Disputas: Johanne D. Saltnes

M.A. Johanne D. Saltnes ved ARENA Senter for europaforskning og Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Norm collision in the European Union’s external policies. EU development policy revisited

Foto: Tron Trondal, UiO

Prøveforelesning

Sted: Gamle festsal, Domus Academica

Kl. 12:15 - 13:00

Tema: Can the EU effectively address current challenges to its development policy?

Disputas

Sted: Gamle festsal, Domus Academica

Kl. 14:15 - 17:00

 

Bedømmelseskomité


Disputasleder:


Veiledere:

 

EUs utviklingspolitikk sett med nye øyne

Hva som kjennetegner EUs utenriks- og utviklingspolitikk, er en pågående debatt. EU har forpliktet seg til å føre en verdiforankret utenrikspolitikk, bl.a. ved å fremme menneske-rettigheter, men disse verdiene blir ikke fulgt konsekvent. Årsaken antas ofte å være at når EUs interesser kolliderer med verdier så prioriteres egeninteressen. I en fersk doktoravhandling utfordrer Johanne Døhlie Saltnes denne antakelsen og argumenterer for å gå vekk fra analyser som setter normer og interesser opp mot hverandre.

På samme måte som egeninteresser kommer i forskjellige former og kan konkurrere med hverandre, kan politiske beslutningstakere konfronteres med ulike og konkurrerende normer som peker dem i forskjellige retninger.

Et sentralt funn i avhandlingen er at konkurrerende normer kan forklare at verdibaserte mål ikke følges konsekvent. Et annet funn er at det er en metodisk utvelgelses-bias i litteraturen om EUs bruk av sanksjoner som har ført til at interesse-baserte forklaringer blir for mye vektlagt.

Saltnes har blant annet forsket på hvorfor EU ved en rekke anledninger det siste tiåret har valgt å ikke innføre sanksjoner mot Rwandas menneskerettighetsbrudd. Forskningen hennes påviser at beslutningstakere i EU kom i en situasjon der hensynet til menneskerettigheter samt frie og rettferdige valg kolliderte med den antatt negative effekten sanksjoner kunne få på den sosiale og økonomiske utviklingen i Rwanda.

Den viktigste årsaken til at EU ikke sanksjonerte var dermed ikke knyttet til EUs egeninteresse, men heller at EU måtte velge mellom kolliderende verdibaserte hensyn.

Saltnes har også forsket på hvorfor såkalt ‘likesinnede’ medlemsland har vært nølende med å delta i EUs felles politikk om koordinering av donorland, til tross for slik donorkoordinering er et eksplisitt mål for disse landene i multilateral sammenheng. Hun påviser at skepsisen var knyttet til uenighet med andre medlemsland om innholdet i politikkforslaget, særlig rundt prinsippet om mottagerlands eierskap. Eierskap innebærer at mottagerland gis ansvar og frihet til å formulere sine egne fattigdomsstrategier.

Skepsisen til EUs politikkforslag kan forklares med at landene var uenige om normative prinsipper for utformingen av politikken, mer enn det var snakk om egeninteresse for å opprettholde kontroll over egen politikk.

 

Men hvordan kan vi forklare landenes forpliktelse til å følge normer? Saltnes foreslår å studere fenomenet videre ved å trekke på konseptet ‘kommunikativ rasjonalitet’ der aktører gjennom utveksling av argumenter vurderer gyldigheten av normative påstander og bestemmer hvorvidt og hvordan ulike verdibaserte mål følges opp.

Publisert 14. mars 2019 15:49 - Sist endret 25. mars 2019 16:17