Disputas: Tom Røseth

Cand.Polit. Tom Røseth ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Russia’s response to China’s rise: Moscow’s partnership policies toward Beijing in the military domain, on energy and in the Arctic.

Bilde av Tom Røseth
Foto: Håvard Madsbakken, Forsvaret

Prøveforelesning

Sted: Stallen i Professorboligen

kl. 10:15 - 11:00

Tema: What do Russia-China relations tell about the relative strength of basic IR theories? 

Disputas

Sted: Stallen i Professorboligen

kl. 13:15 - 16:00

Bedømmelseskomité

Disputasleder

Veiledere

 

Hvordan håndterer Russland et mektigere Kina?

Tom Røseths ferske doktoravhandling viser at Russland ser både økonomisk og politisk gevinst ved økt samarbeid med Kina. Selv om Moskva har et ambivalent forhold til Beijing så anses ikke Kina som en umiddelbar trussel. Røseth finner at Russland utfører en Kina-politikk som samsvarer med et strategisk partnerskap – et bredt økonomisk og politisk samarbeid som ivaretar en fleksibel utenriks- og sikkerhetspolitikk for begge.

Som følge av et anstrengt forhold til Vesten grunnet situasjonen i Ukraina har Moskvas fokus på mulighetene i Asia, og spesielt Kina, økt ytterligere. I relasjonen med Beijing fremhever Moskva nå samarbeid, samtidig som konfliktområder og usikkerhet tones ned.

Røseths avhandling tar for seg tre viktige politikkområder i Russlands samarbeid med Kina; militært, energi og Arktis. Røseth finner at Russlands Kina-politikk innenfor de to viktigste politikkområdene, militært og energi, har gått fra pragmatisk til strategisk. Noe som innbefatter betydelig samarbeid innen de to sektorene. Omfattende energiavtaler og handel av avanserte våpensystemer representerer økt tillitt landene imellom. Samtidig eksponeres Russland for risiko, og viser at Moskva antar at Kina ikke vil utnytte Russlands utsatte posisjon. Samarbeidet innenfor det tredje politikkområdet, Arktis, er imidlertid mer lunkent og pragmatisk – med et Russland sensitiv ovenfor suverenitetsproblematikk og sikkerhet. Totalt sett, så viser energi- og militærsamarbeidet imidlertid at Moskva ønsker et strategisk partnerskap med Kina.

Gjennom militært samarbeid og eksport bidrar Russland til å styrke Kina ovenfor USA, samtidig som forholdet øker Moskvas muligheter til global innflytelse. Landene får ryggen fri til å fokusere på andre problemområder, Russland i Vest og Kina henimot sine maritime ambisjoner regionalt i Asia.

Likevel, begge har sterkere økonomiske bånd til Vesten, og samspillet innehar klare interessemotsetninger – derfor er en militær allianse lite sannsynlig.

Moskvas vending mot Kina kan ikke erstatte Russlands relasjon til Vesten, men er et viktig tillegg med betydelige avtaler som vil bestå også etter en eventuell normalisering av forholdet med Vesten. Russland vil i tiden fremover bli eksponert for økt Kinesisk innflytelse innenfor nevnte politikkområder, men også militær og økonomisk risiko dersom det gode forholdet skulle opphøre.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert 12. des. 2017 10:06 - Sist endret 9. jan. 2019 16:16