Norway, Denmark, Sweden, Finland, the Netherlands, Austria and the UK. NIFU-rapport. 4. Vis sammendrag

  The higher education sector is increasingly important to society and national economies. Recruitment to academic positions, academic career prospects, and working conditions are critical issues in this regard. Importantly, academic career structures are characterised by different principles for organising academic careers which show distinct national variations. Currently the Norwegian academic career system is under discussion and the Ministry of Education and Research has appointed an expert committee (the Underdal committee) to consider the strengths and weaknesses of the Norwegian academic career system, whether changes are necessary, and to provide recommendations for improvement.

• Reymert, Ingvild S (2018). Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
• Reymert, Ingvild S (2018). Ensidig rekruttering skyver ut uortodokse forskere. Forskerforum.no.
• Reymert, Ingvild S (2018). Fagskoler.
• Reymert, Ingvild S (2018). Hvor blir det av postdoktorene?.
• Reymert, Ingvild S (2018). Quality in recruitment processes.
• Reymert, Ingvild S (2018). Quality in recruitment processes.
• Reymert, Ingvild S (2018). Quality in recruitment processes.
• Reymert, Ingvild S; Tveit, Mari Sundli; Bakke, Anne Helene & Strisland, Jonas (2018, 14. mars). Hvor blir det av kvinnene?. [Internett].  Studentsnakk / Podcast Norsk studentorganiasjon.
• Støren, Liv Anne; Nesje, Kjersti; Salvanes, Kari Vea; Arnesen, Clara Åse & Reymert, Ingvild S (2018). Kompetanseutnyttelse blant mastere to–tre år etter eksamen : Resultater fra Spesialkandidatundersøkelsen 2017. NIFU-rapport. 2. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse blant personer som fullførte en mastergrad eller tilsvarende i 2014. De var utdannet i humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juss, økonomisk-administrative og naturvitenskapelige og tekniske fag. Undersøkelsen ble foretatt vinteren/våren 2017, og kartlegger arbeidsmarkedssituasjonen to–tre år etter fullført utdanning. Hovedformål er å belyse hvordan kompetansen til relativt nyutdannede mastere blir benyttet i arbeidslivet. Dette blir belyst gjennom flere innfallsvinkler. Vi ser på omfang på mistilpasning (arbeidsledighet, irrelevant arbeid og undersysselsetting), samt en rekke ulike indikatorer på hvordan kandidatene selv vurderer utdanningens kvalitet og relevans i lys av den erfaringen de har fått i løpet av de første årene i arbeidslivet.

• Høst, Håkon & Reymert, Ingvild (2017). Modeller for fagopplæring for voksne innvandrere. NIFU Arbeidsnotat. 3.
• Reymert, Ingvild (2017). Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans.
• Reymert, Ingvild S (2017). Akademisk frihet i instituttsektoren.
• Reymert, Ingvild S (2017). Arbeidsgiverundersøkelser.
• Reymert, Ingvild S (2017). Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
• Reymert, Ingvild S (2017). Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
• Reymert, Ingvild S (2017). Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger.
• Reymert, Ingvild S (2017). Modeller for fagopplæring for voksne innvandrere.
• Reymert, Ingvild S & Aamodt, Per O (2017). Graduate’s and employer survey.
• Reymert, Ingvild S & Kyvik, Svein (2017). Research collaboration in groups and networks. Differences across academic fields.
• Reymert, Ingvild S & Thune, Taran Mari (2017). Jack of all trades.
• Reymert, Ingvild; Nesje, Kjersti & Thune, Taran Mari (2017). Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger. NIFU-rapport. 10. Vis sammendrag

  Hensikten med rapporten er å gi et oppdatert bilde av hvordan det er å være doktorgradskandidat i Norge våren 2017, og sammenlikne utviklingen over tid. Målet er å gi alle dem som jobber for å planlegge, gjennomføre eller følge opp norsk forskeropplæring, et oppdatert og representativt kunnskapsgrunnlag om målgruppen

• Elken, Mari; Frølich, Nicoline & Reymert, Ingvild (2016). Steering approaches in higher education: Comparing Norway, Sweden, Finland, the Netherlands and UK (England. NIFU-rapport. 35. Vis sammendrag

  This report was commissioned by the Danish Ministry of Higher Education and Science and examines steering approaches in five European countries in light of recent trends in higher education governance and steering.

• Hovdhaugen, Elisabeth; Aamodt, Per O; Reymert, Ingvild & Stensaker, Bjørn (2016). Indikatorer på kvalitet i høyere utdanning. NIFU Arbeidsnotat. 3.
• Hovdhaugen, Elisabeth & Reymert, Ingvild (2016). More focused on studying? Differences in time spent studying between students who work and students who do not..
• Reymert, Ingvild (2016). Hva er studiekvalitet?. Ledelse og Teknikk.  (5), s 22- 23
• Reymert, Ingvild (2016). Hvordan ser arbeidslivet på kandidater fra UiO?.
• Reymert, Ingvild (2016). Kvalitet – hva er det? Og hva vet vi?.
• Reymert, Ingvild (2016). Kvalitet – hva er det? Og hva vet vi?.
• Reymert, Ingvild (2016). Overgang til arbeidslivet.
• Reymert, Ingvild (2016). Utdanner vi den kompetansen Norge trenger?.
• Reymert, Ingvild; Aamodt, Per O; Børing, Pål & Næss, Terje (2016). Hvordan ser arbeidslivet på kandidater fra Universitetet i Oslo? Resultater fra en undersøkelse i et utvalg virksomheter i 2016. NIFU-rapport. 38. Vis sammendrag

  På oppdrag fra Universitetet i Oslo (UiO) har NIFU gjennomført en undersøkelse blant et utvalg arbeidsgivere for å finne ut hvem som ansetter kandidater fra UiO eller andre læresteder, og hvorfor. Undersøkelsen belyser også hvilke kandidatgrupper som ansettes, og hvordan virksomhetene vurderer deres kvalifikasjoner. Formålet med undersøkelsen er blant annet å framskaffe informasjon til bruk i rekruttering av nye studenter, i informasjonsarbeid og karriereveiledning overfor studentene og som grunnlag for å forbedre UiOs utdanningskvalitet.

• Reymert, Ingvild; Hjellbrekke, Johannes & Frølich, Nicoline (2016). Is the landscape changing? A study of the changes in the Norwegian higher education sector..
• Stensaker, Bjørn; Vabø, Agnete & Reymert, Ingvild (2016). Evaluering av ordningen med fakultets- og instituttstyrer ved Universitetet i Stavanger. NIFU-rapport. 7.
• Stensaker, Bjørn; Vabø, Agnete & Reymert, Ingvild (2016). Organisasjonsstrukturen ved Universitetet i Stavanger – synspunkter fra de ansatte. NIFU Arbeidsnotat. 5.
• Støren, Liv Anne; Salvanes, Kari Vea; Reymert, Ingvild; Arnesen, Clara Åse & Wiers-Jenssen, Jannecke (2016). Kandidatundersøkelsen 2015: I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen?. NIFU-rapport. 17.
• Frølich, Nicoline; Trondal, Jarle; Caspersen, Joakim & Reymert, Ingvild (2015). Managing mergers - governing Institutional integration.
• Hovdhaugen, Elisabeth & Reymert, Ingvild (2015). More focused on studying? Differences in time spent studying between students that work and students that do not.
• Kyvik, Svein; Reymert, Ingvild; Vabø, Agnete & Alvsvåg, Aina (2015). Forskergrupper i universitets- og høgskolesektoren. NIFU Arbeidsnotat. 2.
• Reymert, Ingvild; Hjellbrekke, Johannes; Aamodt, Per O & Frølich, Nicoline (2015). Skillelinjer i universitets- og høgskolesektoren: Et eksplorerende notat. NIFU Arbeidsnotat. 13.
• Waagene, Erica & Reymert, Ingvild Stakkevold (2015). Metodenotat: Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til fast vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 – Revidert og utvidet utgave. NIFU Arbeidsnotat. 1.
• Aardal, Bernt; Berglund, Frode & Reymert, Ingvild S (2011). Valgundersøkelse 2009. Dokumentasjonsrapport.
• Reymert, Ingvild Stakkevold (2011). Høyrepopulister uten kvinneappell: Hvorfor færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier i Europa.
• Reymert, Ingvild Stakkevold (2011). Høyrepopulistiske partier uten dametekke. Samtiden.  ISSN 0036-3928.  3

Se alle arbeider i Cristin