Disputas: Alexander Vadala

M.A. Alexander Vadala ved institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Pastoral Vulnerability in Ethiopia: The Case of the Afar.

Bilde av Alexander Vadala
Foto: Monumental Arts

Prøveforelesning

Sted: Gamle festsal, Domus Academica

kl. 10:15 - 11:00

Tema: Why do hunger and famine still occur in Africa and what can be done about it?

Disputas

Sted: Gamle festsal, Domus Academica

kl. 13:15 - 16:00

Bedømmelseskomité

Disputasleder

Veiledere

 

Hvorfor er pastoralister i Etiopia sårbare for å bli rammet av hungersnød?

Pastoralistene i Etiopia er en nomadisk gjeterminoritet som i stadig økende grad er sårbare for hungersnød. I sin ferske doktoravhandling presenterer Alexander Vadala verdifull informasjon om pastoralistenes sårbarhet i en rik analyse av pastorale samfunn i Afar-regionen i Etiopia.

Mange tidligere studier av sårbarhet har fokusert på forholdet mellom demokrati og hungersnød. Studiene har antydet at demokratier har sikkerhetsmekanismer som forhindrer slike katastrofer. Vadalas avhandling bidrar til å videreutvikle denne hypotesen, og undersøker andre politiske faktorer som kan forklare pastoralistenes sårbarhet. Studien har hovedsakelig fokusert på alternative konseptualiseringer av demokrati, forholdet mellom staten og samfunnet, omfordeling av ressurser, samt statens rolle innen utvikling og sosial beskyttelse. 

Ifølge Vadala er miljøkatastrofer og fattigdom viktige forklaringsfaktorer, men politiske faktorer spiller en avgjørende rolle i å forklare pastoralistenes sårbarhet for å bli rammet av hungersnød.

Vadala hevder at myndighetene ofte ikke tar hensyn til pastoralistenes behov for tilgang på landområder. I tillegg har økonomisk politikk bidratt til å undergrave pastoralistenes inntektskilder. Blant annet førte senkningen av priser for å motvirke inflasjon indirekte til at husdyrprisene sank. Videre har etiopiske myndigheter innført et forbud mot salthandel - en viktig inntektskilde for mange pastoralister, da saltproduksjon påvirkes lite av tørke.

Etiopiske myndigheter anerkjenner formelt sett pastoralistenes tradisjonelle ledelsesstrukturer. Samtidig undergraves de lokale ledernes betydning, og mange ledere har blitt fanget i et patron-klient forhold med staten. Noen ledere promoterer også statens interesse på bekostning av pastoralistenes interesser.

Pastoralistene har i gjengjeld vanskeligheter med å stole på myndighetene.

Situasjonen forverres ytterligere av myndighetenes ufordelaktige oppfatning av pastoralistene, da deres bidrag til den nasjonale økonomien ikke alltid er like tydelig. Disse oppfatningene legger igjen føringer for hvordan myndighetene forholder seg til utfordringer i pastorale områder. Til tross for implementering av velferdsprogrammer, så forhindrer politiske faktorer en meningsfylt reduksjon av sårbarheten blant pastoralistene. 

Funnene i denne casestudien krever en endring i hvordan internasjonale og humanitære organisasjoner foretar sine sårbarhetsanalyser, sett i lys av at mange organisasjoner sjelden tar politiske faktorer i betraktning i sine vurderinger.

Dersom man tar hensyn til de politiske faktorene, vil man på et tidlig tidspunkt kunne gjenkjenne tegnene på hungersnød og bidra til forebygging. 

Studien vil derfor være av særlig interesse for de som arbeider innenfor humanitær bistand og internasjonal utvikling. 

 

 

Publisert 3. okt. 2017 11:24 - Sist endret 9. jan. 2019 16:15