Disputas: Øyvind Bugge Solheim

Master i statsvitenskap Øyvind Bugge Solheim ved Institutt for samfunnsforskning og Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Terrorism and Attitudes Toward Out-groups: A Political Perspective

Foto: Institutt for samfunnsforskning

Prøveforelesning

Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus

Kl. 10:15 - 11:00

Tema: The impact of exogenous shocks on political attitudes and values

Disputas

Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus

Kl. 13:15 - 16:00

 

Bedømmelseskomité:

Disputasleder:

Veiledere:

 

Gjør terrorangrep at folk blir negative til minoriteter?

Mediedekningen og den offentlige reaksjonen på terrorangrep er avgjørende for hvilke konsekvenser angrepene får for befolkningens holdning til minoriteter. Det viser Øyvind Bugge Solheim i sin ferske doktoravhandling. 

Terrorangrep får ofte massiv dekning i mediene. Tidligere forskning har vist at islamistiske terrorangrep leder til mer negative holdninger til minoriteter – og redusert støtte til innvandring. Dette har blitt tolket som en konsekvens av trusselen fra terrorisme.

Samtidig gir terrorangrep svært lite informasjon om terroristenes målsetninger, og det er store forskjeller i hvordan angrep blir dekket i media og omtalt av sentrale politikere. Mediene og politikere blir helt sentrale i å fortolke og gi befolkningen en forståelse av terrorangrep. I en ny doktoravhandling viser Solheim at dette har betydning for hvordan befolkningen reagerer. 

Reaksjonene til media og politikere etter et terrorangrep har betydning for hvilke konsekvenser et angrep får i et samfunn

I kjølvannet av terrorangrep i Europa har vi blitt vitne til ulike budskap fra politikere og i mediedekningen: På den ene siden har vi sett tilfeller hvor terror blir møtt med vektlegging av toleranse og økt åpenhet, på den andre siden har trusselen fra innvandring blitt vektlagt. Hvordan angrepene blir omtalt kan ha stor betydning for hvilke konsekvenser angrep får for folks synspunkter. Solheim viser hvordan mediedekningen og politikeres omtale av terrorangrepene påvirket befolkningens reaksjon på 22. juli-angrepene i Norge og på angrepene på Charlie Hebdo og Hyper Cacher-butikken i Paris i 2015.

Etter angrepene på Charlie Hebdo økte motstanden mot innvandring utenfor Frankrike, men ikke blant franskmenn.

Den franske reaksjonen i både media og blant politikere understreket tolerante, franske verdier i møte med terrorhandlingene. Dette kan som følge ha gjort at folk i Frankrike reagerte annerledes enn folk i andre land.

Publisert 15. mars 2019 09:44 - Sist endret 15. mars 2019 09:44