Årsplan for Institutt for statsvitenskap 2013 - 2015

Årsplanen for Institutt for statsvitenskap (ISV) angir strategien for instituttets langsiktige utvikling, prioriterte målsettinger og tiltak som skal bidra til å realisere disse målsettingene. Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet. Den skal bidra til å sette den enkelte ansattes arbeid inn i en større sammenheng og fungere som en felles ramme for instituttets aktiviteter. Planen gir også et bilde av instituttets virksomhet utad.

Årsplanen er treårig, men revideres årlig. Årsplanen er basert på SV-fakultetets treårige rullerende plan samt UiOs Strategi 2020. I tråd med disse er planen organisert i fire deler:

1. Forskning - “Et grensesprengende universitet”

2. Utdanning - “Læringsuniversitetet”

3. Formidling - “Et samfunnsengasjert universitet”

4. Organisasjon og arbeidsmiljø - “Det gode og handlekraftige universitet”

 

 

 

Forskning - “Et grensesprengende universitet”

Bakgrunn:

Institutt for statsvitenskap har 32 faste og 16 midlertidig vitenskapelige stillinger. Vitenskapelig publisering er den viktigste form for formidling av forskning.  I 2011 hadde instituttets ansatte 118 vitenskapelige publikasjoner registrert i NSDs database for statistikk om høyere utdanning - DBH. Over tid viser statistikken at samtlige fast vitenskapelige ansatte publiserer. Instituttets ansatte leder og deltar i felles forskningsprosjekter med partnere i Norge og internasjonalt. Omtrent tretti prosent av instituttets forskningsrelaterte utgifter er eksternfinansiert.

Mål:

Institutt for statsvitenskap skal være det beste statsvitenskapelige miljøet i Norden, både når det gjelder disiplinær bredde og forskningsmessig kvalitet.

Instituttets ansatte skal forskningsmessig hevde seg på et høyt internasjonalt nivå samtidig som instituttet som helhet skal gi forskningsbasert undervisning innenfor alle statsvitenskapens hovedområder. Instituttets ledelse skal sørge for hensiktsmessig balanse mellom disse målsettingene, noe som tilsier visse begrensninger på rommet for forskningsmessig konsentrasjon og spissing.

 

Instituttet skal hegne om den enkelte forskers frihet til valg av forskningsemner og metodebruk (jf. § 1-5 om faglig frihet og ansvar i universitets- og høyskoleloven). ISV vil sikre den enkelte medarbeiders mulighet for konsentrasjon om egen forskning.

Instituttet vil styrke den enkelte medarbeiders mulighet for å inngå i forskningssamarbeid med kolleger ved instituttet, ansatte ved andre enheter ved UiO og forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, særlig internasjonalt.

Tiltak:

Forenkle de administrative rutinene for bruk av driftsmidler.

Forsterke småforskmidlene med egne midler dersom det viser at småforskbevilgningen fra fakultetet ikke strekker til for å finansiere alle gode søknader.

Etablere strategisk forskningssamarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Stimulere til dannelsen av flere forskergrupper ved instituttet gjennom bruk av småforsk-midler.

Styrke tirsdagsseminaret som midtpunkt for faglig diskusjon og dannelsen av felles faglig identitet.

Delta i UiOs tverrfakultære satsninger gjennom en videreføring av lederskapet for Demokratiprogrammet.

Styrke administrativ og faglig støtte ved utarbeidelse av søknader til eksternt finansiert forskning.

Samordne planlegging av faglig bidrag opp mot grunnlovsjubileet i 2014 med Demokratiprogrammet.

Kartlegge og synliggjøre de ansattes deltakelse i internasjonale forskningssamarbeid.

Søke om å få avholde ECPR General Conference eller Joint Sessions of Workhops.

 

Utdanning - “Læringsuniversitetet”

Bakgrunn:

Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i åtte studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i statsvitenskap, Europastudier (EU), internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap, samt et forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1500 studenter ved instituttet.

Mål:

Institutt for statsvitenskap skal ha faglig og pedagogisk kvalitet på alle våre studietilbud på nivå med de beste læringsuniversiteter i verden.

Instituttet skal gi studenter på alle nivåer et studietilbud som dekker alle hovedområdene innen den statsvitenskapelige disiplinen.

Instituttet skal delta i utvikling av gode flerfaglige studietilbud hvor studiet av politikk har en naturlig plass.

Instituttet skal tilby undervisning av høy kvalitet med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige kandidater gode muligheter for en fagrelevant yrkeskarriere etter studiene.

Instituttet skal sikre god ressursstyring og ressursutnyttelse i all undervisning.

Instituttet skal ha et godt utbygd tilbud av engelskspråklige kurs for innreisende studenter.

Tiltak:

Gjennomgå sammensetningen av emnene i 90-gruppen på BA-programmet i statsvitenskap.

Gjennomgå organiseringen av skriveopplæringen på BA-programmene ved instituttet.

Gjennomgå dagens ordning med  ‘trøsterunde’ på skriftlige eksamener med tanke på å kartlegge alternative måter å oppklare uklarheter i oppgaveteksten på.

Fortsette arbeidet med å gjøre både norsk og engelsk pensum tilgjengelig i elektronisk form.

Fullføre den administrative samkjøringen av masterprogrammet i Peace and Conflict Studies (PECOS) og masterprogrammet i statsvitenskap for å sikre gode administrative rutiner og likere vilkår for begge programmene, samt redusere sårbarheten ved permisjoner og sykefravær.

Synliggjøre innreisende masterstudenters mulighet for faglig fordypning i freds- og konfliktrelaterte emner.

Ikke tilby masteremner der færre enn fem studenter avla eksamen forrige gang emnet ble gitt uten at emnet omarbeides vesentlig.

Søke om midler fra NORHED for å utvikle undervisningssamarbeid med universiteter i India og Indonesia.

Utvikle undervisningstilbud på masternivå med klar relevans for arbeid i norsk og internasjonal forvaltning.

 

Spesielt om forskerutdanningen

Mål:

Institutt for statsvitenskap har som mål at våre ph.d.-kandidater har god progresjon gjennom studiene, skriver avhandlinger som kan inngå som en betydningsfull del av faglitteraturen og har mulighet for en forskerkarriere etter disputas.

Tiltak

Integrere ph.d.-programmet i Felles Studentsystem/StudentWeb.

Gjeninnføre internasjonaliseringsstipend for instituttets stipendiater med inntil 150.000 kr totalt per år.

Innføre nytt kurs for ph.d.-kandidater om forskerrollen.

Utvikle og gjennomføre tiltak som knytter eksterne ph.d.-studenter tettere til instituttet.

Videreutvikle oppstarts- og oppfølgingsaktiviteter for ISVs stipendiater.

Videreutvikle den nasjonale forskerskolen «Research School in Peace and Conflict» i samarbeid med PRIO og NTNU.

Styrke ph.d.-veiledningen gjennom å arrangere veiledersamlinger.

 

 

Formidling - “Et samfunnsengasjert universitet”

Bakgrunn:

Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet. Politiske saker fyller en stor del av den daglige medieoppmerksomheten. Ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed etterspurt som kommentatorer og intervjuobjekter i media. Dette stiller krav til edruelighet i forhold til forskerrollen.

Mål:

Formidling av forskningsresultater overfor andre enn forskerkolleger og studenter skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen for alle ansatte ved ISV.

Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, overfor norske politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private aktører.

Tiltak:

Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning i media og annen offentlighet.

Tilby medietreningskurs til ansatte som ønsker det.

Skape større oppmerksomhet om ISVs forskningspublisering på instituttets nettside.

Utvikle en omforent holdning i staben om gode prinsipper for forskeres medieopptreden.

Bidra til utviklingen av en positiv ISV- og UiO-identitet i norsk offentlighet.

 

Organisasjon og arbeidsmiljø - “Det gode og handlekraftige universitet”

Bakgrunn:

Institutt for statsvitenskap har en stor og sammensatt studieportefølje. Det er nærmest ubegrenset hvor mye ressurser som kan brukes på mer og bedre undervisningsvirksomhet. Samfunnsvitenskapelig forskning skjer i økende grad i større prosjekter. God forskning og undervisning krever gode administrative støttefunksjoner.

Mål:

Institutt for statsvitenskap skal ha en god organisasjon, der både administrativt og vitenskapelig ansatte, studenter og besøkende trives, utvikles og får inspirasjon.

Instituttet skal ha en effektiv organisering for studieadministrasjon og forskningsstøtte.

Tiltak:

Opprettholde jevnlige stabsmøter for å bedre informasjonsflyten mellom instituttets vedtaksorganer og de ansatte.

Styrke lederoppfølgingen ved oppstart og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter.

Styrke administrativ forskningsstøtte, særlig innen økonomistyring av eksternt finansierte prosjekter.

Oppfordre ansatte til å delta på kompetansehevende kurs innenfor både administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og forskningsformidling.

 

 

 
Publisert 15. feb. 2013 09:52