Disputas: Solveig Hillesund

Master i statsvitenskap Solveig Hillesund ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Choosing Targets and Tactics: How Horizontal Inequality Spurs Conflict

Bildet kan inneholde: Hår, Ansikt, Øyenbryn, Panne, Hake.

Prøveforelesning

Sted: Auditorium 7, Eilert Sundts hus

Kl. 10:15 - 11:00

Tema: Choosing from the Menu of Mobilization: How inequalities affect contentious collective action

Disputas

Sted: Auditorium 7, Eilert Sundts hus

Kl. 13:15 - 16:00

 

Bedømmelseskomité:

Disputasleder:

Veileder:

Etniske konflikter trenger ikke å føre til vold

Solveig Hillesund utfordrer, i sin ferske doktorgradsavhandling, den etablerte forestillingen om at konflikter som springer ut av sosioøkonomisk og politisk ulikhet mellom etniske grupper nesten alltid utkjempes med vold.

Eksisterende forskning har for det meste argumentert for at ikke-voldelige strategier ikke benyttes av slike grupper, da de krever en type allianser på tvers av samfunnslag og -grupper som etnisk ulikhet gir dårlig grunnlag for å bygge.

I kontrast til dette viser Hillesund at enkelte politisk marginaliserte grupper har større sannsynlighet for å velge ikke-voldelige metoder enn vold for å protestere og kjempe for endring.

Dette gjelder etniske grupper som er sosioøkonomisk godt stilt. Funnet stammer fra en analyse av 267 etniske grupper over hele verden i perioden 1986 til 2006, som også viser at grupper som er både politisk og økonomisk marginaliserte er tilbøyelige til å ty til vold som eskalerer til borgerkrig.

Denne forskjellen i strategi kan henge sammen med forskjeller i økonomisk innflytelse. Grupper som er politisk marginaliserte men sosioøkonomisk godt stilt er viktigere for sine lands økonomi enn økonomisk marginaliserte grupper. Dette kan de utnytte i ikke-voldelige protestbevegelser, for eksempel ved å velge streik som pressmiddel.

Etniske grupper som er økonomisk marginaliserte, men ikke mangler politisk makt, er også tilbøyelige til å ty til vold, men Hillesunds statistiske analyse av 155 etniske grupper i Afrika fra 1991 til 2009 tyder på at denne volden er av en mindre organisert karakter, og ofte rettet mot andre etniske grupper heller enn mot statsapparatet.

En mulig forklaring er at gruppenes ledere mangler insentiver til å utfordre det statsapparatet de selv er en del av, men ser gjennom fingrene med at enkelte medlemmer søker lokal omfordeling ved å angripe nabogrupper, for eksempel for å stjele kveg.

Hillesunds avhandling peker i retning av en politikk som prioriterer å heve levestandarden til etniske grupper som er både sosioøkonomisk og politisk marginaliserte, ettersom disse har størst sannsynlighet for å ende i borgerkrig. Deretter følger grupper som er økonomisk marginaliserte, men ikke mangler politisk makt. Politisk inkludering kan også være en viktig målsetting. Den bør imidlertid begrunnes med andre hensyn enn å redusere etnisk vold, som menneskerettigheter, og kombineres med tiltak for å bedre marginaliserte gruppers sosioøkonomiske posisjon.

Publisert 3. juni 2019 13:07 - Sist endret 12. juni 2019 14:06