Disputas: Johanna Strikwerda

M.A. Johanna Strikwerda ved ARENA Senter for europaforskning og Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Integration in the European Union’s field of defence and security

Prøveforelesning

Sted: Auditorium 14, Domus Bibliotheca

kl. 10:15 - 11:00

Tema: Explaining European integration today: similarities and differences between policy fields

Disputas

Sted: Auditorium 14, Domus Bibliotheca

kl. 13:15 - 16:00

 

Bedømmelseskomité:

Disputasleder:

Veileder:

 

Integrasjon i EU's forsvars- og sikkerhetspolitikk?

I en ny doktorgradsavhandling utfordrer Johanna Strikwerda fra ARENA Senter for europaforskning etablerte sannheter om EU’s forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Politikkområdet forstås gjerne som mellomstatlig, fordi forsvar og sikkerhet er alt for viktig til at en stat frivillig gir fra seg suverenitet og kontroll.Så hvorfor har EUs medlemsland gjennom EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) likevel valgt å akseptere og underlegge seg initiativer fra en supranasjonal institusjon som EU-kommisjonen?

For å finne svaret har Strikwerda forsket på tre forsvars- og sikkerhetspolitiske saker i EU:

1. forhandlingene om EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (2009/81/EC),

2. implementeringen av det samme direktivet, og

3. opprettelsen av et eget EU-budsjett for å finansiere forskning i den europeiske forsvarsindustrien. 

Strikwerda har fokusert særlig på Storbritannia, Frankrike, Sverige, Nederland, Finland og Tyskland. Dette er land som først var svært skeptiske til EUs initiativer, men som til slutt endte opp med å støtte dem likevel.

Forskningen viser at etablerte teorier om hvordan medlemsland følger egeninteresse og kost-nytte-beregninger ikke har tilstrekkelig forklaringskraft. Medlemsland aksepterte også initiativene fordi deres identitet som medlemmer av unionen skapte en forpliktelse til å følge eksisterende regler.

Forskningen viser hvor viktig det er at EU-kommisjonens initiativer ble utarbeidet og fremforhandlet i lys av eksisterende lover og forskrifter, noe som gjorde at medlemsstatene følte seg forpliktet til å følge eksisterende normer, også innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Avhandlingen har også kastet lys over nye og viktige forsvarspolitiske aktører som vi tidligere visste lite om, særlig nasjonale tjenestemenn sin rolle i EUs beslutningsprosesser. Samlet bidrar disse funnene til å øke vår forståelse av europeisk integrasjon, på et viktig politikkområde som i dag preges av store endringer og at europeiske stater blir stadig tettere integrert.

 

Publisert 16. jan. 2019 11:18 - Sist endret 22. jan. 2019 13:37