Aktuelle saker - Side 9

Publisert 3. juli 2014 12:48

Den 9 juli är det presidentval i Indonesien – en av de gryende ekonomiska stormakterna, det största muslimska landet och den tredje största demokratin bakom Indien och USA. Vad handlar valet om och hur hållbara är framstegen?

Publisert 9. nov. 2013 12:42

Med 18,7 prosent av stemmene og 47 mandat er den populistiske nykomaren ANO den eigentlege vinnaren av parlamentsvalet i Tsjekkia i oktober. Sosialdemokratane (ČSSD) er framleis størst, men har gjort sitt dårlegaste val sidan 1992, og treng støtte frå minst to andre parti for å danne regjering. Den største taparen er Borgarlegdemokratisk parti (ODS), som hadde statsministeren fram til juni, men som nå er redusert til eit miniparti i parlamentet.

Publisert 19. nov. 2012 15:38

Valget 6. november medførte ingen større endringer i de politiske organene. Obama er gjenvalgt som president og Kongressen har omtrent lik sammensetning som i forrige periode. En klimalov er derfor fortsatt lite aktuell politikk i USA. Snarere vil den nå gjenvalgte Obama-administrasjonen følge opp med utslippsreguleringer som kan gjennomføres innenfor det eksisterende lovverket.

Publisert 1. juni 2012 17:00

Trenger fattige land et sterkt autoritært lederskap for å skape utvikling? Nei - snarere tvert imot. Nyere forskning viser at demokratiet har en rekke økonomiske fortrinn over autoritære styreformer, skriver Carl Henrik Knutsen.

Publisert 14. mai 2012 09:30

"I Hellas er ytterfløyene styrket. I Frankrike har den nyvalgte presidenten krevd en reforhandling av finanspakten, til tysk protest. Dilemmaet er at mindre innstramming innebærer høyere gjeld. Det kan ende med et kompromiss som ingen egentlig er tilfreds med", skriver Øyvind Østerud.

Publisert 13. mars 2012 14:45

Med 44,4 prosent av stemmene og 83 av 150 mandat er sosialdemokratane Smer-SD den suverene vinnaren av parlamentsvalet i Slovakia. Den store taparen er statsminister Iveta Radičovás parti Slovakisk demokratisk og kristen union (SDKÚ-DS). Det går dermed mot regjeringsskifte.

Publisert 23. feb. 2012 14:19

Skottlands selvstendighetstrang næres av romantiske ideer om nasjonen og av strategiske blundere fra eliten i London, skriver postdoktor Øivind Bratberg.

Publisert 7. sep. 2011 12:59

Resultatene fra skolevalget gir vanligvis intet godt bilde på hvor store eller små partiene blir på valgdagen. Men det er ofte en god indikator på hvilken retning den politiske vinden blåser.

Publisert 2. sep. 2011 10:42

Norge er som kjent veldig flinke til å gjøre det EU ber om. Medlemsland derimot sniker seg ofte unna uten altfor store konsekvenser. Nå viser forskning at kontroversielle EU-forslag blir implementert dårlig eller for sent fordi det er uenighet mellom medlemslandene.

Publisert 29. aug. 2011 12:31

Mange har uttrykt et ønske om høyere valgdeltakelse som svar på terrorhendelsene 22. juli. Særlig håper man at de unge finner veien til stemmelokalet på valgdagen 12. september. For å realisere det er det viktig med tydelige politiske forskjeller.

Publisert 14. juni 2011 20:16

Selv om H har gått opp og Frp ned på meningsmålingene siden valget i 2009, er det ikke sant at H og Frp vokser på bekostning av hverandre. Ser vi de siste 14 årene under ett, er det snarere slik at disse partiene sakte, men sikkert har styrket sin posisjon. Meningsmålingshistorikken viser imidlertid også at samlet oppslutning om høyresiden er mye høyere på meningsmålinger enn ved valg – særlig gjelder dette for Frp.

Publisert 29. mai 2011 15:29

"Det er ingen grunn til kritikk av bruken av luftmakt i Libya med mindre man vil lempe på kravet om hensyn til sivile", skriver professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary.

Publisert 26. mai 2011 15:53

Lokalvalgene i England og regionalvalgene i Skottland og Wales 5. mai var et prov på hvor mislikt Liberaldemokratene (Lib Dems) er for øyeblikket. Hos skottene ble oppslutningen halvert. Den eneste reelle muligheten for partiet er å henge på flåten og håpe på smulere farvann.

Publisert 25. mai 2011 10:28

I koalisjonen med SPD fra 2005 hadde Merkel vunnet respekt gjennom en nøkternt avveiende stil. Men etter skiftet fra displinerte sosialdemokrater til urokråka Westerwelle som regjeringspartner, måtte jernhanskene frem. Så kom Fukushima, og Merkel syntes nå fortvilet å kjøre i revers. Hva var skjedd?