Disputas: Andreas Kokkvoll Tveit

Master i statsvitenskap Andreas Kokkvoll Tveit ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Deadlines and Commitments: The Effectiveness of and Compliance with Agreements on Air Pollution in Europe

Bilde av Andreas Kokkvoll Tveit

Foto: UiO 

Prøveforelesning

Sted: Forsamlingssalen, Harald Schjelderups hus - benytt inngang 1

Kl. 10:15 - 11:00

Tema: Generalizability in the Study of International Compliance: Challenges and Possibilities 

Disputas

Sted: Forsamlingssalen, Harald Schjelderups hus - benytt inngang 1

Kl. 13:15 - 16:00

 

Bedømmelseskomité:

Disputasleder:

Veileder:

EU-samarbeid gir mest utslippsreduksjon

Andreas Kokkvoll Tveits ferske doktorgrad viser at EU har lyktes langt bedre i å redusere utslipp av nitrogenoksider (NOx) enn FN har gjort. Utslippsreduksjonene kan skyldes at EU kombinerer straff og økonomiske insentiver med kapasitetsbygging og annen støtte til medlemslandene.

Det overordnede temaet for Kokkvoll Tveits avhandling er hva som får stater til å overholde internasjonale miljøavtaler, og hvordan miljøregimer kan utformes slik at de er mest mulig effektive.

Et av de viktigste funnene i avhandlingen er at en serie EU-direktiv har vært svært effektive når det gjelder å redusere utslipp av nitrogenoksider (NOx). Samtidig viser avhandlingen at Sofia-protokollen – en FN-avtale som også har NOx-reduksjon som mål – ikke hadde noen effekt på utslippene.

Tidligere forskning har hevdet at Sofia-protokollen ga betydelige utslippskutt. Kokkvoll Tveits analyser viser derimot at denne utslippsreduksjonen i stedet skyldes en serie EU-direktiver.

Avhandlingen viser videre at når stater varierer i evne og vilje til å samarbeide, bør internasjonale avtaler kombinere «harde» og «myke» virkemidler. Kokkvoll Tveit argumenterer for at EUs kombinasjon av slike virkemidler kan være en grunn til at EU lykkes med å kutte utslipp. Harde virkemidler, for eksempel sanksjoner og økonomiske insentiver, kan få uvillige stater til å samarbeide. Myke virkemidler, for eksempel teknisk assistanse eller kapasitetsbygging, kan få stater med lav evne til politikkgjennomføring til å samarbeide.

Et annet viktig funn er at internasjonalt miljøsamarbeid kan være effektivt også uten sanksjoner eller andre tvangsmekanismer. Til tross for at Norge ikke hadde noen klar egeninteresse av denne politikken, innførte Norge i 2007 en kraftfull politikkpakke for NOx-reduksjon.

Dette er viktig fordi det er akkurat denne typen ikke-egennyttig adferd som trengs for at internasjonalt samarbeid uten tvangsmekanismer skal fungere.

 

 

 

 

Publisert 13. aug. 2019 16:05 - Sist endret 19. aug. 2019 11:21