Disputas: Saira Basit
Master i asiatiske og afrikanske studier Saira Basit ved Forsvarets høgskole/Institutt for forsvarsstudier og Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Transnational militancy and conflictual interstate orders in Asia: Cooperation in the midst of conflict in Iran–Pakistan, China–Pakistan, and India–Myanmar relations
Foto: Natalia Pipkina
Prøveforelesning
Sted: Forsamlingssalen, Harald Schjelderups hus
Kl. 10:15 - 11:00
Tema: Armed conflict: theoretical debates
Disputas
Sted: Forsamlingssalen, Harald Schjelderups hus
Kl. 13:15 - 16:00
Bedømmelseskomité:
- Professor Dr. Kristin M. Bakke, University College London
- Professor Dr. Conrad Schetter, Bonn International Center for Conversion
- Førsteamanuensis Francesca Refsum Jensenius, Universitetet i Oslo
Disputasleder:
Veileder:
- Research professor Kristian Berg Harpviken, Peace Research Institute Oslo (PRIO)
- Professor Øyvind Østerud, Universitetet i Oslo
Terrorisme, væpnet konflikt og samarbeid i Asia
Hvordan påvirker terrorist- og separatistgrupper nabostatsrelasjoner hvor den ene staten huser gruppen, og den andre blir truet av den? Relasjonene mellom henholdsvis Iran–Pakistan, Kina–Pakistan og India–Myanmar har i mange år vært preget av ikke-statlige militante grupper som søker tilflukt i det ene landet, og angriper mål i det andre.
I fire forskningsartikler undersøker Basit hvordan disse statene har håndtert problematikken. For å forstå betingelsene for når samarbeid mellom stater kan oppstå i slike konfliktfylte situasjoner, utvikler Basit et rammeverk om såkalte conflictual interstate orders. Hun kaster lys over at oppmerksomheten som gis til hvilke strategier som virker eller ikke i bekjempelse av militante grupper fjerner fokuset fra hvordan stater faktisk håndterer dem over tid.
Et sentralt funn i avhandlingen er at til tross for økt konfliktnivå, velger staten som blir angrepet av de militante gruppene ofte å reagere med en kombinasjon av straff og samarbeidstiltak ovenfor vertsstaten.
Dette gjelder selv når forholdet mellom statene er ambivalent, eller til og med dårlig. På samme måte er ikke et velfungerende naboforhold oppskriften på et godt samarbeid om å bekjempe terrorister eller separatister.
Statene må ville samarbeide på grunn av overordnede interesser: sikkerhet, økonomi, eller forholdet til mektige tredjeparter.
Et annet funn som åpner for videre debatt er at ikke-statlige militante grupper har begrenset påvirkningskraft på sikkerhetsdimensjonen i et mellomstatlig forhold. Det er de to involverte statenes reaksjoner ovenfor hverandre som faktisk avgjør. Når det gjelder økonomiske relasjoner, derimot, kan militante angrep frarøve muligheten for suksess.