"Ti bud" for Kristelig Folkepartis landsmøter

Påsken – den viktigste kristne høytiden – er over for i år. Og mens mange nordmenn har glemt hva palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag egentlig handler om, er det neppe slik for de politikerne som ankommer Trondheim førstkommende torsdag for å delta på Krfs landsmøte. Kulturelle karakteristika ved Krfs landsmøter tyder nemlig på at den kristne identiteten fortsatt stikker dypt hos delegatene.

KrFs 1. mai feiring på Skjeberg Folkehøgskole i Sarpsborg kommune. Foto: Michael Holmen

Kristenkulturell identitetsbygging

Til tross for strid om kristendommens betydning for Krfs politikk og debatt om den såkalte bekjennelsesparagrafen, er det fortsatt slik partiforsker Jo Saglie observerte på begynnelsen av 2000-tallet: På Krfs landsmøter er ”framfor alt partiets kristelige særpreg åpenbart” (min kursivering). Men hva betyr dette i praksis? Hvordan skiller Krfs landsmøte seg fra de andre partiene? Her er de "ti bud" for Krfs landsmøter (i all hovedsak med eksempler fra 2009 hvor jeg deltok som observatør).

1)    Du skal begynne dagen med moralsk refleksjon og ettertanke. Hos Krf starter hver dag på landsmøtet med ”Ord for dagen”.

2)    Du skal synge kristne sanger... For to år siden ble landsmøtet åpnet av en kjærlighetssang hvis tekst er skrevet av Gabriel Scott, sønn av sognepresten i Grimstad på slutten av 1800-tallet. Partiets identitet ble dessuten forsterket av salmevisen Fiskerens morgensang med tekst og melodi av visesangerne Jens Gundersen og Kåre Siem.

3)    ... inkludert partiets egen vise ’Ta vare på livet’. Denne sangen passer naturligvis godt sammen med Krfs brennende engasjement for bistand og fattigdomsproblematikk:

Vi følger et kall, kall om å øke og gi
den hellige arven vi eier
Det står som et mål for vårt folk og parti
- et motto for kamp og for seier:
TA VARE, TA VARE PÅ LIVET!

4)    Du skal gå på kveldsgudstjeneste i løpet av landsmøtet (eller i det minste besøke en kirke).I tillegg stikker KrF seg ut med at det er satt av tid til kveldsgudstjeneste (noe som blant gjør at KrF tar sjansen på å begynne forhandlingene én time tidligere enn for eksempel på FrPs landsmøter). I år ser det ikke ut til være noen kveldsgudstjeneste på programmet, men i følge programmet er ”... det mulighet for å se og oppleve Nidarosdomen klokken 13:30” på lørdag.

5)    Du skal rekke den ordinære gudstjenesten på søndag. Siste dag – søndag – er alltid lagt opp slik at delegatene rekker den ordinære søndagsgudstjenesten kl 11.00. Også i år har Krf lagt inn informasjon om gudstjenestemulighetene i programmet slik at delegatene skal slippe å bekymre seg: ”Søndag klokken 11:00 er det mulighet for å delta på gudstjeneste i en av byens menigheter”, heter det i kjøreplanen.

6)    Du skal ikke nyte eller servere alkohol. Festmiddagen hos Krf blir (som oftest) gjennomført uten alkohol i tråd med partiets avholdstradisjon. Konsekvensen av dette er imidlertid at det tar svært kort tid før de fleste journalister har forlatt middagen og inntatt baren i stedet. Noen pressefolk går dessuten enda lenger: Dagens Næringsliv (5. mai 2009) f.eks. meddelte ironisk på lederplass i etterkant av festen at den alkoholfrie middagen innebar at ”pressefriheten er truet”.

7)    Du skal la deg underholde av dikt og fortellinger basert på det kristne budskap. Under selve middagen i 2009 fikk vi høre taler både fra tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, og fra prest og foredragsholder Karsten Isachsen. Innholdet i talen fra Isachsen var som skreddersydd for delegatene: Her var uskyldig humor og opplesning fra boken Såkorn fra himmelen som inneholder et utvalg av Kristus egne ord hentet fra evangeliene.

8)    Du skal la deg underholde selv om det eneste kristne ved innslaget er artistens personlige tro. Under landsmøtemiddagen i 2009 ble vi også servert en minikonsert av Venneslajenta og popsangeren Maria Arredondo, artisten som ble oppdaget etter å ha sunget i frikirken i hjembygda. Arredondo var kanskje et litt moderne men samtidig trygt valg av partiledelsen. Hun er tross alt kristen og ambassadør for Strømmestiftelsen. Særlig Kjell Ingolf Ropstad var fornøyd denne gangen: ”Fantastisk stemme. Selv var jeg jo så heldig at jeg ledet festen, og dermed fikk mulighet til å gi blomster og få noen klemmer... :)”, blogget KrFU-lederen i etterkant av Arredondos opptreden.

9)    Du skal bidra til at partiet viser sitt nærvær i byen hvor landsmøtet finner sted.  Siden Krf har ganske god tid med sine fire dager, blir det satt av tid til et utendørsarrangement midt i sentrum av den byen landsmøtet finner sted. I fjor i Kristiansand, i år i Trondheim. Krf er dermed det ett av få partier som markerer landsmøtedelegatenes tilstedværelse i byen. I forfjor var det bare SV og MDG som gjorde det samme. At Krf viste seg i byen i forfjor er kanskje ikke så rart ettersom stemningen måtte bli god. Er det en landsdel hvor Krf står relativt sterkt er det jo nettopp på Sørlandet. Vest-Agder-delegasjonen er, tross fylkets størrelse, faktisk den tredje største på Krfs landsmøte, bare forbigått av de folkerike fylkene Hordaland og Rogaland. Partiets tilstelning hadde derfor neppe fungert like godt i f.eks. Oslo, men da først og fremst med tanke på talene, for kulturinnslagene med rapping og visesang om miljøutfordringene var fengende og lett å like.

10)    Du skal leve som du preker.Tradisjonens betydning og viktighet er ofte en rettesnor når Krf utvikler praktisk politikk. Tall fra 2009 tyder på at dette også gjelder delegatenes egen bakgrunn og livssituasjon. Partiet har nest høyest andel delegater som er medlem av samme parti som sin far. I 2009 gjaldt dette litt over 1/3 av delegatene. Men også i Krf slipper tradisjonen taket: i 1985 hadde halvparten av delegatene hatt en far i samme parti. Tradisjonelle familiekonstellasjoner er en annen av fanesakene til Krf: mor, far og barn – og foreldrene skal naturligvis være gift. Det er derfor kanskje ikke så overraskende at partiet har størst andel gifte blant sine delegater. (De som har lest denne bloggen tidligere vil f.eks. huske at individualistiske Venstre hadde flest single landsmøtedelegater av alle stortingspartiene). Kanskje vil dette endre seg nå som partiet for første gang velger en ugift person (Knut Arild Hareide) som partileder. Tiden vil vise. På ett område er det imidlertid manglende sammenheng mellom liv og lære i Krf. Både SV, SP og Ap ser overraskende ut til å ha flere delegater fra ideelle organisasjoner enn Krf, selv om sistnevnte har denne ”sektoren” som en av sine hovedsatsninger. Hos Krf kommer "bare" rundt 15 % fra slike organisasjoner, mens hele 57 % er fra offentlig sektor - en andel som bare overgås av 'offentlig sektor-partiet' SV. Resten av delegatene - dvs 28 % - kommer fra privat sektor.  

Selv om bekjennelsesparagrafen skulle forsvinne denne helgen, og den nye lederen Knut Arild Hareide skulle dra partiet i en kristendemokratisk retning, tipper jeg disse "ti budene" vil prege Krfs landsmøter også i tiden fremover. 

Følg med på denne bloggen for å få neste innlegg om norske partiers landsmøter. Neste parti ut er Høyre som har landsmøte 6-8.mai i Oslo.

Emneord: kristendemokratisk, Norge, Kristelige Folkeparti Av Anders Ravik Jupskås
Publisert 26. apr. 2011 18:33 - Sist endret 19. nov. 2012 21:17