Disputas: Tatjana Stankovic

Master i statsvitenskap Tatjana Stankovic ved Institutt for statsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Conflict Bargaining Outcomes: Efficiency, Distribution, and Stability

Foto: Jack Skarsjø

Tid og sted for prøveforelesning

Mandag 25. januar 2016 kl. 10.15 - 11.00, Forsamlingssalen, Harald Schjelderups hus'

Tittel: Do peace agreements have to be ‘fair’ in order to secure Peace?

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Han Dorussen, University of Essex
  • Andreopponent: Førsteamanuensis Burcu Savun, University of Pittsburgh
  • Tredje medlem: Professor Scott Gates, UiO

Leder av disputas

Professor emeritus Per Kristen Mydske

Veileder

  • Professor Jon Hovi, UiO

Hva bestemmer utfallet av konfliktforhandlinger?

En lang rekke interessekonflikter foregår rundt om på kloden – konflikter om territorium, om regjeringsmakt og om naturressurser. Noen konflikter utvikler seg til krig, mens andre blir løst uten våpenbruk. Hva avgjør om partene vil bruke vold for å løse en konflikt, og under hvilke omstendigheter kan man forvente at partene vil nå en fredelig løsning? Hvis partene enes om en fredsavtale, hva avgjør avtalens innhold, for eksempel fordelingen av et omstridt territorium eller av taburetter i en ny regjering der begge parter skal inngå? Og ikke minst, hva avgjør om partene vil etterleve en inngått fredsavtale?                                                        

Dette er sentrale spørsmål i Tatjana Stankovic’ doktoravhandling, som analyserer betingelser for konfliktforhandlingers utfall, herunder dette utfallets innhold og stabilitet. Avhandlingen anlegger en helhetlig tilnærming og analyserer både hvorvidt avtalens innhold påvirker om partene etterlever avtalen eller ikke, og hvordan eventuelle håndhevingsgarantier påvirker partenes fordeling av omstridte ressurser. For å utforske denne gjensidige påvirkningen av ulike aspekter av et forhandlingsutfall, benytter Stankovic spillteori til å analysere temaer som asymmetrisk krig, fredsforhandlinger i borgerkrig og fredsbyggende tiltak, herunder avvæpning og demobilisering av soldater i borgerkrig.

Et hovedfunn i avhandlingen er at håndheving påvirker forhandlinger. For eksempel vil partene i en borgerkrig ofte enes om en mer symmetrisk fordeling hvis de ikke forventer ekstern håndheving av fredsavtalen, men i stedet regner med å måtte håndheve avtalen selv. Hvis partene forventer ekstern håndheving, kan resultatet lett bli en noe skjev avtale som vil vise seg ustabil hvis og når løftet om ekstern håndheving trekkes tilbake.

Publisert 5. jan. 2016 15:24 - Sist endret 22. jan. 2016 09:08