Disputas: Silje Synnøve Lyder Hermansen

Master i statsvitenskap Silje Synnøve Lyder Hermansen ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. : Choosing Agents: Members of the European Parliament and their Political Organizations Seen through Report Allocation.

Prøveforelesning

Sted: Gamle festsal, Domus Academica

kl. 10:15 - 11:00

Tema for prøveforelesning: Under which conditions are elections most likely to result in the representation of citizens?

Disputas

Sted: Gamle festsal, Domus Academica

kl. 13:15 - 16:00

Bedømmelseskomité

Disputasleder

Veileder

Hvilke lovgivere ønsker partiene i Europaparlamentet?

Silje Synnøve Lyders Hermansens avhandling tar for seg partipolitisk organisering i Europaparlamentet og dens innvirkning på representantenes karrieremuligheter.

I Europaparlamentet blir det parlamentariske arbeidet organisert via politiske grupperinger i flere land, uten en overordnet struktur. Hermansen ser på de utfordringene representantene til Europaparlamentet stilles ovenfor med to partiorganisasjoner både nasjonalt og på EU-nivå.

Avhandlingen viser at gruppeledere i Europaparlamentet er viktige kunnskapsleverandører for partiets valgkomiteer. Annen forskning viser at i valgsystemer hvor partier har mindre innflytelse over hvem som blir valgt, er effekten av parlamentarisk arbeid minimal. Vi kan anta at velgere ikke har informasjon om hvordan innflytelse blir vektlagt hos parlamentarikerne. Denne mangelen på informasjon kan være et demokratisk problem.

Av kapasitetshensyn blir lovforslag i Europaparlamentet delegert til en saksordfører som samler informasjon, forhandler konsensus og foreslår endringer på vegne av sin komité. Saksordføreren er en sentral aktør når lover behandles, men hvorfor ble akkurat denne personen valgt? Og hvilke muligheter har saksordføreren til gjenvalg?

Gruppelederne i Europaparlamentet delegerer saksordførerskap med kunnskapsinnhenting for øye. De er klar over at parlamentarikere følger sin egen agenda, samtidig som de ønsker å bruke saksordførerens kompetanse til å forme politikken i partiets retning. Gruppelederne foretrekker spesialister framfor generalister, og erfarne EU-politikere framfor nyankomne. Likevel er ikke lang fartstid ensidig positivt. En svært erfaren saksordfører har større mulighet til å føre partiet bak lyset og lede politikken i sin egen retning. Derfor avtar den positive effekten av erfaring etter at et medlem har vært valgt i to perioder. Dette kan kompenseres for med høy grad av partilojalitet fra saksordføreren, og gruppelederen får dermed mindre å frykte.

I litteraturen om Europaparlamentet har det lenge vært en antakelse at representanters parlamentariske arbeid ikke har konsekvenser for mulighetene deres til gjenvalg. Hermansen finner tvert imot at partier vektlegger om parlamentarikerne tidligere har oppnådd viktige posisjoner.

For å oppnå innflytelse reserveres de øverste plassene på nominasjonslistene til kandidater partiet tror vil oppnå sterke posisjoner. Effekten av innflytelse avhenger av hvor sikre partiet var på en kandidats evner allerede første gang kandidaten ble valgt. Derfor er det viktigere for nyankomne og for dem som så vidt slapp igjennom nåløyet, å vise at de duger enn for kandidater med lang fartstid. Det samme gjelder for kvinnelige representanter som er valgt inn gjennom kvoteordninger. De har mer å vinne på godt parlamentarisk arbeid.

Publisert 23. feb. 2017 18:04 - Sist endret 9. jan. 2019 16:14